Ikke se på meg...,
...da blir jeg litt sjenert!
Lenge å vente, tar meg en liten blund.
Der er du endelig, jeg er klar.
Få mat, sier jeg - FÅ MAT!!!
Her en morgen for litt siden satt det en liten gråspurv på rekkverket på verandaen min. Jeg så den fra kjøkkenvinduet. Min første tanke var; "Kan du fly?". Når sant skal sies, så var den trillrund! Den lignet mest på en ball med fjær på...
Nå skal det legges til at jeg mater småfuglene. Så kald og våt som denne sommeren har vært, så her jeg lagt ut mat også de siste månedene. I lange perioder har det jo ikke vært et eneste insekt å se eller høre.
Etterhvert oppdaget jeg at "fjærballen" slapp å anstrenge seg for føden. Den satt der og peip, og så kom maten levert. Når slutter egentlig fugleforeldres forpliktelser?
Kanskje skal jeg våge meg på å anbefale et restaurantbesøk? Det finnes nemlig andre av arten som har funnet ut at kake smaker godt, og som dermed velger å spise på Ekspedisjonen i Nyksund. God smak!
Søt :-)))
SvarSlettJeg hadde møte med kåkefamilien
på fjellet...
Hilsen til Nyksund fra Viola