Hamningberg er "et kapitel for seg selv" - og veien dit skal få lov til å være noe av det mest vanvittige stykke steinlandskap jeg har kjørt. Det ser næmest ut som jorden har vrengt seg og presset det som fantes av stein opp og ut. Alternativt er det noen som har vært rasende argsint i skapelsesprosessen 😲.
Veien er smal (3,5 meter "bred" om jeg ikke husker feil), og krever utstrakt samarbeid for at alle skal komme trygt frem. Det var mange bilder jeg skulle tatt, men som jeg ikke fant det forsvarlig å stoppe for å ta. Enten var det rasfare, eller så risikerte jeg å bli stående som en trafikkfelle for andre bilister. Men googler du "veien til Hamningberg", så finnes det bilder tatt av "tøffere" fotografer enn meg.
Hamningberg ligger i Båtsfjord kommune. Til kommunesenteret er det ikke så langt i luftlinje, men jeg mener å ha lest at det er 320 kilometer etter veien. Og den landeveien inkluderer både veien til Hamningberg og Båtsfjordfjellet, Førstnevnte er kun åpen på sommeren, sistnevnte stengt rett som det er på vinteren.
Men når det er blikkstille sommerkveld, + 20 grader og sola skinner i nord - da er vinteren langt unna.
Jeg gikk inn og tittet på nettet på "Hemningbergveien", og på bildene ser den flott ut. Den er en del av Nasjonale turistveger.
SvarSlettEt bilde viste slik steinete veg som du beskrev, og det var inn til en kirke. Bildet av de steinene du la ut, er det virkelig veien?
Men det sto jo flere steder om stenging/åpning av veien. Dette er virkelig ganske øde strekninger. Det er ikke mange naboer du har der. Hvis du kjørte alene, syntes du ikke det var litt skummelt hvis noe skulle skje? Det er vel heller ikke mange bensinstasjoner der kan jeg tenke meg.
Jeg liker det stille og rolig, men der er det litt for øde. Hva med å bo der hvis du blir syk?
Stedet du viste med blomster, vare det et minnesmerke etter en ulykke?
Fint å se denne delen av Norge også.
Håper det dårlige været hos dere gir seg. Bra dere hadde fint vær før dette slo inn.
Vi håper du også får fine høstdager. Hilsen fra oss begge. Tove
Hei. Ja, det er øde, men heldigvis er veien asfaltert. Steinene er nok fjæra, og minnesmerket er for falne i krigen. Jeg er ikke redd når jeg kjører på øde strekninger. Så lenge bilen går, er alt vel. Og skulle den stoppe, så har jeg mobiltelefon. Nå er det ikke overalt det er dekning, men det kommer sikkert noen forbi. Uansett er det lurt å ha "litt ekstra" i bilen. Litt mat, drikke og klær for variert vær. På bilferie har jeg alltid det, jeg har sovet mer enn en natt i bil.
SlettDet er mange mil mellom bensinstasjonene i Finnmark. Det innebærer at jeg beregner avstander og sørger for full tank før jeg starter på de lengste strekningene.
Sykdom kan være utfordrende. Men er det krise, finnes helikopter...
Det er nok ikke så veldig mange som hadde våget seg ut på langtur alene i så øde områder. Du er en modig dame! Hilsen Tove
SlettÅ kjære vene...! Det var litt av en veistrekning!
SvarSlettDet ser jo idyllisk ut, men jeg er enig med Tove (over her) at det kunne vel være litt skummelt å reise alene der...
Ser at været var fint, og jeg skjønner det var fristende å ta denne turen. Jeg likte godt de små idylliske husene der. Og så leser jeg på ett av bildene at det var et fiskevær, og at det er fraflyttet.Men blir husene brukt? Til feriehus el.l?
Koselig med reisdyr tuslende rundt, - og du har "fanget" en god stemning med kameraet, solnedgang, stillhet og ro....
Jeg har også fått med meg stormene og uværet dere har hatt nå de siste dagene, - håper det har roet seg nå, selv om jeg elsker "styggevær" :)
Det var "mye" folk i Hamningberg da jeg var der. Mange av husene er feriehus, og med det været vi hadde i sommer, så satt folk ute. Og så var det en del telt og bobiler, så det var flere "rekende folk" enn meg. Og: jeg reiser gjerne alene - det er full frihet. Verden er full av fine folk, og det meste ordner seg underveis.
SvarSlett