Roseslottet er enda et fantastisk sommerminne. På grunn av sommerens flykaos, la jeg inn et ekstra døgn i Oslo. Jeg kjente ingen plasser at jeg var interessert i "å reise med små marginer" og dermed risikere å bli stående igjen på Gardermoen.
Så er det slik at det finnes noen mennesker det virker som om jeg har kjent hele livet, og det til tross for at vi kun har møttes da de la en ferietur til Vesterålen. Så: min venner på Stovner - tusen takk for gjestfrihet! Og spørsmålet om hva jeg ønsket å bruke dagen til? Det ble Roseslottet i Holmenkollen - imponerende, vakkert og så inderlig sårt, verdenssituasjonen tatt i betraktning.
Roseslottet er Vebjørn og Eimund Sands verk, med Kjell Grandhagen som mentor - et kunstprosjekt som er skapt i takknemlighet til demokratiet, rettsstaten og humanismen. Jeg siterer fra den lille boken jeg kjøpte:
"Roseslottet et en kunstinstallasjon og et pedagogisk landskap som vil gi næring til hele mennesket: sanser, fornuft og hjerte. Prosjektet er sekulært og henvender seg til alle, på tvers av religion, livssyn, politisk ståsted og uavhengig av alder...Roseslottet vil inspirere til å skape fremtiden ut fra troen på menneskeverd og frihet, og med dette bidra til det mentale vernet som er det egentlige forsvarsverket mot totalitære krefter. Tror vi på menneskets iboende verdighet kan vi frilegge et felles ståsted og fundament".
Jeg lot meg imponere, både av alle historiske fakta og av kunstnerisk utførelse. Men viktigere; jeg lot meg berøre. Det er krevende å forholde seg til all smerte som skildres både i ord og bilder. Samtidig er troen på menneskets verdi og en fremtid viktig. Dette ble en dag som vil bli husket - takk! Og til dere som ikke har besøkt Roseslottet - det anbefales.
Med ønske om fred - og en fredfull advent. Jeg tenner et ekstra lys på søndag - for alle dem kloden rundt som ikke opplever fred i sine liv. Måtte bedre dager komme!
