Roadtrip Nordkalotten - sommeren 2024 - Kautokeino.

Et vakkert, og "fremmedartet" bygg - besøk anbefales!

 

Livsverk under arbeid - for et mot!

Når vinduet blir et maleri...

Denne likte jeg! Blomsterkrukke kan være så mangt, og denne er i alle fall lett å plassere når den er fylt med jord og planter!

"Her står jeg - hva vil du???"

Man skal IKKE klage på lengden på veiene. men bredden varierer i fylket😉

(de 2 siste bildene er fra finsk side av grensen, men det er likt på norsk side...)

Etter en god natts søvn i Karesuando, bar det videre mot Kautokeino. Eller rettere sagt, Juhls sølvsmie. Jeg brukte lite tid i selve bygda, men fikk handlet litt, strekt på beina og nytt herlig sommervær. For jeg har vært i Kautokeino mange ganger opp gjennom årene, så i år var det sølvsmia og lite annet på planen. 

Å komme dit er på en måte like overraskende og overveldende hver gang. Det er et stort bygg som er ydmykt plassert i skogen, men med en fantastisk utsikt. Mange kriker og kroker, og plutselig ser man sauer og fjørfe bak en plassvegg. En fantastisk blanding av tradisjon og nytenkning, samiske smykker, andre smykker, glass og kunst, Norge og Afganistan (ja, du leser riktig 😊), nomadekultur, nåtid og fortid. For interesserte anbefaler jeg å lese litt om Frank og Regines livsverk, litt finner du her.

Noe annet påfallende med bygget, er all mosaikken. Regine jobbet på den store veggen også da jeg var der i sommer. Uendelig vakkert, og for en jobb! 

Jeg vet at Kautokeino ligger "litt utenfor allfarvei", men besøk anbefales - og det gjelder fylket som helhet!

Roadtrip Nordkalotten - sommeren 2024, Karesuando.

Alltid velkommen hos broderfolket!

Svenskene er flinke til å lage hyggelige inngangspartier...

En plass inni skogen står bilen min.

Kirken på svensk side av Karesuando.

Sommeren er kort i nord 😉

...ikke veien til nordmennene/Norge, men til NORDLYSET.

Bare slik at vi vet hvor vi er i verden. Det er langt til "det meste".

Blikkstille sommerkveld.

Læstadius satte sitt preg på området. 

Bolig også for flyvende.

For en sommer vi har hatt her nord! Lange, lyse, varme sommernetter - og mange varme dager. Lite tid på PCen, men heldigvis mye tid med kamera.

Det er 4 år siden sist jeg var i Finnmark, så nå var det på høy tid. Og i år hadde jeg bestemt meg for at det var et par steder jeg ikke har besøkt tidligere, som endelig skulle besøkes!

Første gang jeg var i Finnmark, var som 15 - åring i 1978. Familieferie, 2 foreldre og 3 store barn/"halvvoksne" i baksetet. Og da var jeg solgt - for et variert fylke og for en natur! Siden det har jeg studert, jobbet litt, kjørt rundt, sett og opplevd, men aldri vært i Gjesvær på Magerøya og på Sørøya vest i fylket. Så i tillegg til vennebesøk helt øst i fylket, så var det disse 2 opplevelsene som skulle "krysses av" som gjennomført. Nå gjenstår det noen få øyer og en og annen vegløs fjordbotn, så kan jeg krysse av for "hele" Finnmark - så lenge det er en viss størrelse på plassene og de kan nås via vei. Å gå vidda får eventuelt bli når jeg er pensjonist.

Så er det dette med avstander, da. Korteste veien for å komme til Pasvik for meg, går gjennom Sverige, Finland, over Finnmarksvidda, så over nordspissen av Finland før jeg kjører inn i Sør - Varanger ved Neiden. Lange strekk, spredt bebyggelse, tilsynelatende endeløse vidder. Men så dukker det opp noen små steder. Og andre plasser observerer man postkasser og søppelbokser og skjønner at der er det en vei inn til et hus eller flere.

Denne gangen startet jeg hjemmefra midt på dagen. Da kvelden kom, bestemte jeg meg for å ta kveld i Karesuando, en liten plass som ligger både i Sverige og Finland. Jeg kunne kjørt videre, men hadde tenkt at jeg skulle innom Juhls i Kautokeino, og da er det jo en fordel å komme dit på dagtid mens det er åpent.

Det ble en liten hytte over natta, på Sveriges nordligste campingplass. På kvelden ruslet jeg en liten tur over til Finland, takknemlig over at vi ferdes fritt over grensene...det er ingen selvfølge i den verden vi lever!

Når tåka setter stemningen.

Vottestad i solskinn, Nyksund er "borte".

Tåka siger forbi Nyken.

Dette bildet har jeg vist før, dog uten tåke.

Begrenset utsikt fra benken.

Det blir nesten trolsk på høylys dag.

Det er ofte slik at det er de "fineste" dagene jeg viser frem. Og like sikkert er det at her på kysten i nord forsvinner mange soldager i havtåka. Sist søndag var en slik dag. Noen plasser var sola klar og himmelen blå, andre steder lå tåka "graut tjukk". 

Jeg kjørte med vilje og viten til Nyksund fordi jeg var rimelig sikker på at der lå tåka. Og gjett om! Men på Vottestad, et par kilometer lenger inn, skinte sola fra skyfri himmel. Det var beint frem fasinerende! Og når venner inviterte til gårds, og vi kunne sitte i solsteiken og betrakte den veggen med havskodde, så var erkjennelsen klar: kjedelig blir det ikke her ute!

Kjedelig blir det ikke!

Krokus fra slutten av april.

Stemorsblomster på trappa mi sist natt.

Påskelilje natt til 20. mai.

Det frister IKKE med en pause på verandaen.

Her skal det bli hvite dupper!

Heldigvis er rabarbraen hardfør.

Plenklipperen kan vente...

...og jeg hadde pakket bort bilkosten.

...med vi "står han av" - dette klarer vi.

Jaja, i slutten av april blomstret krokusen i hagen min. Og vi var heldige og fikk flere dager med godt vær. 17. mai kom "sommeren" med + 19 grader. Samme dag ble løvskogen grønn - helt fantastisk. Selje og rogn var begynt å bli grønne allerede, og da jeg var ute og gikk i barnetoget sammen med barnehagen, sprang bjørkeløvet ut. Vi  har det ofte surt og kaldt på nasjonaldagen, så sommerkledde barn med is i handa var et flott syn. 

Men så er jo våren lunefull og landet vårt langt. I går kveld, før jeg la meg, snødde det. Og i morges var plenen hvit! Jeg er ikke glad i snø i april, snø i mai er verre. Så er trøsten at denne snøen blir ikke liggende lenge. Og i kveld er det siste kvelden med solnedgang på 2 måneder - natt til 22. mai er midnattssola her 😃!