Sherpatrappa på Stovner.

Så sant som det er sagt!

Liastua.

Byggeprosessen er vel dokumentert.

Nå er vi kommet litt lenger opp i trappa.

Noe fra de gamle hoppbakkene har fått være igjen.

Utsikt mot sentrum. Man må ikke langt for å finne tilnærmet urørt natur.

Kjerringfred og gubbero - 2 ulike steder. På nordnorsk heter det vel "ørefred"!??

Kongeveien - her hang det en klokke som det skulle ringes i. Veien er smal, og kom man med hest og vogn, så var det kun plass til en av gangen. Dessverre var klokka borte. Jeg håper på vedlikehold og ikke hærverk.

Skrift i stein.

Måtte vi ALDRI mer få bruk for slikt! Og måtte resten av verdens befolkning også slippe!

Ro.

Ja, Oslo er en grønn by!

Snublerot?

Stovner er en bydel i Groruddalen, lengst øst i vår hovedstad. Og det er dessverre slik at nyhetsoppslagene derfra ofte har negative vinklinger. Men bydelen er så mye mer! Den har et stor mangfold og grenser blant annet mot Østmarka. Så naturen er kloss på og byr på flotte opplevelser.

Min farfar sa (som godt voksen mann), etter å ha besøkt 2 av sine barn som bodde på hver sin side av Oslo, at "Oslo er en grønn by". Det måtte vi vite! Sentrum har mange grønne områder, og marka er tett på når man kommer seg ut av det omtalte sentrum, så grønt er det overalt.

Så skal jeg være ærlig og innrømme at jeg ikke har tenkt at sherpatrapp er noe som finnes i Oslo. Jeg har sett for meg slike i stupbratte fjellsider, eksempelvis Reinebringen, som jeg har gått. Men på Stovner finnes trappa opp Liabratten,  bygget av sherpaer, og det ble starten på en flott tur fra Liastua og opp i marka. Den går opp der Liabakkene tidligere lå.

Det ble er flott tur i lett terreng. Underveis traff vi også en ung mann som skulle gå pilgrimsleden til Trondheim. Og i tillegg til flott natur, så finnes det også krigshistorie i skogene der. Tankevekkende uansett, og med dagens verdensbilde, dessverre også høyaktuelt. Måtte verdens gale ledere ta til vett, slik at freden kan komme til alle dem som så sårt trenger det.

Takk for turen, Tove!