Jeg overrasker meg!

Jeg har alltid sagt at det som blomstrer ute, får jeg til, mens det som blomstrer inne, ikke trives hos meg.  Av en eller annen grunn tar jeg livet av dem. Synd, men slik er (eller var) det.

Så, for noen år siden, kom min tante hit med en vakker orkidé. Jeg tok takknemlig imot, men tenkte i mitt stille sinn at "stakkar, du blir nok ikke gammel her i huset!" Også orkidé, da, som er SÅ vanskelig.

Stor var min forbauselse da denne planten så ut til å trives i mitt selskap.  Etterhvert dristet jeg meg til å anskaffe noen flere, og nå blomstrer ikke mindre enn seks stykker i nordvinduet.  Og er jeg heldig, så vil de i østvinduet blomstre til jul. Jeg har overrasket meg!

Se hva jeg fikk!

Jeg vant hos Stubbetufsa, heldige meg! Disse lå i postkassen her om dagen.  Tusen takk, Stubbetufsa, nå har jeg enda en grunn til å glede meg til våren. Og så får jeg håpe at jeg klarer å få disse frøene til å spire og trives her hos meg.  Jeg  har ut fra din blogg sett hvilken fantastisk hage du har der i nord.  Og den omtanken du har lagt i pakkingen av disse frøene sier egentlig det aller meste!

Ro...

Før mørketida melder seg for alvor, så nyter vi dagene med de siste lave solstrålene og det fantastiske lyset.  Egentlig kunne jeg tenkt meg noen dager uten krav, slik at kameraet, stativet og jeg kunne dratt på tur sammen... Nå blir det hastige bilder, sånn innimellom alt annet.  Slik er det vel for de fleste av oss. Uansett, de øyeblikkene jeg klarer å skjerme fra dagliglivets tempo, er gode pusterom - det er ikke vanskelig å finne ro slik det er her nå.

!???????!! 8

Når det blåser og snør, regner og fryser på om hverandre - DA er det på tide å grave frem noen sommerminner.  Og: enkelte er mer kreativ i sitt plantearbeid enn andre. God helg!

I ørnas rike.

Eller: vi vandrer med freidig mot! Men dette ble nok årets siste tur i høyden, for nå begynner det sånn smått å fryse på - og det er ikke alle plasser at det frister å gli! I tillegg blir det jo bråmørkt stadig tidligere, og gangsyn er også er fordel når man ferdes til fjells.

Vi hadde selskap av ei nysgjerrig ørn som seilte rundt over oss, dessverre var det det minste kameraet som var pakket i lommen i dag, og det klarer ikke å yte den majestetisk fuglen full rettferdighet.

Forunderlige Nyksund - igjen!

 Noe kronglet ankomst, en opplevelse i seg selv.

 "Fuglefelle"

 Furet, værbitt... men maten er fantastisk!

 Det var en gang...

 Kreativ løsning for ivaretakelse av fisk.

 Kveldssol.

 Så vet vi det.

 Behov for å gi uttrykk for inntrykk? Her er muligheten, med kritt.

 Kreativ skilting - ingen trenger å lure.

Klart budskap!

Med stor fare for å gjenta meg selv, det er IKKE første gang kameraet og jeg er i Nyksund.  Men;  plassen slutter aldri å forundre meg.  Den lever, mot alle odds, en forblåst og helt nydelig utpost mot storhavet.  Det vartes opp med motiver i fleng, kreativ skilting og originale løsninger - en drømmeplass for visuelle sjeler som meg. 

Månen.

Så langt tilbake som jeg kan huske, har månen fasinert meg. Jeg er så gammel at jeg kan huske månelandingen.  Bare tanken på at noen var "der opp" og gikk ble i overkant for et lite barn.  Men fremdeles er jeg av dem som kjenner glede når månen følger oss på himmelvelvingen og kaster sin refleksjon av lys ned til oss.