torsdag 13. august 2020

En sommer går mot slutten.

 Regnbuen sett gjennom myggnetting i Karasjok
 Skoltefossen, Neiden
 Svanhovd

 Det nærmeste jeg kom bjørn i Pasvikdalen...
 Kirka i Nesseby
 Detalj, Nesseby
 Vadsø
 Varangerhalvøya 
 Vardø
 Veien til Hamningberg
 Hamningberg
 Vestre Jakobselv
Nordlyskatedralen i Alta.

Det har vært en "annerledes" sommer.  Planen om togloffing i Europa ble skrinlagt allerede i mars. Det er ikke alt som kan eller skal gjennomføres når man skal tenke smittevern og egen og andres helse.  Mange måtte tenke alternativt, og da ble kanskje dette sommeren da man endelig skulle ta den turen nordover som det har vært snakket om lenge. Det har vært merkbart her i nord. I perioder har det vært "folk overalt". 

Jeg valgte også nord, Finnmark ligger mitt hjerte nær, det samme gjør venner som befinner seg der. Og til dere som korrekt vil påpeke at Finnmark ikke er et eget fylke lenger: jeg vet det. Men jeg har ingen planer om å bruke det nye fylkesnavnet; for meg er det en vanvittig "konstruksjon" når det kommer til areal - og det mot majoriteten av folkets vilje. Jeg anbefaler en sommer på landveien i Finnmark (gjerne på sykkel!), så kan vi snakkes etterpå 😉.

Jeg har ikke syklet, jeg har kjørt bil og koset meg. Og jeg har på langt nær vært over hele fylket, så mange dager hadde jeg ikke. Men nord i Norge i nydelig sommervær: lite kan måle seg med det! 

Dette er en liten "smakebit" på hva Finnmark kan by på - mer kommer 😊! Og: til dere der øst: takk for meg!

fredag 17. juli 2020

Hva skjedde???





Jeg vokste opp med Anne - Cath. Vestlys forfatterskap. Mange av hennes fortellinger er så definitivt en del av min barndom, og både Aurora, Ole Aleksander og Mormor og de 8 ungene hørte til barndommens univers. Knerten fikk jeg ikke det samme forholdet til, men husker fortellinger om Lillebror og Knerten. Og jeg vet at Knerten møtte Karoline, og at de giftet seg.

Vel, noe må ha skjedd, både med antall og størrelse i Knertens familie. De har blitt flere og større, og nå befolker de flere jorder i Salten. 

Jeg sier bare: hurra for kreativitet og arbeidslyst!

tirsdag 14. juli 2020

Sånn apropos Korona.

Noen legger mye omtanke og humor i sine påminnelser - dette er en av de koselige! Sett i Sjøgata i Mosjøen juni 2020. Så fortsetter vi å ta vare på oss selv og hverandre og viser omsorg ved å holde avstand. Nyt sommeren 😎!

fredag 3. juli 2020

Nordlandsnetter.




Mjelle kl. 01:00 natt til lørdag for en uke siden - det er vakkert i nord når sommeren viser seg fra sin beste side.

God helg 😀

lørdag 20. juni 2020

Det har vært en underlig vår.


 172 cm på strømpelesten, 14. juni - noen som klager på sen vår i 2020?



Etter en utfordrende vinter værmessig, snudde fokus i midten av mars, og livet var ikke lenger som jeg kjente det. På jobb var det kontinuitetsplanlegging som sto på planen, og ingenting gikk på rutine lenger. Reise og konsert som jeg hadde gledet meg til, ble avlyst. Avstand og håndvask ble viktigere enn vanlig, og det var hjemme vi skulle være. Det ble ganske "mørkt" og kreativiteten tok pause. Så hjalp det heller ikke på at selv etter 17. mai var frontruta på bilen dekket med snø når jeg skulle på jobb om morgenen. Vi hadde dagslys døgnet rundt og snødekte marker; underlig!

Jeg har vært heldig, frisk i en kommune som så langt vi vet, er smittefri. Helsevesenet er ikke overbelastet, vi lever stort sett som vanlig, men med avstand. Mange har det mye verre.

