NORD.

Noen gjør mer ut av ytterdøra si enn andre. Denne fant jeg i Svolvær. Beskrivende, vakkert og sant - og helt perfekt på en blå dør i Lofoten.

Når situasjonen i verden er som den er, så kjenner jeg at døra kunne vært 50/50 blå og gul. For tankene går til Ukraina. Måtte galskapen ta slutt, og eneherskeren stilles til ansvar - og det raskt!

Fare for enkelte snøbyger...

Vel, jeg håper vi får klar beskjed når de på værmeldinga mener at det skal begynne å snø "på ordentlig"! I dag heter dagens trim snømåking, Nattens "enkelte snøbyger" må fjernes før mildværet kommer (- og verandaen kneler!) God helg😊!

Godt nytt år!

 

Med vinterens blå lys og stillhet vil jeg ønske et riktig godt nytt år til dere som ennå orker å se innom denne bloggen.

Her har det vært stille lenge. Egentlig er det veldig dumt, for sommeren bød på fine opplevelser. Og jeg tok bilder, mange bilder - og så har jeg delt så få... Skal se om jeg kan skjerpe meg i 2022.

Håper dere får en fortreffelig nyttårsfeiring, og at 2022 blir det året Covid_19 tar kvelden. Jeg savner å reise, og jeg savner en normal arbeidssituasjon. Men først og fremst savner jeg trygghet for menneskene som bor på denne kloden. At vi kan omgås hverandre, gå på konserter og teater, gi en klem...

"Alt blir bra", sa vi.  Jeg tror fremdeles det, men føyer til "uvisst når". Måtte det bli  i 2022!

Å utfordre meg selv.

Jeg er av dem som ikke er helt stødig på høyder. Jeg er sjelden øverst i stigen, jeg klatrer helst ikke opp på hustaket og fjellklatring har aldri fristet. Men det er enklere for meg å gå på fjell enn å "henge i løse lufta", så gondolbaner, diverse attraksjoner i fornøyelsesparker og klatrevegger frister ikke.

Denne sommeren  har jeg fått utfordret respekten for høyder. Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle ta Loen Skylift! Den er en noe "bratt opplevelse" for å si det forsiktig. Preikestolen har heller ikke stått på ønskelista, men jaggu kom jeg meg dit også! Og da blir det nesten slik at Fløibanen i Bergen er helt grei selv for en med respekt for høyder 😊. 

Ålesund

Enkelt sagt: vakker by! Gatevandringer, og selvfølgelig opp på Aksla for å få oversikt over sentrum. Det er så mye å se at noen få bilder aldri kan yte byen rettferdighet. Og jeg kan ikke unngå tanken på hvordan byen hadde sett ut dersom det ikke hadde vært for bybrannen i 1904. Rent tilfeldig fant jeg skiltet som fortalte hvor brannen startet. Jeg så meg godt rundt og tenkte: "Tenk at alt dette rundt her sto i brann og måtte gjenoppbygges!".

Så mye gikk tapt, flere tusen ble husløse og trehusbebyggelsen ble flammenes rov. Et menneskeliv gikk tapt, men når jeg tenker på hvordan det kunne endt, så er det smått utrolig at ikke flere mistet livet.

Ålesund er nok en by jeg skal tilbake til, og da tenker jeg at også Kristiansund og Molde skal få besøk. Der har jeg fremdeles ikke vært, og det er sikkert mye vakkert å se der også.

 

Gudbrandsjuvet.

På vår tur i Romsdalen la vi turen nedom Gudbrandsjuvet mellom Trollstigen og Valldal. Fossende vannmasser, vel verdt å være forsiktig. Men området er godt tilrettelagt, og det er trygt å ferdes så lenge man forholder seg til stiene og bruker vettet. Sagnet om Gudbrand som hoppet over juvet er ikke et eksempel til etterfølgelse!

Sommeren 2021 - tilbakeblikk.

Her på yttersida av Vesterålen bør  "sommeren" 2021 glemmes så raskt som mulig - det ble rett og slett ingen sommer. Noen enkeltdager med sol, men i all hovedsak tåke og regn uke etter uke. Man kan bli deprimert av mindre!

Jeg hadde ikke lagt all verdens med planer for denne sommeren, men var helt sikker på at jeg ville holde meg i Norge, samt at jeg mest sannsynlig skulle en tur til Østlandet. Så kom det en invitasjon til bilferie, og det til flere områder jeg ikke har besøkt tidligere. Klart jeg ble med!

Det sies at vi har så flotte fjell her i Vesterålen og Lofoten. Vel, møtet med Møre og Romsdal - Trollveggen og Trollstigen  viser at det finnes flotte fjell flere steder i Norge. Man blir liten i møtet med slike omgivelser!