En kveldsstund.

Det er ikke tvil, roen har senket seg. En kveldstur til Nyksund, og min bil er den eneste på parkeringsplassen. Jeg ser ikke mange mennesker, men det er lys i en del av husene.

Det blir så stille, så stille...,havet høres så vidt, jeg kan ane musikk fra et av byggene, en hund bjeffer. Vi befinner oss mellom midnattssolen og nordlyset, og der er det fint å være.

(Og for ordens skyld: bildene ble tatt 10. november og innlegget skrevet ikke så lenge etter. I det siste har vi hatt både noe som kunne minne om snøstorm og pøsregn, vind og speilholke. Da er det en gave å huske slike stunder som denne).

Vet du hva blått er?

Det vet jeg! Det er den fargen som er rundt meg, alltid, så lenge jeg er her nord! Og med kaldt, klart vær og snart mørketid, er blåfargen fremtredende. Det lille lyset vi har, er blått...

ENDELIG!

Hver morgen jeg kjører på jobb, kjører jeg tett inntil havet og en våg med et rikt fugleliv. Det har vært mange fine morgenstunder med et fantastisk lys og fugler av ulike slag. 

Jeg har lenge vært fasinert av hegra (gråhegre). Den er så grasiøs og vakker der den sitter på steinene og ser utover. Men hver gang jeg så mye som har tenkt å lure meg ut av bilen for å fotografere, så har den vært på vingene. OK, tenkte jeg, kanskje jeg bare skal åpne vinduet bittelitt...? Men nei, det samme skjedde, den fuglen er sky - og kanskje tankeleser?

Jeg har også lurt på om jeg skulle låne meg en kamuflasjeduk og tilbringe natta i fjæra, så irritert har jeg vært over den vakre fuglen som ikke kunne sitte stille.

Men så, i forrige uke, hadde den bestemt seg for å samarbeide, Den satt rolig, og jeg fikk tatt flere bilder av den. Først etterpå kom jeg til å tenke på at jeg håpet inderlig at den ikke var frosset fast der den satt! Da dro jeg tilbake for å sjekke, var heldigvis fuglen fløyet.

Hovdsundet.

(Nytt innlegg fra dagene i Bodø. Nå snør det her jeg bor, og ute minner det mer om vinter enn høst).

Hovdsundet er et av de steder Nord - Norge kan by på som ser ut som det hører til en annen plass på kloden. Jeg har et søskenbarn som karakteriserer de hvite sandstrendene her nord som "misbruk av hvit sand" fordi vi aldri oppnår det han vil kalle badetemperatur.

Det var flo sjø (høyvann) da vi gikk til Hovdsundet. Jeg ser likevel det en venninne så på bildet. Hun sa at det er jo strand på begge sider, og det er jo akkurat det det er! 😊

Stien ut til Hovdsundet er spesiell og vakker, det kommer et innlegg etterhvert. 

Fykantrappa.

  Hva skjer? Vi er midt i oktober!

 Did it!

 Oppmuntring? Vel, på et nytt trinn langt opp i trappa, kom galgenhumoren min: var det en stakkar som falt gjennom det gamle trinnet?

Det var et slikt skilt nede også. Det valgte jeg å overse. Folk går jo her daglig. For ikke å snakke om dem som bygget trappa for 100 år siden...

Helt ærlig, jeg hadde ikke hørt om denne trappa før min datter gikk den sammen med en venninne tidligere i år. Da fikk jeg sendt noen bilder av en bratt trapp, en smilende datter og et aldeles utmerket og helt tett tåketeppe.

Jeg skulle ha en uke ferie nå i oktober og la turen til Bodø på besøk. Jeg synes det er godt å komme meg litt bort. Det trenger ikke være så langt, men det er flott med avveksling og nye opplevelser. Og så er det selvfølgelig fint å kunne tilbringe tid sammen med en av mine nærmeste.