Så er det ikke til å komme fra at lysten til å reise, melder seg.  - Kanskje litt ekstra nå som det er så mange begrensninger. Selvfølgelig respekterer jeg de retningslinjene vi har fått, og så håper jeg at vi etterhvert vender tilbake til noe som ligner noe mer livet som vi kjenner det.

Sist helg kom jeg meg på tur, besøk hos mine i Bodø og Trondheim. Og bare så det er sagt, i tillegg til at det var godt å se dem igjen, så var flott med luftforandring. På Saltfjellet gikk det opp for meg at jeg skal ikke klage på sen vår i Vesterålen. For slik så det ut der 14. juni. Og siden ingen hadde måket vei til inngangen på Polarsikelsenteret, så ble det heller ingen kaffekopp på meg. Tenk, 9 dager til midtsommer - lurer på hvordan det var der oppe midt i mars?

onsdag 8. april 2020

God påske!


 Noen holder litt avstand...
 ...andre betrakter hverandre...
 ...mens disse 2 har funnet hverandre - det er vår!




Egentlig skulle jeg vel lagt ut  bilder av gule, nusselig kyllinger, men det har jeg altså ikke. Derimot er det ikke måte på hvor samarbeidvillig gråhegra har blitt! Etter å ha slitt i årevis med å få bilder av den sky fuglen, er jeg nærmest "i sjokk" over synet jeg fikk forleden dag! På tur hjem fra jobb så jeg en hel flokk av sorten, og de satt faktisk i ro og lot seg fotografere. Riktignok på god avstand, så kvaliteten på bildene er ikke all verden.

Den dagen var det vær både for fugl og folk. I dag? Det snakker vi ikke om! Men jeg vet at når Widerøe innstiller turer mellom Bodø og Lofoten på grunn av været, DA er det uvær. God tur over fjorden, kjære datter, når det nå enn måtte bli. Og her er broene stengt, fergene går ikke, strømmen er borte mange plasser,  takplater får grunnkurs i flyging, i det hele tatt: det er trekkfullt der ute.

I motsetning til fuglene, så har jeg hus. Vi står nok av denne stormen også. Ta vare på dere selv i disse Koronatider. God påske!

søndag 29. mars 2020

Når alt endrer seg.

Jeg fant henne på en utstilling 7. mars. Kvinnene fra Havet hadde utstilling i kommunestyresalen her jeg bor.  Hun er signert Netta.

Jeg har en svakhet for keramikk, og jeg så umiddelbart at hun skulle ha en plass i mitt kjøkkenvindu. En fantastisk påminnelse å våkne til mens jeg venter på at vannet til kaffen skal koke. Så i anledning kvinnedagen fikk en hyllest til selvstendigheten  plass i mitt vindu.

Så gikk det en uke, og hele tilværelsen var endret. Nå handler det om å være lydig, holde avstand, hoste- og nyseregler, vaske hender og forholde seg til de retningslinjene vi får. Alt for å begrense smittespredning, Korona er ikke å spøke med. Et virus som de fleste vil tåle greit, men for andre kan bety død.

Vi her i landet er fremdeles priviligerte, men det er ingen trøst  for dem som har mistet sine. Det er heller ikke mye trøst i det for dem som er livredde eller ensomme. Jeg har fremdeles en jobb å gå til, det er det mange som ville gitt mye for. Jeg har ikke vært ute av kommunen siden landet stengte ned. I går skulle jeg vært på en konsert i Horten. Den  hadde jeg gledet meg til i flere måneder. Først ble konserten avlyst, så avbestilte jeg flybillettene. Et bittelite "offer" i disse tider, men jeg skulle gjerne besøkt familie og venner der sør. Det var også en del av planen. En gang i fremtiden vil det komme nye muligheter.

Ta vare på dere selv, vis omsorg, vask hender og hold avstand. Vi bestemmer fremdeles det meste selv, men vi må leve annerledes enn vi er vante til. Det vil bli bedre, men kanskje blir det aldri akkurat som det var?