Sommer.

Endelig sommer, en noe variert utgave av arten.  Mye regn, en del vind, tåke  - og så plutselig en dag med + 28 grader og vindstille - det er nesten slik at en forvirret vesteråling blir svimmel!

Feriegjester har vi allerede hatt, takk for besøket og velkommen tilbake. Nå er det noen uker fri fra jobb, Har ikke lagt allverdens med planer, krysser fingrene for sol og fine dager i Vesterålen.  Huset trenger et strøk med maling, hagen trenger stell og regionen har både natur og kultur å by på.  Og skulle det ble skikkelig varmt, så finnes det badestrender i nærområdet. Jeg skal nok vite å kose meg...

Nå ser jeg frem til late dager. Forhåpentligvis kommer lysten til fotografering og blogging tilbake, det har vært ganske så stille herfra lenge...

God sommer!

Et underlig lys over fjellet...

I går kveld - første kvelden etter at vi hadde stillet klokken til sommertid - kom jeg kjørende hjemover etter å ha fylt bensin på nærmeste bensinstasjon. Været var overskyet og det hadde regnet nesten hele dagen. Men over fjellene i sørvest så jeg et slikt underlig lys. Så; jeg tok en rask avstikker i den retningen og da jeg fikk se havet, skjønte jeg årsaken til lyset over fjellene!

Frem med kamera, ut av bilen og bruk av zoomen for alt den var verdt. Rakk ikke stativ, dette måtte gå raskt. Derfor ikke topp kvalitet på bildene, men likevel et øyeblikk jeg gjerne deler.

God påske!

Lyset er tilbake, påskefreden har senket seg. I går skinte sola fra skyfri himmel, i dag kommer regnet. Uansett er det godt med noen dager fri, en pust i bakken. Og med lyset kom også lysten til å ta med kamera ut igjen - så her er noen glimt fra de siste dagene i Vesterålen.

God påske!

Vinterfiske.

Hele kommunen er preget av at skreien er kommet.  Nå fiskes det utenfor Vesterålen. Søndag? Ikke viktig så lenge været er godt - da er også søndag arbeidsdag disse hektiske ukene.

I går var det travel aktivitet både på land og til havs Fisk tas om bord og senere på land. Noe saltes, noe henges,noe skjæres til filet, mye legges på is og sendes ut av kommunen. Ungene skjærer torsketunger. Det høres andre språk overalt, i vår lille kommune er det flere hundre gjestearbeidere.

Lyset rakk kun til å se de minste båtene komme på land.  De større ligger lengre ut og kommer senere. Jeg sto ei god stund og betraktet livet.  Båtene kom flere i følge, man ser til hverandre, må vite. Men kompis eller ikke; når de nærmer seg kaia, går de gjerne om kapp. Det handler om å sikre plassen i køen for levering. For alle vil sikkert hjem en tur før det bærer på sjøen igjen. 

Gjett hva...

Jeg har sett sola. Første gang var faktisk så tidlig som 20. januar. Jeg skulle et ærend ut fra jobb, og da jeg kjørte retning rådhuset, så jeg at sola skinte langt ned i fjellsida ute ved veis ende.  Jeg kunne ikke dy meg, men måtte svinge av og kjøre utover for å se om solstrålene ville nå helt ned til snuplassen. Det gjorde de - endelig! Velkommen tilbake - måtte du gi oss mange soltimer innen du igjen takker for laget 21. november.

Jakten på lyset.

Over horisonten, men fremdeles bak fjellene.  Er vi heldige og får skyfri himmel mot slutten av uka som kommer, så skinner sola igjen på huset her jeg bor. Jeg gleder meg!