I Pasvik var jeg på besøk hos en god venninne. Og før ferien spurte jeg om hun hadde vært i Gjesvær og på Sørøya. Det hadde hun ikke, og da sa jeg at hun gjerne måtte bli med på turen vestover, og så kunne hun fly tilbake når jeg startet hjemover. Det ville hun gjerne, så da ble vi to på tur noen dager - kjempekoselig.
Selv om hovedmålet for turen var Gjesvær på Magerøya og Sørøya, så "måtte" vi også innom Kjøllefjord på Nordkyn. I 1990 haiket vi to fra Kirkenes til Kjøllefjord, og det ble en tur vi aldri kommer til å glemme. Hun hadde vært hjemme i fødselspermisjon ett år, jeg hadde kjentfolk i Kjøllefjord, og begge var klare for en "railltur". Hun har vært tilbake der etter den turen, men det hadde ikke jeg, før nå.
Denne gangen hadde vi bil med oss, det hjalp godt på tidsbruken. Vi fikk tatt i nærmere øyesyn strekninga vi gikk den sene kvelden/natta for 34 år siden. Og vi kan ikke si at vi ikke ble advart; siste personen som ga oss haik, sa (bekymret?) at det ikke var så mange biler som kjørte nordover Nordkyn på natta. Han var lokalkjent og hadde selvfølgelig rett - og vi fikk mange kilometer til fots i heftige oppoverbakker før det kom noen som skulle rekke hurtigruta i Kjøllefjord. Vi hadde flaks! Med kun det aller mest nødvendige av bagasje hjalp det at det var flott vær.
Nå hadde vi alt vi trengte og mer til - og været var fantastisk. Det ordnet seg med overnatting for en natt. Vi ruslet rundt i "værret" og mimret. Og var skjønt enige om at vi har passert alderen der haiketurer på nesten 34 mil er et alternativ!
Og også denne gangen viste Kjøllefjord seg fra sin beste side. Nydelig sommervær, smilende mennesker og mangt å se på. Jeg liker slike plasser. Først kjører man milevis uten å se folk eller hus. En og annen hytte finnes, og det er parkert noen biler her og der, så hyttefolk, turgåere og fiskere finnes sikkert. Men så åpner det seg en fjord, og der er det et livskraftig lite samfunn med alt det som trengs i det daglige. Mennesker som lever slik, blir gode på selvberging, beredskap og å ta vare på seg selv og hverandre. Det står det respekt av!
