Vinterfiske.

Hele kommunen er preget av at skreien er kommet.  Nå fiskes det utenfor Vesterålen. Søndag? Ikke viktig så lenge været er godt - da er også søndag arbeidsdag disse hektiske ukene.

I går var det travel aktivitet både på land og til havs Fisk tas om bord og senere på land. Noe saltes, noe henges,noe skjæres til filet, mye legges på is og sendes ut av kommunen. Ungene skjærer torsketunger. Det høres andre språk overalt, i vår lille kommune er det flere hundre gjestearbeidere.

Lyset rakk kun til å se de minste båtene komme på land.  De større ligger lengre ut og kommer senere. Jeg sto ei god stund og betraktet livet.  Båtene kom flere i følge, man ser til hverandre, må vite. Men kompis eller ikke; når de nærmer seg kaia, går de gjerne om kapp. Det handler om å sikre plassen i køen for levering. For alle vil sikkert hjem en tur før det bærer på sjøen igjen. 

Gjett hva...

Jeg har sett sola. Første gang var faktisk så tidlig som 20. januar. Jeg skulle et ærend ut fra jobb, og da jeg kjørte retning rådhuset, så jeg at sola skinte langt ned i fjellsida ute ved veis ende.  Jeg kunne ikke dy meg, men måtte svinge av og kjøre utover for å se om solstrålene ville nå helt ned til snuplassen. Det gjorde de - endelig! Velkommen tilbake - måtte du gi oss mange soltimer innen du igjen takker for laget 21. november.

Jakten på lyset.

Over horisonten, men fremdeles bak fjellene.  Er vi heldige og får skyfri himmel mot slutten av uka som kommer, så skinner sola igjen på huset her jeg bor. Jeg gleder meg!

Kaldt!

Jula er pakket i esker og stablet på kvisten.  Huset er ryddet og vasket, det meste som er rødt, er borte. Nå brennes siste rest av de røde kubbelysene. Det er rart, men når rødt og gull byttes ut med grønt, turkis og blått, er det akkurat som om våren er rett rundt hjørnet. Den følelsen holder til jeg stikker nesen ut av døra, for ute er det KALDT! Vakkert og kaldt. 

God helg!

Godt nytt år!

Det lysner langsomt av dag i mørketidslandet. I romjula ga månen oss fine opplevelser, og etter nyttår har sola gitt oss noen fantastiske farger. Det er ennå noen dager til hun titter frem over fjellene, men likevel setter hun lys til tilværelsen i nord.

God morgen og god jul.

Stille julemorgen.  Den yngre generasjonen sover fremdeles. Ute er det vind og snø, det er nesten ikke mulig å se nabohusene når det blåser som verst. Det blir neppe dagslys i dag heller, til det er det for mange skyer og for mye snøfokk.

Fin morgenstund for kaffekoppen. Jeg tenner noen lys og siger ned i godstolen. Grønne erter står i vann; i dag blir det lutefisk med alt nødvendig tilbehør til middag. En mattradisjon som de aller fleste ikke kan fatte og begripe, men som hører til hos oss. Ikke en jul uten lutefisk!

Jeg kjenner at det gjør godt med den pausen jula gir fra en travel hverdag og skulle så inderlig ønske at alle kunne ha en god og fredfull jul. 

Nissestreker.

Det sies at i advent lurer nissene rundt og gjør nissestreker. De nisser nissestreker og nissegleder, og vi mennesker undrer oss over alt det rare som skjer.

Jeg jobber i barnehage.  I går var jeg relativt tidlig ferdig på jobb. Og så, se for deg følgende situasjon: i morges kom jeg stupende inn på jobb kl. 07:30. Ute var det mørkt, snøfokk, surt og kaldt.  Jeg "smeller opp" døra til kontoret, og sjekk hva som møtte meg! For å si det enkelt, jeg knakk i latter. Dersom det er sant at en god latter forlenger livet, så fikk jeg minst ett år ekstra i morges.  Jenta på 3 år som forsiktig strakk opp handa og sa lavt: "D va ikkje mæ" (les: "Det var ikke meg"), satte bare en ekstra spiss på det hele.

Og under bordet sto skoene mine til innebruk, pent innpakka...