Dette lille monumentet var helt ukjent for meg. Så har jeg heldigvis en god kollega som hadde lest om Stockholms minste, offentlige monument. En liten gutt som ser mot månen (eller Gud). Hun visste også at han skulle være i nærheten av en kirke.
Internett og Gatelangs Stockholm , og så la vi ut på leting. Og bak Den finske kirken i Stockholm sitter han, 15 centimeter lav, blankpolert på hodet av menneskehender og helt nydelig. Han vekker visst også empati, for det deles både penger og godiser. Det viser seg også at han kles på når det blir kaldt, så det er tydeligvis flere som bryr seg om ham.
Ta gjerne en skattejakt i Gamla Stan, gull som dette finnes 💚.
For et koselig lite monument! Takk for bilder og historie!
SvarSlettKoselig med hilsen på bloggen min! Tusen takk!
Riktig god pinse fra Ingunn
...fantastisk, de vakre små ting i livet. Jeg tror jeg ville strikke en sjal for vinteren, som litt av den lille prinsen.
SvarSlettSå vakker at dere fant ham, Oddi. Han minner meg om den lille skulpturen i Karlkrona av Nils Holgerson som hopper ut av boka. Jeg så sommer 2015 og jeg hadde lest også den komplette utgaben av Selma Lagerlöf, en fantastisk bok.
Hilsen til deg og familie.
God pinse. Viola
Denne var virkelig nydelig! Selv om han ikke har hverken øyne, nese eller munn virker han levende der han ser opp på oss. Fint å oppdage slike, der ikke alle turistene er! En fortsatt god pinse ønskes av Tove/fargenforteller
SvarSlettÅåå så koselig...
SvarSlettJa noen ganger blir man forundret over hva som vekker folks oppmerksomhet og sympati, mens andre ganger er det "soleklsrt". Denne pjokken er nok av det soleklare slaget.. Stakkar liten.
Så kjekt å se at du er på tur, og finner det du liker best. Små bakgater er nok mere interressant enn de store, med motebutikker av alle slag.
Tusen takk for alle kommentarene du legger igjen hos meg!Veldig kjekt! (Jeg har ikke vært konditor i mitt tidligere liv nei... hehe)