Det ble så plutselig høst i år. Fra en varm og tørr september, ble det brått både vått og vindfullt. Løvet må gi tapt og skogen blir merkbart mørkere for hver dag som går. Budsjettet for stearinlys øker raskt, møblene på verandaen er båret i hus og de fleste krukkene er tømt. Nå er det ogå slutt på sommertiden på jobb, fra og med i morgen jobber vi en time lengre på ettermiddagen. Greit nok, det.
Fremdeles er det lyst når vi står opp, iallefall enn så lenge. Det er også dagslys igjen når vi kommer hjem på ettermiddagen. Jeg kan ikke si at jeg gruer meg til mørketiden, det er å ta for hardt i. Men det er ingen tvil om at jeg trives best med lyset og litt varme rundt meg...
vet ikke om det stemmer,men det føles ut som det har regnet i et halvt år her...
SvarSlettMen fine stunder har ført til at det er ryddet i hagen,noen løker er plantet.
Håper på å få nyte vakre høstfarger på fjellet i helga,før høstvinden tar tak..
Høsten er en vakker,men også vemodig tid.
Men vi trøndere får si som dere i nord: Vi står han av......
Ha en fin dag
Wenche