Når alt endrer seg.

Jeg fant henne på en utstilling 7. mars. Kvinnene fra Havet hadde utstilling i kommunestyresalen her jeg bor.  Hun er signert Netta.

Jeg har en svakhet for keramikk, og jeg så umiddelbart at hun skulle ha en plass i mitt kjøkkenvindu. En fantastisk påminnelse å våkne til mens jeg venter på at vannet til kaffen skal koke. Så i anledning kvinnedagen fikk en hyllest til selvstendigheten  plass i mitt vindu.

Så gikk det en uke, og hele tilværelsen var endret. Nå handler det om å være lydig, holde avstand, hoste- og nyseregler, vaske hender og forholde seg til de retningslinjene vi får. Alt for å begrense smittespredning, Korona er ikke å spøke med. Et virus som de fleste vil tåle greit, men for andre kan bety død.

Vi her i landet er fremdeles priviligerte, men det er ingen trøst  for dem som har mistet sine. Det er heller ikke mye trøst i det for dem som er livredde eller ensomme. Jeg har fremdeles en jobb å gå til, det er det mange som ville gitt mye for. Jeg har ikke vært ute av kommunen siden landet stengte ned. I går skulle jeg vært på en konsert i Horten. Den  hadde jeg gledet meg til i flere måneder. Først ble konserten avlyst, så avbestilte jeg flybillettene. Et bittelite "offer" i disse tider, men jeg skulle gjerne besøkt familie og venner der sør. Det var også en del av planen. En gang i fremtiden vil det komme nye muligheter.

Ta vare på dere selv, vis omsorg, vask hender og hold avstand. Vi bestemmer fremdeles det meste selv, men vi må leve annerledes enn vi er vante til. Det vil bli bedre, men kanskje blir det aldri akkurat som det var?

Polare lavtrykk.

Da jeg var barn, hørte jeg aldri om noe som het polare lavtrykk. Jeg vokste opp med en mer enn gjennomsnittelig interesse for værmeldinger. Slik blir det med far og farfar på havet og barometer på veggen. Å kunne noe om vær var (og er) viktig, ja, livsviktig for mange.

Men jeg kan ikke husket at noen snakket om polare lavtrykk. De fulgte med, holdt seg orientert, kakket i barometeret og sa: "Ja, ja, nåkka bi det vel i løpet av dagen". Og når det smalt i husveggene, het det : "Nu kjæm han med ham". Med god kunnskap om lavtrykk kunne de også vite det før det braket løs.

I går formiddag var jeg på jobb. Det er fremdeles mulig i disse koronatider, og jeg er lykkelig for at jeg kan være ute av huset noen timer for dag. Vi er få mennesker på jobb, vi holder avstand, vasker hender og lukter håndsprit (eller dårlig brennevin, om du vil, ekkel lukt). Da leste jeg på en lokal nettavis at det ville komme polare lavtrykk inn mot land i løpet av formiddagen.

Ok, blir sikkert ikke så ille, tenkte jeg. Det er drøye 5 kilometer fra jobb og hjem, og det må da være forsvarlig å kjøre den veien. Vel, jeg kom meg hjem, men det holdt hardt. Og jeg har lært hva polare lavtrykk er: det er når jeg ikke ser husene til naboene, knapt ser den rødmalte fjøsen rett over gårdplassen og vinduene er gjenklistret av snø! Det kom som sluppet ut av en sekk, forsvant like fort - og nå regner det. Våt snø ligger iallefall stille nesten uansett vindstyrke. Aldri så galt at det ikke er godt for noe!

God helg, ta vare på dere selv og hverandre - og hold avstand; Det er vel den beste måten å vise omsorg for tiden😊.

Vinter i Vesterålen.

Kveldsstund i småbåthavna.

 

Horisonten etter solnedgang.

 Morgenstund - 

 ...og kveldsstund.

 Havørn, godt kamulert blant tang og stein.

 Vingene luftes.

Majestetisk!

OK, mars er vel egentlig den første vårmåneden. Her hos oss har vi ikke vår, men snøsmelting. Det er frost en dag, regn den neste, så kommer frosten tilbake. 

Men også mars kan by på fantastisk lys, Og magiske øyeblikk som når havørna sitter i fjæra. De var faktisk tre stykker som satt rett ved snuplassen. De to første var raske opp på vingene, mens denne tok livet noe mer med ro. Kanskje har den forstått at den ikke har noen naturlige fiender her, den er nemlig fredet. Selv om jeg ser ørn flere ganger i uka, så er det ikke ofte at jeg kommer så nært. Og jeg lar meg lett imponere, den er stor, vakker og majestetisk! 

God helg!