På leting etter kunst i Praha...

Franz Kafka, og det går "trill rundt" for ham. Vakkert og symbolsk, livet hans var alt annet enn enkelt.

Jada, det er fedrelandet de pisser på.

"Man hanging out" - Sigmund Freud, visstnok! Og denne har "skremt vettet" av flere...

Disse babyene i Kampa park slet jeg med "ansiktet" på, ellers er de nydelige!

...og jeg skal være ærlig - det er ikke vanskelig å finne kunst i den byen. Det er strengt tatt ikke nødvendig å lete heller. Holder jeg øynene åpne, så finnes det kunst overalt.

Men sist sommer hadde jeg en konkret leting på programmet - nemlig kunst av David Černý. Bakgrunnen var Franz Kafka monumentet "Det roterende hodet" som jeg hadde lest om, men ikke sett. Noen søk på internet, så hadde jeg både kunstner og adresse. Og til min glede fant jeg ut at det er samme kunstner bak andre kunstverk i byen. Noen hadde jeg oppdaget før, men ikke lagt merke til hvem som hadde laget dem. Andre var helt nye for meg. Det er ikke alt jeg forstår, men jeg kan skjønne at  Černý regnes som  kontroversiell.   

Og lykke: det finnes mer å oppdage! Det var ikke alt jeg rakk på 2 døgn sist sommer, men det kommer nye turer! 

(Jeg prøvde meg på en video av det roterende hodet. Det ble utfordrende, både fordi jeg ikke hadde med stativ til kameratet og fordi det gikk mennesker i alle himmelretninger. Derfor link til youtube).

På tide å våkne!

Vinterens vakre lysspill.

Stjerne hjemme på gårdsplassen - 

- og naturens stjerner ute.

Det henger en nemåne i nordvest.

Naturen former, fasinerende!

Mørketidslys.

Når månen hviler seg på fjellet...

...før den plutselig er helt nede i krattet!

Hardføre villsauer ute i vinterværet.

Før sola var tilbake, takk til mine 😍

Og så; ENDELIG er sola her!

Det er noe med denne mørketida - det er som om kreativitet og tiltakslyst nesten forsvinner. Og i kombinasjon med en hektisk høst og vinter på jobb, så "mørkner jeg ute".

Værmessig har vi hatt en flott høst. Og: det har vært jul, nyttår og bursdag - mye fint å feire. 

Nå er sola tilbake, det er på tide å våkne! Og for dere som fremdeles orker å kikke innom her, takk!

Roseslottet.

Roseslottet er enda et fantastisk sommerminne. På grunn av sommerens flykaos, la jeg inn et ekstra døgn i Oslo. Jeg kjente ingen plasser at jeg var interessert i "å reise med små marginer" og dermed risikere å bli stående igjen på Gardermoen.

Så er det slik at det finnes noen mennesker det virker som om jeg har kjent hele livet, og det til tross for at vi  kun har møttes da de la en ferietur til Vesterålen. Så: min venner på Stovner - tusen takk for gjestfrihet! Og spørsmålet om hva jeg ønsket å bruke dagen til?  Det ble Roseslottet i Holmenkollen - imponerende, vakkert og så inderlig sårt, verdenssituasjonen tatt i betraktning.

Roseslottet er Vebjørn og Eimund Sands verk, med Kjell Grandhagen som mentor - et kunstprosjekt som er skapt i takknemlighet til demokratiet, rettsstaten og humanismen. Jeg siterer fra den lille boken jeg kjøpte:

"Roseslottet et en kunstinstallasjon og et pedagogisk landskap som vil gi næring til hele mennesket: sanser, fornuft og hjerte. Prosjektet er sekulært og henvender seg til alle, på tvers av religion, livssyn, politisk ståsted og uavhengig av alder...Roseslottet vil inspirere til å skape fremtiden ut fra troen på menneskeverd og frihet, og med dette bidra til det mentale vernet som er det egentlige forsvarsverket mot totalitære krefter. Tror vi på menneskets iboende verdighet kan vi frilegge et felles ståsted og fundament".

Jeg lot meg imponere, både av alle historiske fakta og av kunstnerisk utførelse. Men viktigere; jeg lot meg berøre. Det er krevende å forholde seg til all smerte som skildres både i ord og bilder. Samtidig er troen på menneskets verdi og en fremtid viktig. Dette ble en dag som vil bli husket - takk! Og til dere som ikke har besøkt Roseslottet - det anbefales.

Med ønske om fred - og en fredfull advent. Jeg tenner et ekstra lys på søndag - for alle dem kloden rundt som ikke opplever fred i sine liv. Måtte bedre dager komme!

Praha - "hjemme" igjen.

Lennon Wall, fast stoppested i Praha - og sommeren 2022 ble møtet ekstra gripende...

Klart budskap mange steder i byen.

Utsikt mot Mala Strana og Hradcany - borgen.

Maskulin utgave av Mary Poppins?

Mosaikk - fargerik sådan.

U Fleku - det ble ikke øl her denne gangen 😉

Ved nasjonalteateret - både respekt og gammelt møter nytt.

Det dansende huset

Minnesmerke over kommunismens ofre, direkte gripende!

..., men hvor er kvinnene?

Prahas helgen, Vaclav.

"Sit with me" - og denne karen var et nytt bekjentskap. Han har i det minste ikke hatt denne plasseringen når jeg tidligere har vært i Praha. Synes han ligner på Aleksander Dubcek, men vet ikke om det er ham...

Den magiske stunden når mørket senker seg og lysene tennes.

Sinnsro

For meg er det slik at alle veier, eller rettere sagt togskinner, i sentral - Europa fører til Praha. Byen har en nesten magisk tiltrekningkraft på meg. Slik har det vært siden  første besøk i 1991. Jeg finner alltid noe nytt, og det er fremdeles store områder jeg ikke har utforsket.

Samtidig har jeg funnet ut at i Praha 1, den indre byen, er det ikke lenger "mulig" for meg å gå meg bort. Ikke slik at jeg kjenner absolutt alle gater og bakgater, men jeg kommer alltid tilbake til noe jeg vet hvor er. Det er i seg selv spennende, for jeg oppdager mye på veien som jeg ikke visste fantes.

I sommer ble det drøye 2 døgn i byen, Som alltid har jeg gått, gått og gått. Og jeg har aktivt oppsøkt en del kunst jeg ikke har sett tidligere. Blant annet oppdaget jeg på internet at det finnes et minnesmerke over kommunismens ofre. Det ble avduket i 2002, men ikke oppdaget av meg før i vår. Så dit måtte jeg selvfølgelig en tur, og det ble en sterk opplevelse. Det ble mindre og mindre igjen av menneskene jo lengre opp i trappa jeg kom, og tilslutt var det bare en fot igjen...

Jeg har også oppsøkt noen av David Černýs kunstverk i byen. De skal jeg komme tilbake til i et senere innlegg. 

Og så er det selvfølgelig menneskene, stemningen, luktene, smakene, bygningene - og alle motivene, OVERALT. Tror jeg må lage et eget innlegg bare med detaljer. Og: jeg skal tilbake! Alltid tilbake!