Chalki.

Når jeg sitter her, nord for polarsirkelen, med tett nese, sår hals og hoste, er det fint å ha sommerminner å se tilbake på..

Jeg liker å se meg rundt når jeg er ute og reiser. Det å få med meg litt mer enn det hotellet jeg bor på, kvartalet det ligger i og nærmeste strand, er viktig.  Noen ganger tar jeg lokale fremkomstmidler, som oftest går jeg og noen ganger kan jeg ta en organisert tur.

Under oppholdet på Rhodos tok jeg en tur til sommerfugldalen og til Chalki. Jeg skulle egentlig til Lindos også, men den turen ble avlyst grunnet for få påmeldte. Og når jeg ikke har lest meg opp på hva som finnes i nærområdet, og i tillegg har kun en uke til disposisjon, så fikk det holde med den ene arrangerte turen (i tillegg til alle vandringene i Rhodos by 😊)...

Chalki gjorde stort inntrykk. Fergeturen fra Rhodos havn tok ca. 1,5 time. Da vi tøffet inn mot øya, slo det meg - hvor har jeg sett bilder av dette tidligere? Og: her kunne jeg levd en sommer! Øya er liten og tørr, ferskvann må transporteres ut. Kontrasten til den delen av Europa jeg bor i, er stor. Men det var så vakkert der ute. 

Noe velholdt, noe nedslitt, fotomotiver i fleng. Ingen store hoteller, men mange små bygg det var mulig å leie eller leie rom i. Lokale restauranter, noen få butikker, en liten veistubb, noen mopeder og noen få biler. Og for noen farger!

Det var en egen ro på Chalki, det var som om ingenting hastet. Den følelsen er god, det handler om å være tilstede her og nå. Det kan jeg øve på og med fordel bli bedre til. Kanskje gjelder det mange av oss 😉...

Takk, Beatles.

Noen ganger gir navnet seg selv 😎!

Sommerfugldalen på Rhodos.

En oase, sommerfugler som svermer rundt, frodig, rennende vann...vakkert. Sikkert også en turistmagnet ut fra antallet busser som kom til området da det led ut på formiddagen.

Jeg var der tidlig en morgen, det var ennå ikke blitt trengsel i området. Så er det jo slik med sommerfugler at de er mye enklere å fotografere når de sitter i ro enn når de flyr. Disse var i tillegg veldig ulike av utseende sittende kontra flyvende.

Det er spesielt å befinne seg i store svermer av disse vakre, flyvende insektene. Vi ble innstendig oppfordret til å være stille og vise hensyn, en oppfordring som ble fulgt den tiden jeg var i dalen. Dermed ble det en rolig stund i nydelig omgivelser.

Fjelltur i august.

Min søster og jeg tok oss en ettermiddagstur opp til Eldtinden. Turen er ikke så lang, men enkelte strekk er noe bratte. Jeg har lært om meg selv at viljen er viktigere en kondisen dersom jeg skal til topps! Noe tungpustet og svett i oppoverbakkene, men utsikten er vel verdt det. 

Nedover gikk det som en drøm, og jeg fantes ikke støl dagen etter. Akkurat det er jeg veldig fornøyd med, for det har ikke blitt så mange fjellturer denne sommeren.

Detaljer fra en hage i nord.

Det har vært en litt underlig sommer. I juni var det mye regn. Så kom en rekordtørr juli (og deler av august). Sol fra skyfri himmel, men nordavinden gjorde at vi ikke fikk så mye varme. Slik sett er vi enkle, mange av oss nordlendinger: Så lenge det er tosifret på termometeret og sol, så er det sommer.

Nå har vi fått noen dager med regn, og det trengte naturen. For blåbæra har tørket bort, jordbærene ble røde før de ble store og i skogen ser vi antydning til gule blader. Kveldene begynner å bli mørke, det går mot høst.

Min farmor, som opprinnelig bodde i dette huset sammen med farfar og deres fire barn, sa ofte på sine eldre dager at hun skulle ønske at hun kunne ha roser i hagen. Hun var "et blomstermenneske" og inne bugnet det med rosentre og andre planter. Flink med planter, det var hun.

Nå har vinterene blitt kortere og mildere, og det er avlet frem andre typer roser. Jeg er på langt nær så flink med planter som hun var, men har tenkt noen ganger at hun skulle sett hagen nå. Her er det faktisk roser! Slike sommerminner er fine å gjemme når høsten banker på døra og vinteren lurer bak der igjen.