Sist mandag satt en venn og jeg og snakket over en kaffekopp. Vi hadde begge sett det underlige. Skolestart og ingen gule blad på trærne! Sikkert belønningen for en regnfull sommer, men likevel: forunderlig. Det skal være noe gult å skimte når vi er i siste halvdel av august.
Tirsdag tok jeg bærspannet med meg og gikk for å se etter blåbær. Litt ble det, men ikke mye å skryte av. Men: da var plutselig høsten kommet, sånn helt over natta. Fargevrimmelen trer frem, vi kan se månen (noe vi ikke gjør når sommeren er på sitt lyseste), og sola går i havet kl. 21 - på "feil plass".
Høstens skygger er lange, og når sola legger sine siste stråler inn over land, legger hun gullfargen på naustveggene. Så takker hun for seg vest i havet, mens månen tar over i øst - og det på en solrosa himmel.
Sjøl på en sånn fin og solrik dag som i dag, kjente jeg høstdraget da jeg stelte med plantene i hagen. Så du har nok rett. Men vi har inntatt middagen på verandaen både i dag og tidligere i uka. Sist lørdag hadde vi 21 grader på hytta!
SvarSlettVakre bilder! Og innlegg!
SvarSlett