"Å stå han av"

Vi sier det ofte: "Vi står han av". Når livet svinger, motbakkene er bratte og motvinden sterk: "Vi står han av". Når vi har fått litt i overkant av runder "i livets tørketrommel": "Vi står han av". Når vi knapt henger med: "Vi står han av!"

Disse "steinbitfæran" (færan = oppførsel) er gode å ha. Noen av oss har fått utdelt slikt i rikelig monn!

Litt av kunsten med dette livet er kanskje å vite når vi skal stå og når vi skal vike? Når vi kan stå beint i skoene og vite at her står vi med all verdens rett, om ikke annet, så på ren overbevisning og stahet! Andre ganger er det kjekt å vite at dersom vi viker unna nå, så blir det i det lange løp rett. Og atter andre ganger handler det om å bruke vettet: skal vi komme gjennom dette, så må vi vike - rett og slett fordi det er det valget vi har.

Men: vi kan gjøre som blomsten på bildet: noe avblomstret, noe falmet, noe vindskjev, men stolt og rak i ryggen - vi "står han av"!