Lyden av Nyksund.

Lyden av Nyksund kan være stillhet. I går fikk jeg med meg stillheten og solnedgangen. Roen har senket seg over plassen, kontrasten er stor til sommerens mer hektiske dager.  Men hvor rart det enn kan høres ut, lyden av Nyksund er for meg stillhet.

September.

September er forunderlig - den ene dagen er det sommer, det neste er det definitivt høst.  En kveld skinner månen, den neste vasker vind og regn vinduene.  En kveld tenner jeg lys i lampene ute, den neste har jeg nok med å få samlet lampene i hus før naboen får dem levert med kulingens kraft.  En dag tenker jeg at hagemøblene må få stå ute noen dager til, det er jo så fint... Den neste dagen ligger både bord og benker endevendt på plenen, jaja, så mye for den vurderinga!

Rettferdighet - eller: mer enn sunn galskap å by på...

Etter å ha vist frem en del "sunn galskap" fra Mosjøen, vil jeg gjerne vise dere et litt mer nyansert bilde av den samme idyllen i Sjøgata.  Det er nemlig så mye mer enn en humoristisk husvegg de kan vise for seg.  Noen timer rusling i disse omgivelsene sørger iallefall for at jeg får skuldrene ned dit de fra naturens side er ment plassert... Se og nyt!

Folk med humor!

Det lille huset i Sjøgata i Mosjøen vakte min oppmerksomhet (og nysgjerrighet!) på lang avstand - jeg så en sykkel og to dameben på taket??!

Etter å ha studert veggene nøye - fant jeg ut at det må være spredd en mer enn gjennomsnittelig god dose humor på deler av befolkningen i denne byen.  Og turister uten kjennskap til norsk språk lurte sikkert på om det var rabla totalt for meg der jeg sto; mutters alene i gata og gapskratta til en husvegg. Vel, akkurat det bryr meg lite - ordet "le - vegg" har fått en helt ny betydning! Klikk på bildene og sjekk om du finner noe å le av. God fornøyelse! Og: stopp i Sjøgata i Mosjøen anbefales av flere grunner - bare så det er sagt.

Soloppgang.

Det er ikke bare ulemper ved at midnattssola har takket for seg for i år. Sist helg, natt til søndag, skulle jeg ut for å hente ungdommen til gårds. Klokka var  ca. 02:30, da kom sola over det lille tåkelaget som lå i horisonten og gav oss en flott soloppgang.  Det var nesten slik at det var synd og skam å gå og legge seg... 

Jeg kjørte litt rundt i nærområdet for å beundre det flotte lyset - det var noen måneder siden sist jeg beundret en soloppgang.

Disse fantastiske sommernetter.

I natt ligger tåka tett - nærmest klistret mot vinduene som et tykt, grått teppe. Men for en sommer vi har hatt! Dag ut og dag inn med varme, sol fra skyfri himmel både dag og natt. Her er noen bilder fra sene kvelds- og nattetimer. Det har være godt å være menneske i nord disse sommerukene!