Når alt endrer seg.

Jeg fant henne på en utstilling 7. mars. Kvinnene fra Havet hadde utstilling i kommunestyresalen her jeg bor.  Hun er signert Netta.

Jeg har en svakhet for keramikk, og jeg så umiddelbart at hun skulle ha en plass i mitt kjøkkenvindu. En fantastisk påminnelse å våkne til mens jeg venter på at vannet til kaffen skal koke. Så i anledning kvinnedagen fikk en hyllest til selvstendigheten  plass i mitt vindu.

Så gikk det en uke, og hele tilværelsen var endret. Nå handler det om å være lydig, holde avstand, hoste- og nyseregler, vaske hender og forholde seg til de retningslinjene vi får. Alt for å begrense smittespredning, Korona er ikke å spøke med. Et virus som de fleste vil tåle greit, men for andre kan bety død.

Vi her i landet er fremdeles priviligerte, men det er ingen trøst  for dem som har mistet sine. Det er heller ikke mye trøst i det for dem som er livredde eller ensomme. Jeg har fremdeles en jobb å gå til, det er det mange som ville gitt mye for. Jeg har ikke vært ute av kommunen siden landet stengte ned. I går skulle jeg vært på en konsert i Horten. Den  hadde jeg gledet meg til i flere måneder. Først ble konserten avlyst, så avbestilte jeg flybillettene. Et bittelite "offer" i disse tider, men jeg skulle gjerne besøkt familie og venner der sør. Det var også en del av planen. En gang i fremtiden vil det komme nye muligheter.

Ta vare på dere selv, vis omsorg, vask hender og hold avstand. Vi bestemmer fremdeles det meste selv, men vi må leve annerledes enn vi er vante til. Det vil bli bedre, men kanskje blir det aldri akkurat som det var?