mandag 19. august 2019

Idyll.


Det er ikke til å komme fra, nordre Nordland har "stått litt på hodet" de siste dagene. Arctic Race of Norway har gjestet distriktet. Det er et gedigent maskineri med syklister, masse folk i støtteapparat og sikkerhet, ulike fremkomstmidler, TV - og andre journalister, stengte veier - og for en folkefest! Heldig med været var vi også, og da ble det jo mange som samlet seg ute.

Kontrasten er stor til sommerbildet fra Chalki. Og det er kontrastene i livet som fasinerer. Jeg finner ro og glede i idyllen på en liten øy, og jeg liker folkefesten. Jeg liker byers pulserende folkeliv og trives med å bo på landet. 

Tilpasningsdyktig eller vansker med å velge? Ja, si det? Heldig er jeg som har mulighet til å velge og også kan la være å ta valget. Litt "Ole Brummsk" - ja takk, begge deler😉.

Ha en flott uke!

tirsdag 13. august 2019

Gamlebyen, Rhodos.



















Som alltid, jeg finner de gamle bydelene vakrest, mest spennende og mest interessante. Rhodos er ikke noe unntak. Men denne gamlebyen er stor, og jeg vet at det fremdeles er mye å utforske. Så en eller annen gang i fremtiden blir det forhåpentligvis anledning til et nytt og litt lengre besøk. Og da skal jeg ha lest meg litt opp på øyas og byens historie, det fortjener området absolutt.

Stormesterens palass fortjener egentlig et helt eget innlegg, men slik blir det ikke denne gangen. Men jo mer jeg gikk og mer jeg så, jo mer forundret og imponert ble jeg. Det må ha kostet blod, svette, tårer, liv og tatt mange år.

fredag 2. august 2019

Rhodos.




 Nordspissen på øya.


 Kontraster.

 Kveldsro.
 Innseiling til havna.

 Solnedgang på stranda.

Egentlig hadde jeg tenkt meg på togloffing i Europa med innelagte vennebesøk denne sommeren. Sommeren i fjor gikk til maling av hus, og det var begrenset med fine sommerdager her nord.
Men av ulike grunner ble det vanskelig å ta mer enn 3 uker sammenhengende ferie. 3 uker er litt i minste laget for loffing, så da skrinla jeg den planen.

Så var jeg i tenkeboksen, reise til Finnmark, reise til Sverige, reise sørover? Men da månedsskiftet juni/juli bød på +3 grader og sludd, da gikk jeg rett på internett. Hvilke reiser går direkte fra nærmeste storflyplass og til et sted jeg har lyst til å besøke? Rhodos? Flott! Der har jeg ikke vært før, dit reiser jeg😎. 

Det ble en flott uke, hyggelig mennesker, godt og varmt vær, frisk bris, god mat og fotomotiver i fleng. Jeg har verken hud eller tålmodighet til å tilbringe dag ut og dag inn flat ut på stranda. Jeg må ut og gå, rusle bakgater og torg, sitte på kafé utenfor "turistområdene". Så det har jeg gjort, og her er noen av bildene fra Rhodos by - vel verdt ett eller flere besøk. Jeg reiser gjerne tilbake!

lørdag 13. juli 2019

Nordlandssommer.








Den ene dagen (eller natten) er ikke den andre lik. Fra midnattssol i Nyksund til tåketeppe som kun lar fjelltoppene synes. Den ene dagen er det solkrem og shorts, den neste frister ullgenseren. Men vi har lyset, og på verandaen blomstrer solsikkene, det er sommer!

lørdag 6. juli 2019

Ut på tur...

 Utsikt mot Andøya.

 
Anda fyr.
 Stø.
 Tiriltunge hører Vesterålsommeren til.
 Pust i (nedover-)bakken.
 "Titt - tei"
Den var nok bra klar over at vi gikk forbi.
 Krykkja med unger i reiret.
Ikke mye barnesikring her, nei.

Egentlig skulle vi gå en tur til Gisløyskaga, en lett tur i flatt terreng, Men da vi kjørte nordover på øya kom ideen om heller å gå litt i høyden, opp mot en radar som ligger på Stø. Det er asfaltert vei opp, noe stigning, men greit å gå.

Oppi lia kom vi til tunnelen, og den var selvfølgelig stengt. Vurderingen ble enkel: samme vei tilbake eller finne en sti ned til Stø? Vi valgte det siste. Underveis traff vi flere spreke mennesker med sekk på ryggen. Til tross for lett regn, så var alle riktig så blide og fornøyde. Vi hilste høflig "hei" og fikk "hei" tilbake. Og så skravlet vi, som nordlendinger flest, videre. Vi fikk mange brede smil, men få svar... Og først etterpå gikk det opp for oss at de fleste som var i fjellet denne dagen, ikke hadde norsk eller et annet skandinavisk språk som morsmål 😊. De skjønte mest sannsynlig lite eller ingenting av det vi sa. Men blide, det var de 😊. Og de har funnet Vesterålen, Lofotens lillesøster - like vakker, mindre kjent og mye roligere på sommeren. 

torsdag 20. juni 2019

Forutinntatt?

Sent i november 2014 var jeg på studietur i Stockholm. Turen var en obligatorisk del av studiet Mangfold og mestring ved det som nå heter Nord Universitet. Vi hadde en svært innholdsrik og spennende uke i den svenske hovedstaden. 

En kveld var vi og så Utvandrerne ved Dramaten. Etter forestillingen gikk vi ut i en kald, mørk og adventspyntet by. På et hjørne ved teateret la jeg merke til en statue. Det var en dame, og hun hadde områder som var helt blanke. Jeg ville, som så mange før meg, ta på henne. Så jeg gikk bort og la min bare hånd mot magen.

Da  oppdaget jeg, til min store forbauselse, at hun var varm. Varm som et menneske. Jeg hadde forventet iskaldt metall, det var tross alt frost ute.  Ved hjemkomst måtte jeg undersøke litt. Hvem var denne damen som hadde fått et minnesmerke på et hjørne i Stockholm? Jeg regnet med at hun hadde tilknytning til teateret.

Margaretha Krook het hun. Og da jeg var tilbake i Stockhom for noen uker siden, gikk jeg tilbake til dette hjørnet og "hilste på". I løpet av de 4,5 årene som har gått siden jeg fant henne, så har jeg tenkt en del på hva det er å være forutinntatt. Når forventningene om kulde kolliderer med opplevelsen av varme, og jeg forstår at her har jeg gjort meg opp en mening med bakgrunn i tidligere erfaringer og ikke realiteten.

Så lett det er å forvente på bakgrunn av det man tror...Jeg håper at jeg ikke er slik med mennesker, men at hver især får lov til å bli møtt og respektert for den de er 😊

lørdag 8. juni 2019

Järnpojke..





Dette lille monumentet var helt ukjent for meg. Så har jeg heldigvis en god kollega som hadde lest om Stockholms minste, offentlige monument. En liten gutt som ser mot månen (eller Gud). Hun visste også at han skulle være i nærheten av en kirke.

Internett og Gatelangs Stockholm , og så la vi ut på leting. Og bak Den finske kirken i Stockholm sitter han, 15 centimeter lav, blankpolert på hodet av menneskehender og helt nydelig. Han vekker visst også empati, for det deles både penger og godiser. Det viser seg også at han kles på når det blir kaldt, så det er tydeligvis flere som bryr seg om ham.

Ta gjerne en skattejakt i Gamla Stan, gull som dette finnes 💚.