Nordlyskatedralen, Alta - sommerminne 2024.

Kanskje greit at "avrunde" sommeren 2024 og vår roadtrip i Finnmark før Skreifestivalen 2025 starter innkommende uke 😉...? Vel er det i seneste laget, men jeg kan ikke la være å vise litt fra Nordlyskatedralen i Alta.

Jeg husker så godt første gang jeg så katedralen. Det var i 2015, og jeg hadde ikke fått med meg at det var bygget en ny katedral på stedet. En sen lørdagskveld kom jeg kjørende inn mot Alta og så sola skinne i et bygg som jeg ikke hadde sett før og ikke ante hva var. Jeg bodde 3 år i Alta på 80 - tallet, og har vært innom bygda utallige ganger etterpå, men dette var helt nytt og ukjent for meg. Jeg måtte selvfølgelig svinge nedom, delvis for å handle litt i nærmeste åpne butikk og delvis for å ta dette ukjente  bygget i nærmere øyesyn.

Katedral? Det gav mening. Spennende, men selvfølgelig ikke åpen en lørdags kveld. Så jeg la veien videre østover og tenkte at "neste gang, da...". Neste gang ble allerede sommeren 2016. Da møttes vi til re - union, mange av vi som fullførte førskolelærerutdanningen i 1986. Det ble en flott og minnerik helg, men jeg fant ikke katedralen åpen. Så var jeg tilbake sommeren 2020, den store korona - sommeren. Jeg overnattet i Alta på tur hjemover, men heller ikke denne gangen var det åpent...

Nå er ikke jeg av sorten som gir meg. Så sist sommer sa jeg at nå skal jeg inn i det bygget, om jeg så skal sitte utenfor og vente til det dukker opp noen med adgangskort. Jeg sjekket også åpningstider på nettet og fant ut at dette var dagen for besøk.

Min venninne skulle reise videre med fly til Kirkenes på kvelden, så vi var enige om at en mimredag i Alta ville være hyggelig før våre veier skiltes for denne gang. Det var tross alt der vi møttes i 1983. Planen om fjelltur på Komsatoppen ble raskt skrinlagt, Alta inviterte på nydelig sommervær og + 31 grader. 

Men det ble is, mat, butikker, gatevandringer og endelig var det mulig å komme inne i katedralen. Et særdeles særegent og vakkert bygg, og jeg tenker at dette er ett slikt sted som jeg ikke glemmer at jeg har besøkt. I all sin enkelthet et særdeles vakkert bygg og en stor kontrast til mange kirker jeg har besøkt på kontinentet. 

Det står til liv!

Så ble det dessverre slik denne vinteren også... Lange perioder med dårlig vær, mørketid og travle dager = null overskudd til fotografering og blogging. Men så, "plutselig", lysner det av dag og da skjer det noe... 

Forskjellen på det blå mørketidslyset og morgenhimmelen mot øst i februar, er så tydelig! Det er som om fargen sprer varme, selv om målt temperatur var temmelig lik. Jeg ønsker meg mange slike morgenstunder!  

Nå bli dagene raskt lysere, skreien er kommet, snart er det skreifestival - og før vi vet ordet av det, skal klokka stilles til sommertid. Og da er i alle fall jeg over kneika 😉!

Tørrfiskloftet.

Takk, det var enkelt å kjenne seg velkommen her!

Nyttig påminnelse.

Med rom for mangfoldet, og det kjentes.

Så sant som det er sagt. Og jeg har vært både det ene og det andre 😉

AMEN!!!

Stemmer det!

Klar beskjed!

Jeg er av dem som liker brune puber, altså uformelle, litt loslitte steder der atmosfæren er lite høytidelig. Tørrfiskloftet på Sørvær er en slik plass, og en veldig hyggelig opplevelse. Nå var vi der på dagtid, med lørdagskafé og salg av lokale produkter. Men jeg kjente med hele meg at dette stedet må være en fantastisk arena for konserter og fest "i værret".

Visdomsord, regnbuebord, klare meldinger og strofer fra nordnorske sanger - en herlig blanding. Det sitter historie, både ny og gammel, i vegger og tak. Om noen skulle lure på tørrfiskens betydning for kysten og landet - og andre land med - sjekk HER.  

Jeg vokste opp med tørrfisk, både pappa og farfar stakk rett som det var til oss ungene et stykke. Og det hang tørrfisksider både på låven, i sjåen og i skapet på trappa ute. Når søskenbarn sørfra kom på sommerferie, så ville de gjerne ha tørrfisk. Men de likte ikke lukta, så om vi var på bilturer sammen, så måtte fisken være i vår bil... Lukte? Nei! Spise? JA!!!

På Sørvær gikk jeg og nynnet på melodier knyttet til tekstlinjene under taket. Det er "litt av hvert som finnes på harddiscen" og som ikke trenger så mange ord for å vekkes opp. 

