Polare lavtrykk.

Da jeg var barn, hørte jeg aldri om noe som het polare lavtrykk. Jeg vokste opp med en mer enn gjennomsnittelig interesse for værmeldinger. Slik blir det med far og farfar på havet og barometer på veggen. Å kunne noe om vær var (og er) viktig, ja, livsviktig for mange.

Men jeg kan ikke husket at noen snakket om polare lavtrykk. De fulgte med, holdt seg orientert, kakket i barometeret og sa: "Ja, ja, nåkka bi det vel i løpet av dagen". Og når det smalt i husveggene, het det : "Nu kjæm han med ham". Med god kunnskap om lavtrykk kunne de også vite det før det braket løs.

I går formiddag var jeg på jobb. Det er fremdeles mulig i disse koronatider, og jeg er lykkelig for at jeg kan være ute av huset noen timer for dag. Vi er få mennesker på jobb, vi holder avstand, vasker hender og lukter håndsprit (eller dårlig brennevin, om du vil, ekkel lukt). Da leste jeg på en lokal nettavis at det ville komme polare lavtrykk inn mot land i løpet av formiddagen.

Ok, blir sikkert ikke så ille, tenkte jeg. Det er drøye 5 kilometer fra jobb og hjem, og det må da være forsvarlig å kjøre den veien. Vel, jeg kom meg hjem, men det holdt hardt. Og jeg har lært hva polare lavtrykk er: det er når jeg ikke ser husene til naboene, knapt ser den rødmalte fjøsen rett over gårdplassen og vinduene er gjenklistret av snø! Det kom som sluppet ut av en sekk, forsvant like fort - og nå regner det. Våt snø ligger iallefall stille nesten uansett vindstyrke. Aldri så galt at det ikke er godt for noe!

God helg, ta vare på dere selv og hverandre - og hold avstand; Det er vel den beste måten å vise omsorg for tiden😊.

Vinter i Vesterålen.

Kveldsstund i småbåthavna.

 

Horisonten etter solnedgang.

 Morgenstund - 

 ...og kveldsstund.

 Havørn, godt kamulert blant tang og stein.

 Vingene luftes.

Majestetisk!

OK, mars er vel egentlig den første vårmåneden. Her hos oss har vi ikke vår, men snøsmelting. Det er frost en dag, regn den neste, så kommer frosten tilbake. 

Men også mars kan by på fantastisk lys, Og magiske øyeblikk som når havørna sitter i fjæra. De var faktisk tre stykker som satt rett ved snuplassen. De to første var raske opp på vingene, mens denne tok livet noe mer med ro. Kanskje har den forstått at den ikke har noen naturlige fiender her, den er nemlig fredet. Selv om jeg ser ørn flere ganger i uka, så er det ikke ofte at jeg kommer så nært. Og jeg lar meg lett imponere, den er stor, vakker og majestetisk! 

God helg!

Ikke for å gni det inn...

...for jeg er klar over at dette er en utfordrende dag rent værmessig mange plasser, både her i landet og mange andre steder.

Egentlig skulle jeg ut og fotografere storfloa, båter og livet i havna. Men så la jeg merke til på yr.no når vi kunne forvente månen over horisonten, og dermed la jeg turen til nordspissen av øya.

Det angrer jeg ikke på 😊. Det er noe med å være der den lille stunden før den forsvinner bak skydekket og magien er over.

Til lykke med morsdagen til dere som er mamma til en eller flere, og ha en flott uke.

Lykke.

 Flatt hav, flatt lys.

 Kommer maten snart?

 "Jeg vet nok at du er der!"

"Nå er det nok, slutt å mase!"

 Tålmodig fisker.

 Med sola kommer også solnedgangene.

Sola er tilbake, lyset er tilbake - og med lyset kommer fotolysten. Det er fint å kunne se motivene 😄. For andre gang på kort tid klarte jeg å få bilder av gråhegre, og det etter at jeg har forsøkt i årevis... Her om dagen kretset flere havørner over havna. Dem klarte jeg ikke å få bilder av, for fugler på vingene krever både flaks og kompetanse... Men så klarte jeg å få ørna der hun satt på et skjær rett utenfor Stø og så utover havet. Det var 3 kråker som surret rundt og så ut til å plage henne. Jeg ventet spent, ville hun angripe? Men nei, hun lot dem holde på. Av og til vendte hun hodet i min retning, akkurat som hun ville si "Jeg vet du er der, jeg ser deg nok!"

God helg!

Velkommen!

Sist fredag, på vei for å rekke en buss fra Sortland - der var hun. Riktignok litt tildekt bak et teppe av lavt skydekke, men likevel: Vi tok avskjed i november, det var på høy tid med et gjensyn. Nå går det rettveien her i nord 😄!

Lett å glede!

Forrige innlegg ble i mørkeste laget. Men nå kan jeg rette litt opp i alt det svarte. Vi har knapt sett stjerner og nordlys i vinter. I kveld var jeg på vei hjem fra et møte. Jeg hadde min mor med i bilen. Plutselig så jeg en stjerne på himmelen, og måtte kommentere at der oppe måtte det da være klar himmel.

Så kjørte jeg hjem, og da jeg parkerte på gårdsplassen flammet plutselig nordlyset over himmelen! Brått, uventet og gledelig, og da ble det klart for meg at det ikke bare er sollys jeg ha savnet. Lys er lys, nordlys er magisk og jeg er lett å glede! Nå krysser jeg fingrene for klar himmel i morgen, for da vil jeg se sola!

Joda, jeg finnes ennå...

20. januar,  midt på dagen.

... men; en veldig mørk og våt vinter tok helt knekken på fotolysten. Det har vært vått, glatt, svart og grått om hverandre. Sola takket for seg i november. Nå er den over horisonten, men hva hjelper det når skydekket ligger helt nede på fjæresteinene???

Men kikker du veldig nøye på det sorte bildet, så kan det skimtes noen stjerner. Og: får vi klarvær nå, så ser vi sola. Men farevarslene på nedbør og vind ligger like tett på yr som lavtrykkene ligger vest i havet. Enn så lenge "ligger jeg på været", kommer sterkere tilbake når det lysner!