Noen ganger føler jeg et stort behov for "å henge blikket en plass". Rett og slett for å trekke pusten, klarne hodet og hvile tankene. Til det bruket fungerer horisonten helt utmerket! Det skal ikke lang tid til heller, før det meste kjennes greit ut. For jeg klarer iallefall ikke unngå at skuldrene glir ned til sin opprinnelige posisjon når det ser slik ut foran meg. Og: det har sikkert både skuldrene og resten av meg godt av!
Jeg elsker :-)
SvarSlett