I går morges våkna jeg, lettere i ørska, og tenke: "Svarte! Det er alt for tidlig i dag også!" Så jeg holdt øynene lukket, konsentrerte meg om å finne roen og nøt varmen under dyna. Enn så lenge - for med et brak gikk det opp for meg at det snødde faktisk inn i senga mi. Slik blir det når jeg klistrer senga inntil veggen under vinduet, lar vinduet være åpent og sover bedre enn gjennomsnittet, slik at jeg ikke våkner av at det er nord - norsk vinter av den gode, gamle sorten ute.
Opp i et vanvidd, rist snøen av dyna, bruk hendene til å måke ut den snøen som ligger i vinduskarmen, og konstatere at joda, det trengs skift av sengetøy. Og ja, det ble tidlig i går også, og NÅ lengter jeg etter sommeren!