I Pasvik var jeg på besøk hos en god venninne. Og før ferien spurte jeg om hun hadde vært i Gjesvær og på Sørøya. Det hadde hun ikke, og da sa jeg at hun gjerne måtte bli med på turen vestover, og så kunne hun fly tilbake når jeg startet hjemover. Det ville hun gjerne, så da ble vi to på tur noen dager - kjempekoselig.
Selv om hovedmålet for turen var Gjesvær på Magerøya og Sørøya, så "måtte" vi også innom Kjøllefjord på Nordkyn. I 1990 haiket vi to fra Kirkenes til Kjøllefjord, og det ble en tur vi aldri kommer til å glemme. Hun hadde vært hjemme i fødselspermisjon ett år, jeg hadde kjentfolk i Kjøllefjord, og begge var klare for en "railltur". Hun har vært tilbake der etter den turen, men det hadde ikke jeg, før nå.
Denne gangen hadde vi bil med oss, det hjalp godt på tidsbruken. Vi fikk tatt i nærmere øyesyn strekninga vi gikk den sene kvelden/natta for 34 år siden. Og vi kan ikke si at vi ikke ble advart; siste personen som ga oss haik, sa (bekymret?) at det ikke var så mange biler som kjørte nordover Nordkyn på natta. Han var lokalkjent og hadde selvfølgelig rett - og vi fikk mange kilometer til fots i heftige oppoverbakker før det kom noen som skulle rekke hurtigruta i Kjøllefjord. Vi hadde flaks! Med kun det aller mest nødvendige av bagasje hjalp det at det var flott vær.
Nå hadde vi alt vi trengte og mer til - og været var fantastisk. Det ordnet seg med overnatting for en natt. Vi ruslet rundt i "værret" og mimret. Og var skjønt enige om at vi har passert alderen der haiketurer på nesten 34 mil er et alternativ!
Og også denne gangen viste Kjøllefjord seg fra sin beste side. Nydelig sommervær, smilende mennesker og mangt å se på. Jeg liker slike plasser. Først kjører man milevis uten å se folk eller hus. En og annen hytte finnes, og det er parkert noen biler her og der, så hyttefolk, turgåere og fiskere finnes sikkert. Men så åpner det seg en fjord, og der er det et livskraftig lite samfunn med alt det som trengs i det daglige. Mennesker som lever slik, blir gode på selvberging, beredskap og å ta vare på seg selv og hverandre. Det står det respekt av!
Kjære Oddi, dette var som å være med deg på tur! Alle tiders - utrolig mye du har fått med deg på bildene. Så hyggelig at du fikk med en venninne når turen ble så lang. Skulle ønske at jeg hadde vært med! Tusen takk for turen. Jeg ønsker deg flere gode dager. Klem fra Tove/fargeneforteller
SvarSlettDet var koselig med selskap på deler av turen. Avstandene kommer ikke som noen overraskelse når man har kjørt på kryss og tvers i nord mange ganger, men det er flott å få tid sammen. Slikt skaper minner og latter. Det blir kanskje en stund til neste gang jeg kjører Finnmark, men da får vi snakkes om du fremdeles har mot og lyst til å være med på tur. Nyt oktober, klem
SlettFor en fantastisk tur du har vært på!
SvarSlettDet må ha vært veldig interressant å få se alle disse lokale stedene! Vi som bor lenger sør i landet drømmer jo om å få se og oppleve det som finnes der nord, men siden avstandene er så store så får vi sett så lite om gangen, - om vi da ikke bevilger oss noen uker i f.eks.en bobil da...... Drømme drømme.... hehe Og med dine flotte "reportasjer" minker ikke lysten!
Tusen takk for at du deler alt dette!
Klem
Jeg deler gjerne - og håper at flere setter av tid til å oppleve også Finnmark. Jeg "tapte mitt hjerte" til det fylket allerede som 15 - åring, og det fungerer som en magnet på meg. Du har jo vært så langt nord som mine trakter, og kanskje lengre, for alt jeg vet. Tenker du lenge nok på båt eller bobil, så skal du se at det ordner seg til slutt. Nyt oktober! Klem
SlettVakkert, kjære Oddi, jeg kunne sett på flere av bildene dine fra den fantastiske ferien din.
SvarSlettDet er hyggelig at du møtte vennen din fra den gang og at dere opplevde denne reisen sammen igjen fra over 30 år siden... hva kan være hyggeligere.
En varm hilsen kommer til deg fra Viola og B.
Det kommer flere bilder, mange flere bilder. For med god tid, mange mil på veien og fantastisk sommervær, så kom fotolysten tilbake. Og så ser jeg frem til å se flere bilder fra deres ferietur. Dere har reist i områder jeg ikke har vært, så det blir spennende å se. Nå er høsten kommet her i Vesterålen, skogen er gul, det regner og på fjellene er det nysnø - vinter og mørketid venter. Klem - og hils.
SvarSlett