tirsdag 21. mai 2019

Barnelærdom.

 "Dere unger skal bare glemme at det er et fjell mellom skredet og dalbotn - der er ikke gående for folk!"
Det forsto vi, og da lot vi som regel være.

 "Går dere dere bort, gå unnabakke. Folk bor ved havet."
Kjekt å vite, men aldri nødvendig - vi fant frem.

 "Det er værhardt der bjørka vokser vannrett".
Jotakk, erfart og lært.

"Trill ikke stein ned i dalen, der kan det være både folk og dyr"
Vel, akkurat den var det vel verre å overholde...det var jo så artig.
Men heldigvis gikk det bra...

Jeg tenkte på det, sist jeg gikk på fjellet rett "bak" huset her - de ordene vi fikk til formaning da vi som barn gikk i skog og fjell. Og, ja: min generasjon fikk lov til å gå alene, dog med noen visdomsord på veien. I tillegg var det jo formaninger om bruk av fyrstikker og kniv, samt  ferdsel ved islagte vann, elveoser og dets like. 

Og da vi ble eldre og gikk lenger, lød det: "husk - det er enkelt å komme seg opp, verre å komme seg ned. Går du deg fast, gå opp. Hopp aldri ned til neste berghylle - blir du stående der klarer du ikke å hoppe opp igjen!"

Enkel livsvisdom, nyttig i hverdagen og egentlig en grunnskolering i konsekvenstenking!

søndag 12. mai 2019

En grytidlig morgen stod den der...


Det har vært en travel vinter, En plass i all travelheten forsvant initiativet og kreativiteten - jeg må ha luft for å se og syn for å fotografere. I tillegg hjelper det selvfølgelig med lys😊. 
Jeg er pinlig klar over at siste innlegg på denne bloggen er med nordlysbilder, og nå er det bare dager til midnattsolen er her. Det er ikke det at jeg ikke har vært ute eller tatt bilder, men det har blitt flere turer enn bilder.

Så, en grytidlig morgen i uka som gikk, kom jeg på jobb. Klokka var vel ikke mer enn 6. Kontoret ligger på bakkeplan. Jeg er glad i det som vokser, men har stille erkjent at kaktuser er det som klarer seg best også når jeg er på ferie. Så derfor har jeg en del av dem i vinduskarmen. De står der, klarer solskinn og nøyer seg med en skvett vann i ny og ne.

Jeg så det med en gang - den lille, unseelige kaktusen, 7 - 8 cm høy, blomstret! Fantastisk vakre, hvite blomster med en utrolig detaljrikdom. Helt nydelige, rett og slett! Og jeg kjente gleden og lysten til å fotografere og dele. Det bar rett i bilen for å hente kamera, og heldigvis for det. Dagen etter hadde jeg et møte i nabokommunen, og da jeg var tilbake på jobb, var blomstene borte... 

Men jeg har vært på tur med kamera etter at "blikket våknet", bilder kommer 🙂...

torsdag 28. februar 2019

I kveld danser Aurora Borealis!




 Kan man strikke nordlyset? Tja...god og varm er den iallefall!
 Morgenstemning i Svolvær.


 Svolværgeita.


Februar har vært en forunderlig måned. Skreifestivalen ble preget av uvær - det har vært vind og regn, vind og snø, vind uten følge av nedbør, nedbør uten vind; kort sagt: stabilt, dog variert skitvær!

Men vi står han av, bytter klær og fottøy etter forholdene, holder på sydvesten (eller hatten) når vi skal ut, måker frem bilen når det trengs, leier en taxi hvis bilen ikke lar seg måke frem, drar på jobb og hjem igjen...ja, lever våre liv med alle variasjoner. Dette samfunnet skal drives, slik er det. Så får det heller våge seg at det har blitt et begrenset antall turer i skog og mark. Strikketøy og kaffekopp har fristet mer.

Siste døgnet har jeg vært en tur i Svolvær. I går kveld satt jeg og betraktet mange asiatiske turister på ferie i Lofoten. De var fornuftig kledd og bar både fine speilreflekskamera med store objektiv og ditto stativ. Ute var det overskyet, vind og lett snø. Jeg håpet av "noen" hadde advart dem om at selv om de reiser kloden rundt og til Nord - Norge, så er ikke nordlys noe man er sikret...

Men i morges var det blå himmel i Lofoten, og i kveld danser nordlyset over huset mitt i Vesterålen. Værmelding for morgendagen? Vel, den blåser jeg i - dagen i dag ble fin 😊...

søndag 10. februar 2019

Klar for skreifestivalen!



Jeg ble ferdig!!! Nå kan jeg møte Skreifestivalen med Finnmarksgenser. Glasskunsten er fra Blås Idé, og i dag har vi spist skreimølje for første gang denne sesongen. Alt vel i nord!

mandag 21. januar 2019

Verdt å stå opp grytidlig for...




Det er ikke så ofte jeg forlater hjemmet kl. 05:30, midt på vinteren og med kamera og stativ under armen. Men dette synet var det verdt å stå opp grytidlig for!

tirsdag 15. januar 2019

No skin det sol...







..."uti" havet, på fjelltoppene og på noen sørvendte steder i distriktet. På flat mark, her jeg bor, er det ennå en uke til den skinner på huset. Men få solstråler varmer så mye som de første som treffer fjelltoppene 😎

mandag 31. desember 2018

Mitt nord er blått.









































Om det er vinter, vår, sommer eller høst, den blå fargen er alltid her. Nyansene er mange og varierende, men jeg er ikke i tvil: mitt nord er blått!
Godt nytt år!