Ronda.

Noen som vil bo på kanten???

Planen var en dag i Ronda. Grunnet motorlys på bilen og retur til flyplassen i Malaga for å bytte bil, ble dagen noe kortere enn opprinnelig tenkt. Uansett: Ronda var vel verdt turen og en vakker (og varm!) opplevelse. 

Vanligvis leser jeg meg opp på steder og mulige opplevelser før jeg reiser på tur. Denne gangen hadde jeg, av naturlige grunner, ikke hatt den muligheten. Men jeg er glad i reiser, nye opplevelser og gamle byer, så Ronda var absolutt en innertier. Og møtet med en representant for lokalbefolkningen kommer jeg til å huske lenge! Vi kom inn til gamlebyen, kjørte over den fantastisk vakre broen (med en IKKE like vakker historie!) og skulle finne en trygg plass å parkere. Det var enklere sagt enn gjort! Og vi vil jo gjerne levere tilbake en leiebil i samme stand som vi mottok den.

I en av de smale gatene i gamlebyen sto det biler parkert på den ene siden, og vi var noe usikre på om vi kunne parkere lovlig der. Mens min datter prøver å få plassert bilen innenfor skiltet, kom det en godt voksen dame ruslende med en liten hund. Hun stoppet opp, gestikulerte og snakket. Min datter har bodd en vinter på Solkysten, så hun skjønner litt spansk. Saken var den at damen tilbød oss sin parkeringsplass, hun kunne flytte sin bil! Og den bilen var tydelig "tilpasset" den parkeringsplassen hun flyttet til - for den var bulket på alle sider 😀! Trangere er det ikke mulig å få det. Og så skjønner jeg jo at et sted måtte det åpne seg noe mer plass, for hvis ikke ville verken hun eller hunden kommet seg ut av bilen!

Vi sto trygt og gratis parkert og fikk ruslet rundt og tatt gamlebyen i nærmere øyesyn. Det var mye vi ikke rakk. Men byen har vært det i lange tider, så den er forhåpentligvis fremdeles der dersom jeg skulle reise tilbake til området. Så får vi håpe at verden klarer å bremse årsakene til temperaturstigningene, slik at det fremdeles blir mulig å leve på steder som Ronda! 

Mijas Pueblo.

Oppe i fjellene over Fuengirola finnes en perle av en liten, tradisjonell, spansk by. Den hvite byen, Mijas Pueblo, er synlig fra kysten. Det er som om den "klorer seg fast" opp i fjellsiden. Veien opp er av den smale og svingende sorten, så en viss grad av samarbeidsvilje i trafikken er en forutsetning for at det skal gå bra med alle.

Opplevelsen av byen og utsikten er vel verdt turen! Vi kjørte opp relativt tidlig på dagen, så tidlig at det var mulig å finne en god parkeringsplass. Og  så ruslet vi rundt i det jeg opplevde som en by preget av ro, hvite vegger, planter og keramikk. Det var varmt, men ikke stekende hett (vi var på tur før hetebølgen) - og rett og slett vakkert!

Jeg har søkt på nettet for å finne mer at byens historie, men så langt er det meste preget av "rom til leie" og annet som skal selges. Litt info fant jeg her. 

Mijas Pueblo bød på "en snill stund" i særdeles vakre omgivelser. Så har jeg forsøkt å forestille meg hvordan det kan se ut når kvelden kommer og mørket senker seg...

Lurt trill rundt!

Fuengirola.

Smothies.

Brospenn i Fuengirola.

Gibraltar - Storbritannnia med høyrekjøring, heldigvis!

The rock. Vi kjørte gondol opp og gikk ned.

Representant for Europas eneste ville apestamme.

(og for ordens skyld, det er ikke vi som har gitt dyret mat, det var nemlig forbudt!)

Mijas -vakker, liten by langt oppi fjellsida.

Jeg fylte 60 år sist januar. Hos mine 2 voksne barn (datter i Bodø og sønn i Trondheim) fikk jeg kombinert jule-, bursdags- og morsdagsgave. Det ble presisert at det var mest bursdagsgave.

Kort fortalt besto gaven av 8 små gaveposer. I den første, som ble åpnet på julaften, var det noen reiseeffekter og beskjed om når jeg skulle fly fra nærmeste flyplass til Bodø, samt når jeg skulle være i retur. Det var også noen bokstaver som skulle gi et hint, og et kodeord for hvor jeg skulle sende løsningsordet.

