Mijas Pueblo.

Oppe i fjellene over Fuengirola finnes en perle av en liten, tradisjonell, spansk by. Den hvite byen, Mijas Pueblo, er synlig fra kysten. Det er som om den "klorer seg fast" opp i fjellsiden. Veien opp er av den smale og svingende sorten, så en viss grad av samarbeidsvilje i trafikken er en forutsetning for at det skal gå bra med alle.

Opplevelsen av byen og utsikten er vel verdt turen! Vi kjørte opp relativt tidlig på dagen, så tidlig at det var mulig å finne en god parkeringsplass. Og  så ruslet vi rundt i det jeg opplevde som en by preget av ro, hvite vegger, planter og keramikk. Det var varmt, men ikke stekende hett (vi var på tur før hetebølgen) - og rett og slett vakkert!

Jeg har søkt på nettet for å finne mer at byens historie, men så langt er det meste preget av "rom til leie" og annet som skal selges. Litt info fant jeg her. 

Mijas Pueblo bød på "en snill stund" i særdeles vakre omgivelser. Så har jeg forsøkt å forestille meg hvordan det kan se ut når kvelden kommer og mørket senker seg...

Lurt trill rundt!

Fuengirola.

Smothies.

Brospenn i Fuengirola.

Gibraltar - Storbritannnia med høyrekjøring, heldigvis!

The rock. Vi kjørte gondol opp og gikk ned.

Representant for Europas eneste ville apestamme.

(og for ordens skyld, det er ikke vi som har gitt dyret mat, det var nemlig forbudt!)

Mijas -vakker, liten by langt oppi fjellsida.

Jeg fylte 60 år sist januar. Hos mine 2 voksne barn (datter i Bodø og sønn i Trondheim) fikk jeg kombinert jule-, bursdags- og morsdagsgave. Det ble presisert at det var mest bursdagsgave.

Kort fortalt besto gaven av 8 små gaveposer. I den første, som ble åpnet på julaften, var det noen reiseeffekter og beskjed om når jeg skulle fly fra nærmeste flyplass til Bodø, samt når jeg skulle være i retur. Det var også noen bokstaver som skulle gi et hint, og et kodeord for hvor jeg skulle sende løsningsordet.

Posene ble åpnet på angitte datoer utover våren og forsommeren, men på avreisedatoen hadde jeg fremdeles ikke snøring på hvor jeg skulle. Det eneste jeg kjente meg sånn noenlunde sikker på, var at vi i første omgang skulle kjøre til Trondheim. Kodeordene "roadtrip" og "barteby" kunne tyde på det.

Vel, så feil kan man ta! Jeg ble hentet på flyplassen i Bodø og innkvartert på et pyntet hotellrom i sentrum, med beskjed om at min datter og jeg skulle spise frokost sammen neste dag, og at jeg måtte være klar til å dra etter frokost. Null problem! Kofferten i bilen, fronten på bilen pekte østover mot Fauske og E6, og jeg var fremdeles sikker på at det ble E6 sørover. Det varte helt til min datter brukte rundkjøringa ved Tverrlandsbrua til å snu i, og vi plutselig var på vei tilbake til Bodø... Da ble det stille i bilen, og jeg kjente at hjernen jobbet på høygir.

Vi endte opp på flyplassen, og jeg fikk ikke være med for å sjekke inn. Kofferten ble sendt, jeg ble hentet i bilen og kom meg gjennom sikkerhetskontrollen uten å få holde mitt eget boardingkort. Og plutselig dukket også min sønn opp, og jeg fikk en totalt uventet klem bakfra...

I første omgang bar det til Gardermoen. Der fikk jeg gavepose nr. 9, den inneholdt et flightnummer. Og da kunne jeg se på tavla at destinasjonen var Malaga!

Det ble en uke på solkysten, med leid leilighet i Fuengirola, leiebil og turer rundt i området, Gibraltar inkludert. Jeg må dele opp og sortere inntrykkene, men i første omgang kommer en smakebit fra en flott uke sammen med mine.

Tusen takk for laget og turen 💓!