Kan man si det vakrere?

Narvik 27. oktober 2018.

Etter en helg med sterke, musikalske opplevelser knyttet til Bjørn Afzelius sine tekster og musikk, sitter jeg hjemme, fremdeles noe ør, veldig imponert og berørt inn til margen. For alle oss med tro på det gode og med ønske om en fremtid for en likestilt menneskehet, ble denne lille en opplevelse i seg selv. Og jeg kjenner på lysten til å stryke over hodet og bre et teppe over...

Høst.

Det er ikke til å komme bort fra, høsten er her og vinteren står for døra. Akkurat nå snør det litt her jeg bor. I tidligste laget for meg, men slik er det. Tyttebæra har vært frosset et par ganger før den ble moden, nettene byr på frost og vinden har herjet med høstfargene allerede.

Men høsten er også vakker; ja, til og med den første frosten gir oss vakre motiver. Så skal det også sies at den samme frosten har bydd på knall og fall - hvem kunne ane at trappa var speilglatt da jeg skulle ut og gå tur en kveldsstund? Vel - vondt gjorde det, men alle bein hele - så da har jeg neppe blitt beinskjør... Og blåflekker forsvinner, det er så greit med det😉. Så får jeg lære til neste gang, høsten er kommet!