Øyeblikk.

Vel, øyeblikk er kanskje å ta hardt i - det tok noen minutter fra månen tittet opp over horisonten til den forsvant inn i skydekket og ble borte. Det sto jeg da, på veikanten, med nytt kamera på stativ og prøvde å fange stunden. Litt kald på fingrene, usikker på zoomen,noe famlende.  Det meste av bilder gikk rett i søpla, men jeg våger å dele disse.

Og: på sikt: jeg skal få lest instruksjonsboka. Men egentlig har jeg det jeg kaller "en maskulin tilnærming til bruksanvisninger og instruksjonsbøker".  Med mindre jeg er på totalt fremmed område, så prøver jeg meg frem og kryper til korset når jeg har plagdes en stund og skjønner at det finnes en grunn til at mye leveres med noen skrevne ord til eieren.