søndag 26. mai 2019

!???????!! 19


En søndag i mai, over tregrensa, ser jeg først et flagg. Vel var det helga rett etter 17. mai, men her??? Undringen blir ikke mindre av at det ligger en stabel med tynne bjørkstammer rett ved siden av. Veden skal riktignok varme flere ganger, men hensikten med å hugge ved og stable den der oppe skjønner jeg lite av. Det finnes da brensel rett utenfor husveggene...Så: hvorfor vandre gjennom x antall høydemeter med skog, hugge ved - for så å bære den oppover???

tirsdag 21. mai 2019

Barnelærdom.

 "Dere unger skal bare glemme at det er et fjell mellom skredet og dalbotn - der er ikke gående for folk!"
Det forsto vi, og da lot vi som regel være.

 "Går dere dere bort, gå unnabakke. Folk bor ved havet."
Kjekt å vite, men aldri nødvendig - vi fant frem.

 "Det er værhardt der bjørka vokser vannrett".
Jotakk, erfart og lært.

"Trill ikke stein ned i dalen, der kan det være både folk og dyr"
Vel, akkurat den var det vel verre å overholde...det var jo så artig.
Men heldigvis gikk det bra...

Jeg tenkte på det, sist jeg gikk på fjellet rett "bak" huset her - de ordene vi fikk til formaning da vi som barn gikk i skog og fjell. Og, ja: min generasjon fikk lov til å gå alene, dog med noen visdomsord på veien. I tillegg var det jo formaninger om bruk av fyrstikker og kniv, samt  ferdsel ved islagte vann, elveoser og dets like. 

Og da vi ble eldre og gikk lenger, lød det: "husk - det er enkelt å komme seg opp, verre å komme seg ned. Går du deg fast, gå opp. Hopp aldri ned til neste berghylle - blir du stående der klarer du ikke å hoppe opp igjen!"

Enkel livsvisdom, nyttig i hverdagen og egentlig en grunnskolering i konsekvenstenking!

søndag 12. mai 2019

En grytidlig morgen stod den der...


Det har vært en travel vinter, En plass i all travelheten forsvant initiativet og kreativiteten - jeg må ha luft for å se og syn for å fotografere. I tillegg hjelper det selvfølgelig med lys😊. 
Jeg er pinlig klar over at siste innlegg på denne bloggen er med nordlysbilder, og nå er det bare dager til midnattsolen er her. Det er ikke det at jeg ikke har vært ute eller tatt bilder, men det har blitt flere turer enn bilder.

Så, en grytidlig morgen i uka som gikk, kom jeg på jobb. Klokka var vel ikke mer enn 6. Kontoret ligger på bakkeplan. Jeg er glad i det som vokser, men har stille erkjent at kaktuser er det som klarer seg best også når jeg er på ferie. Så derfor har jeg en del av dem i vinduskarmen. De står der, klarer solskinn og nøyer seg med en skvett vann i ny og ne.

Jeg så det med en gang - den lille, unseelige kaktusen, 7 - 8 cm høy, blomstret! Fantastisk vakre, hvite blomster med en utrolig detaljrikdom. Helt nydelige, rett og slett! Og jeg kjente gleden og lysten til å fotografere og dele. Det bar rett i bilen for å hente kamera, og heldigvis for det. Dagen etter hadde jeg et møte i nabokommunen, og da jeg var tilbake på jobb, var blomstene borte... 

Men jeg har vært på tur med kamera etter at "blikket våknet", bilder kommer 🙂...