Spørsmålet kom umiddelbart: "Skal vi gå Fykantrappa?" Vel..., jeg er ikke i verdens beste form, og jeg er ikke av de stødigste når det blir høyt og luftig, men: jeg er ikke feig! Så jeg sa ja, med et forbehold - jeg går ikke hvis det er glatt i trappa.

Sist lørdag var det egnet vær for tur, og oppover bar det. En flott tur, og en utsikt vel verdt alle trappetrinnene. Vi startet tidllig på dagen, og det er sent på "sesongen", så det var ikke så mange på vei opp eller ned da vi gikk. Nå håper jeg bare at strømmen av mennesker ikke blir større enn at den 100 år gamle trappa klarer det. Det er ingen tvil om at sosiale media fører strømmer av mennesker til plasser de tidligere ikke visste om. De fleste gjør seg nok vurderinger på hvorvidt dette er noe for dem, og de tar med mat og drikke og kler seg for forholdene. Men: vi ser ofte mennesker utstyrt for "a walk in the park" - og akkurat det er ofte ikke turmålene her nord.

Vi kom trygt både opp og ned, og jeg angrer ikke. Takk for turen 😄!

Høst.

Nysnø på fjellene, blikkstille morgenstunder med klar luft og minusgrader, fantastiske farger. Ennå henger en del  løv på trærne, men nå skal det ikke rare vindpustet til før grenene står nakne.

Trost gjør sitt beste for å renske rognene rundt huset for bær, og jeg håper at de lar noe være igjen til flokkene med sidensvans som pleier å komme på besøk nå på høsten. 

Det går mot vinter, og dagene er merkbart kortere. Jeg er så glad for at vi ikke skal stille klokken tilbake til vintertid før siste helga i oktober. De årene vi gjorde den operasjonen i september, ble det bråmørkt her nord! I slutten av oktober er det så mørkt uansett at det spiller mindre rolle. Når sant skal sier, stemmer jeg for sommertid året rundt; både for lyset og for å slippe å våkne kl. 4 en søndagsmorgen i slutten av oktober!

Chalki.

Når jeg sitter her, nord for polarsirkelen, med tett nese, sår hals og hoste, er det fint å ha sommerminner å se tilbake på..

Jeg liker å se meg rundt når jeg er ute og reiser. Det å få med meg litt mer enn det hotellet jeg bor på, kvartalet det ligger i og nærmeste strand, er viktig.  Noen ganger tar jeg lokale fremkomstmidler, som oftest går jeg og noen ganger kan jeg ta en organisert tur.

Under oppholdet på Rhodos tok jeg en tur til sommerfugldalen og til Chalki. Jeg skulle egentlig til Lindos også, men den turen ble avlyst grunnet for få påmeldte. Og når jeg ikke har lest meg opp på hva som finnes i nærområdet, og i tillegg har kun en uke til disposisjon, så fikk det holde med den ene arrangerte turen (i tillegg til alle vandringene i Rhodos by 😊)...

Chalki gjorde stort inntrykk. Fergeturen fra Rhodos havn tok ca. 1,5 time. Da vi tøffet inn mot øya, slo det meg - hvor har jeg sett bilder av dette tidligere? Og: her kunne jeg levd en sommer! Øya er liten og tørr, ferskvann må transporteres ut. Kontrasten til den delen av Europa jeg bor i, er stor. Men det var så vakkert der ute. 

Noe velholdt, noe nedslitt, fotomotiver i fleng. Ingen store hoteller, men mange små bygg det var mulig å leie eller leie rom i. Lokale restauranter, noen få butikker, en liten veistubb, noen mopeder og noen få biler. Og for noen farger!

Det var en egen ro på Chalki, det var som om ingenting hastet. Den følelsen er god, det handler om å være tilstede her og nå. Det kan jeg øve på og med fordel bli bedre til. Kanskje gjelder det mange av oss 😉...