Ikke for å gni det inn...

...for jeg er klar over at dette er en utfordrende dag rent værmessig mange plasser, både her i landet og mange andre steder.

Egentlig skulle jeg ut og fotografere storfloa, båter og livet i havna. Men så la jeg merke til på yr.no når vi kunne forvente månen over horisonten, og dermed la jeg turen til nordspissen av øya.

Det angrer jeg ikke på 😊. Det er noe med å være der den lille stunden før den forsvinner bak skydekket og magien er over.

Til lykke med morsdagen til dere som er mamma til en eller flere, og ha en flott uke.

Lykke.

 Flatt hav, flatt lys.

 Kommer maten snart?

 "Jeg vet nok at du er der!"

"Nå er det nok, slutt å mase!"

 Tålmodig fisker.

 Med sola kommer også solnedgangene.

Sola er tilbake, lyset er tilbake - og med lyset kommer fotolysten. Det er fint å kunne se motivene 😄. For andre gang på kort tid klarte jeg å få bilder av gråhegre, og det etter at jeg har forsøkt i årevis... Her om dagen kretset flere havørner over havna. Dem klarte jeg ikke å få bilder av, for fugler på vingene krever både flaks og kompetanse... Men så klarte jeg å få ørna der hun satt på et skjær rett utenfor Stø og så utover havet. Det var 3 kråker som surret rundt og så ut til å plage henne. Jeg ventet spent, ville hun angripe? Men nei, hun lot dem holde på. Av og til vendte hun hodet i min retning, akkurat som hun ville si "Jeg vet du er der, jeg ser deg nok!"

God helg!

Velkommen!

Sist fredag, på vei for å rekke en buss fra Sortland - der var hun. Riktignok litt tildekt bak et teppe av lavt skydekke, men likevel: Vi tok avskjed i november, det var på høy tid med et gjensyn. Nå går det rettveien her i nord 😄!

Lett å glede!

Forrige innlegg ble i mørkeste laget. Men nå kan jeg rette litt opp i alt det svarte. Vi har knapt sett stjerner og nordlys i vinter. I kveld var jeg på vei hjem fra et møte. Jeg hadde min mor med i bilen. Plutselig så jeg en stjerne på himmelen, og måtte kommentere at der oppe måtte det da være klar himmel.

Så kjørte jeg hjem, og da jeg parkerte på gårdsplassen flammet plutselig nordlyset over himmelen! Brått, uventet og gledelig, og da ble det klart for meg at det ikke bare er sollys jeg ha savnet. Lys er lys, nordlys er magisk og jeg er lett å glede! Nå krysser jeg fingrene for klar himmel i morgen, for da vil jeg se sola!

Joda, jeg finnes ennå...

20. januar,  midt på dagen.

... men; en veldig mørk og våt vinter tok helt knekken på fotolysten. Det har vært vått, glatt, svart og grått om hverandre. Sola takket for seg i november. Nå er den over horisonten, men hva hjelper det når skydekket ligger helt nede på fjæresteinene???

Men kikker du veldig nøye på det sorte bildet, så kan det skimtes noen stjerner. Og: får vi klarvær nå, så ser vi sola. Men farevarslene på nedbør og vind ligger like tett på yr som lavtrykkene ligger vest i havet. Enn så lenge "ligger jeg på været", kommer sterkere tilbake når det lysner!

Godt nytt år - og takk for det gamle.

 Januar, mens vi venter på sola.

Februar, blå verden her nord.

 Mars, med nordlys og solnedgang.

 April, vår (?)

 Mai, hurtigbåten på vei mot Myre. Og ennå er skogen svart.

 Juni, plutselig ble det sommer.

 Juli - havskodda legger en demper på følelsen av sommer.

 August, godværsdag til fjells.

 September har farget skogen...

 ...før oktober stør melis på...

 ...og november brer teppet over landskapet når solen takker for seg for i år.

Blå desember.

En liten årskavalkade fra kommunen på yttersida av Vesterålen. Det er variert her jeg bor, og skiftene skjer fort. Vi har knapt vår, det kalles snarere snøsmelting her i distriktet. Sommeren er kort, men lys. Den kan være varm, men også isende kald og våt. Og desemberbildet er tatt i 2018, i år har det knapt vært lyst i årets siste måned.. (Les gjerne om båten, MK Lykken her).

Jeg håper dere får en flott nyttårsfeiring og et fantastisk nytt år 🎇!

God jul!

 Kystens folk har egen nisse - Kystnisser fra Blås Idé 😊

Stille morgenstund, julefreden har senket seg i heimen. Snart er det tid for god frokost, senere kommer middagsgjester til gårds. Enn så lenge er det kaffekoppen og roen som gjelder.

Jeg synes vi har distriktets fineste juletre, pyntet av barnehagebarn med røde hjerter og gode ønsker. En vakker tradisjon, og jeg blir rørt av de mange gode ønskene barn har for andre mennesker. Så skal det sies at dette er 2018 versjonen. Årets tre er like vakkert, men torget er speilglatt. Det er piggsko som gjelder denne jula.

God jul!