Pinse.

Hva er det med pinsen? Eller, rettere sagt, pinse - ria? Dette ufordragelige fenomenet som liksom bare må levere ufyselig vær til oss nordboere.  

Jeg har i frisk minne den første våren jeg tilbrakte i Alta - våren 1984. En vår helt "mot normalt", som Leif Juster ville sagt det.  Det var mulig å sykle rundt i bygda i shorts 1. mai, og vi lå på svabergene ved Altafjorden og leste til årsprøver og eksamer - ikke normalt overhodet!

Så kom pinsa - og da var vi kommet til første helga i juni.  Jeg pellet meg ut av senga og dro fra gardinene på soverommet.  Hva skuet mine øyne? Jo, ved naboblokka på Nyland sto påskeliljene fint i blomst, men det var bare selve blomstene som kunne ses... Resten var innhyllet i et snehvitt lag av nattas nedbør... Jeg? Jeg dro gardinene tilbake i "nattstilling" og gikk til køys igjen!

Riktig så ille var det ikke her i går, men hiv og hoi for noen elinger...