Hver morgen jeg kjører på jobb, kjører jeg tett inntil havet og en våg med et rikt fugleliv. Det har vært mange fine morgenstunder med et fantastisk lys og fugler av ulike slag.
Jeg har lenge vært fasinert av hegra (gråhegre). Den er så grasiøs og vakker der den sitter på steinene og ser utover. Men hver gang jeg så mye som har tenkt å lure meg ut av bilen for å fotografere, så har den vært på vingene. OK, tenkte jeg, kanskje jeg bare skal åpne vinduet bittelitt...? Men nei, det samme skjedde, den fuglen er sky - og kanskje tankeleser?
Jeg har også lurt på om jeg skulle låne meg en kamuflasjeduk og tilbringe natta i fjæra, så irritert har jeg vært over den vakre fuglen som ikke kunne sitte stille.
Men så, i forrige uke, hadde den bestemt seg for å samarbeide, Den satt rolig, og jeg fikk tatt flere bilder av den. Først etterpå kom jeg til å tenke på at jeg håpet inderlig at den ikke var frosset fast der den satt! Da dro jeg tilbake for å sjekke, var heldigvis fuglen fløyet.
Oh fint, kjære Oddi. Fantastisk at du har klart dette vakre bildet, og hvis det er litt kjempet, er det desto vakrere.
SvarSlettHer er fremdeles fugler som er på fuglfly og fly mot nord... det ser himmelsk ut, jeg elsker å se og høre ropene deres.
Hilsene til deg. Ha riktig god helg.
Klem fra meg
...her sier vi - oh schööööön - hvis noe er fantastisk.
SvarSlettJeg liker bildet ditt veldig, det utstråler ro og
fargene er som et maleri.
Gratulere med flott bilde kjære Oddrun. Endelig ville fuglen samarbeide. Det er viktig med tålmodighet!
SvarSlettVi er tilbake fra Kreta hvor vi hadde flott vær hele tiden. Regn to netter og en times tid en dag, ellers sol. Vakker natur på Kreta, det hadde passet for deg. Fjell nesten like høye som Galdhøpiggen - tror 12 meter lavere. Også selvsagt mye historie.
En god mørketid ønskes av oss begge. Hilsen Tove/fargeneforteller