Det er himmelsk befriende å kunne søke ut og opp, leke med motlys og blitz, henge blikket i horisonten og la tankene fly, finne ut at lykta på berget gir assosiasjoner til en gresk kirke - til tross for at fargen på "kuppelen" blir feil.
Å sitte rett ned på en stein og se sola forsvinne i havet og himmelen farges rød, og egentlig misunne dem som var på havet i båt i en sådan stund.
Skuldrene senkes og batteriene lades - anbefales på det varmeste som medisin mot stress! Nå tror jeg at jeg er klar for høstens krav, og håper på mange slike muligheter for påfyll.
For dere som ikke har mulighet til å se sola gå ned i horisonten - værsågod - her er et lite forsøk på å dele...
Flotte bilder fra slutten av en flott nordnorsk sommer:)
SvarSlettVirkelig en nordlennings betroelser, tror de fleste av oss er sånn. Vi blir forhekset av himmel, sjø, sol, og en fyrlykt er også noe som fasinerer meg :) Nydelige bilder!
SvarSlettKlem fra meg :)
For en bildeserie!!! Jeg er helt matt og målløs. Om snaut tre uker drar jeg til Lofoten/Leknes og håper på litt bra vær så jeg kan få tatt noen bilder som dette. Men det er dårlig med garantier på det der været da.....
SvarSlettHa ei fin uke.
Stor fin - tusen takk.
SvarSlettNestsist-søndag jeg var i Vestlandet.
Jeg var på klippe hos havet. Veldig fin.
Solnedgang vi så også - lykkelig.
Stor klem til deg Viola.