Posene ble åpnet på angitte datoer utover våren og forsommeren, men på avreisedatoen hadde jeg fremdeles ikke snøring på hvor jeg skulle. Det eneste jeg kjente meg sånn noenlunde sikker på, var at vi i første omgang skulle kjøre til Trondheim. Kodeordene "roadtrip" og "barteby" kunne tyde på det.

Vel, så feil kan man ta! Jeg ble hentet på flyplassen i Bodø og innkvartert på et pyntet hotellrom i sentrum, med beskjed om at min datter og jeg skulle spise frokost sammen neste dag, og at jeg måtte være klar til å dra etter frokost. Null problem! Kofferten i bilen, fronten på bilen pekte østover mot Fauske og E6, og jeg var fremdeles sikker på at det ble E6 sørover. Det varte helt til min datter brukte rundkjøringa ved Tverrlandsbrua til å snu i, og vi plutselig var på vei tilbake til Bodø... Da ble det stille i bilen, og jeg kjente at hjernen jobbet på høygir.

Vi endte opp på flyplassen, og jeg fikk ikke være med for å sjekke inn. Kofferten ble sendt, jeg ble hentet i bilen og kom meg gjennom sikkerhetskontrollen uten å få holde mitt eget boardingkort. Og plutselig dukket også min sønn opp, og jeg fikk en totalt uventet klem bakfra...

I første omgang bar det til Gardermoen. Der fikk jeg gavepose nr. 9, den inneholdt et flightnummer. Og da kunne jeg se på tavla at destinasjonen var Malaga!

Det ble en uke på solkysten, med leid leilighet i Fuengirola, leiebil og turer rundt i området, Gibraltar inkludert. Jeg må dele opp og sortere inntrykkene, men i første omgang kommer en smakebit fra en flott uke sammen med mine.

Tusen takk for laget og turen 💓!

Reinebringen.

Enda et sommerminne fra i fjor. Min datter kom hjem en snartur tidlig i august. Noe med det første hun spurte om, var hva jeg tenkte om å gå Reinebringen dagen etter. Når sant skal sies, så hadde jeg ikke tenkt tanken, i alle fall ikke da. 

Jeg tenkte meg om, og fant ut at under forutsetning av at været holdt, så var jeg villig til å gi turen en sjanse. Det er i overkant av 270 kilometer til Reine, og vi skulle hjem igjen samme dag. Og sherpatrappen er stupbratt. Det er ikke det at selv turen opp er så lang, det er snarere det at det går RETT opp. Det har vært flere ulykker med fatalt utfall også etter at trappa kom. Før trappa ble fjellet kalt "Norges farligste turistmål". Og det er her som overalt ellers; det er en forutsetning av man bruker hodet!

Det ble en flott tur og belønningen var en fantastisk utsikt. I sin tid ble Reine kåret til Norges vakreste plass. For meg med sans for terreng "på høykant", så kan jeg skjønne hvorfor. Når det er sagt, så ville ikke en gal mann med øks fått meg opp på det fjellet før trappa kom.
Så sender jeg en tanke til dem som 23. januar i år måtte opp for å berge en mann i 30 - årene fra Sør - Korea. Det var sterkt storm og heftig nedbør, og han var advart av flere. Men opp skulle han! Det er nærliggende å tenke at det var drømmen om nordlyset og fantastiske bilder tidligere publisert, som fristet. Vel, han kom ganske langt opp, så var det bråstopp. Og det var  ikke mulig å hente mannen med redningshelikopter, så dermed måtte den alpine redningsgruppa i Svolvær ut på oppdrag. Heldigvis gikk det bra til sist, men det kaller jeg FLAKS for turisten og utrolig dyktighet fra alle andre involverte. HER finnes saken på TV2  nyheter.

Vi kom oss trygt både opp og ned. Men det er lenge siden musklene i beina mine har vært så totalt mørbanket som etter denne turen. Jeg tror det gikk 5 døgn før jeg kunne sette og reise meg uten å vurdere hver bevegelse. Om turen anbefales? Ja, dersom man er i normalt grei form, været er bra, man ikke har mer respekt for høyder enn meg og man forholder seg til alle anbefalinger gitt for dette turmålet. Gode sko er en forutsetning og litt påfyll av mat og drikke anbefales. Takk for turen til deg som tok meg med, og god tur til dere andre som skal opp 😊 - utsikten er verdt slitet!