Så håper jeg at jeg en gang kan få oppleve full allsang på Tørrfiskloftet. Atmosfæren tilsier at dame 60 + kan finne seg vel tilrette også ved slike anledninger😉...

Roadtrip Nordkalotten - sommeren 2024 - endelig Sørøya!

En noe taggete profil...

Så enkelt kan det sies.

Hytta vi fikk låne.

 

Utsikt fra hytta.

Tenk å ha en plass som dette!

...og kritthvite strender.

Lur løsning, så mye enklere å plassere og rydde bort !

Utsikt fra moloen på Sørvær.

Tørrfiskloftet fortjener et eget innlegg, og det skal det få!

Heder på en husvegg, har sikkert vært "ei stødig dame".

Sjarmerende Sørvær.

Lokal, stolt bevissthet kaller jeg slikt!

Det kan knapt ses her, men i store områder "glitret steinene i gull".

Første bil i køen til neste ferge fra Hasvik.

Hasvik kirke.

Lokal løsning 😊

...gjett hva de selger 😊

Sommer i nord.

"Bystrand" i Hasvik.

Sentralt plassert flyplass, "midt i" Hasvik.

Ferga har lagt fra kai.

Farvel, Sørøya - for denne gang! Og: singlett og sandaler er ikke hverdagskost på dette havstykket...

Sørøya innfridde så til de grader! Vel verdt ventinga i Øksfjord, vel verdt alle milene og fergeturen...! Og for å toppe det hele, så sier følgende historie det meste:

Vi hadde alt vi trengte i bilen, men tenkte at det kunne være greit å ha tilgang til en campingplass med servicehus (dusj og do er kjekt å ha). Vi kunne også leie hytte eller rorbu. Hotell hadde vi ikke vurdert å booke, da det var usikkert når vi kom og hvor lenge vi kunne bli. Jeg hadde søkt på nett, og det jeg hadde funnet, var enten fullbooket eller ville bli "levert med båt og guide". Det er mye fisketurisme på øya, noe vi ikke hadde  planer om å prioritere på dette besøket. Men min holdning om at "alt ordner seg", skulle vise seg å holde stikk, dog på en helt uventet måte.

I Øksfjord så de litt rart på oss, og sa "Over til Sørøya uten å ha booket plass å bo???" - og både blikk og tonefall sa tydelig at dette måtte være toppen av optimisme... Så er det slik at min datter har en god venninne som kommer derfra. Jeg sendte en melding til henne og spurte om ikke hun kunne spørre venninna om hun visste om hytteutleie eller campingplass? Det tok ikke så lang tid, så ringte telefonen min."Nei, hytteutleie visste hun ikke om, og campingplass finnes ikke, men: dere har plass å bo! Kjør nordover fra Hasvik til B., se opp til høyre, hytta er rød, har adresse... og nøkkelen står i døra!" HÆ???  Nå hadde garantert spørsmålstegnene flyttet seg til mitt ansikt! Så viste det seg at familiehytta sto til vår disposisjon, og der var alt vi trengte og mer til. Heldigvis kom mor til venninna innom i kveldinga, slik at vi fikk hilst på og presentert oss.  Jeg vet ikke hvordan det er andre steder i landet, men slik gjestfrihet er ingen selvfølge!

Vi prioriterte å bruke store deler av en dag på Sørvær, og så ble det kun en rask sightseeing i Breivikbotn, før avreisedagen ble satt av til Hasvik. Klok av "skade"(?) bestemte vi at vi skulle kjøre til Hasvik rett etter at ferga var gått over til fastlandet på morgenen, slik at vi var garantert plass på ettermiddagsferga. 

Hva vi fant på vårt besøk? Vennlige og blide mennesker, nydelig natur, mye himmel, hav og horisont, pittoreske småplasser, fremmede som hilste blidt og sa "hei", folk vi kunne slå av en spøk med, en gjestfrihet langt utover det vanlige...i det hele tatt: en perle i nord!

Så er det slik at mange små steder på øya kun kan nås med båt. Til Dønnesfjord går det vei, men vennlige mennesker anbefalte et mer "robust" fremkomstmiddel enn det jeg kjører. Så det får vente... Jeg fant også ut at det går merket tursti Sørøya på langs, og da fødtes en ny drøm hos meg 😉. Ca. 10 mil, det anbefales å sette av en uke...vel, om helsa (og været) holder, så kanskje - det ville vært en fantastisk opplevelse! Det er ikke så langt til Sørøya herfra dersom jeg ikke skal kjøre hele Finnmark på tvers først!

Uansett skal jeg tilbake til denne øya, Sørøyrocken, vandring over øya, kortere besøk... hvem vet?

Vi skrev i hytteboka før vi dro - FOR EI ØY! FOR ET VÆR! FOR ET FOLK!!!