... for spor fra "fortiden". Den fortiden trenger ikke være så langt tilbake, iallefall ikke når en er blitt voksen. For barn virker det sikker som en eeeeevighet siden, for meg er det symbolene på hvor fort utviklinga går. I tillegg er det grunnlag for ettertanke på hva vi mennesker løste med handmakt bare noen tiår tilbake. Da jeg var barn, brukte vi denne veien når vi skulle nordover på øya, nå suser vi forbi på asfaltert vei med autovern. Men stopper vi opp og parkerer, så kan vi fremdeles gå over "anlegget" - anbefales!
Over denne moloen kjørte jeg når jeg skulle på kjærestebesøk ....
SvarSlettDenne liker jeg også! Hvordan kjørte du over, BirtH? Med hest og kjerre?
SvarSlettHå hå, du Kirsten! Du får det sagt :) Det har ikke grodd mose på meg ennu ;)
SvarSlettBirtH: ja, det gjorde du nok. Jeg fikk aldri noen ordning med kjæreste på nordsida av anlegget, til tross for et forsiktig forsøk i min ungdom og "bedre" vei!
SvarSlettKirsten: Velkommen!