søndag 28. februar 2021

Sommerminner.

Bakklandet, Trondheim, juni.
Trondheim; "det er håp"...
Når badevannet frister, juni 2020.
Steinlandsfjorden, St. Hansaften 2020.

Gårdens yngste stifter nye bekjentskaper.



Vardøhus i nydelig sommervær.
??? Se hvem jeg fant i Alta!??
Kåfjord.
"Sommeren er kort, vi setter oss på sparken"
Sommer i nord = kontraster.
Kvænangsfjellet.

Nordreisa.


Idyll i Nyksund, august 2020.
Sommerhimmel.


Skulpturlandskap Nordland, Vågan.

Utakleiv, Vestvågøy

Unstad, Vestvågøy.
Fra Kabelvåg.
Så, til slutt - en blomst til alle oss som holder ut, 
sammen med noen ord fra Vadsø. Snart kommer sommeren!
I dag er været direkte ufyselig her jeg bor. Det regner VANNRETT, nesten all snøen er borte, grøftene er fulle av is og vann - det frister rett og slett ikke å gå ut.

Vi har hatt lange perioder med fint vær, men lite lys. Lite lys er for meg også lite lyst til å fotografere. Nå er lyset tilbake og finværet borte. Da er det på tide å hente frem gode sommerminner. Og samtidig, selv om det fremdeles er utfordrende tider, våge å se frem mot neste sommer. 

Vi klarer dette, det kommer en sommer 😊. I morgen er det etter kalenderen vår!

søndag 24. januar 2021

Endelig, velkommen tilbake!









Det er ikke til å komme fra; når det nærmer seg dagen vi kan se sola, så jakter jeg nærmest på gjensynet. Sola er over horisonten noen dager før vi kan se den her jeg bor, og da blir det slik at jeg kan kjøre til steder hvor fjellene ikke skygger for gjensynet. "Soldagen" hos meg er 21. januar, men da var jeg på jobb og skyene lå mellom fjellene i sør.

I går kom jeg ikke nærmere enn noen fantastiske skyer, men i dag så jeg sola mellom fjellene i sør 😎. Nå er vi over kneika, herfra går det raskt mot lyset. Dagen blir ca. 15 minutter lengre for hvert døgn nå. Og jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til å stå opp til dagslys!

Ha en flott uke, måtte sola skinne på oss alle - vi trenger alt lys vi kan få.

fredag 1. januar 2021

Godt nyttår!


Dagens måne i Nyksund.





Måne over Stø.
Utsikt mot sør, der venter en sol.





Myre havn.
Folk på fjell i midnattstimen.

2020 ble det året jeg ikke hadde forestilt meg; utfordrende på så mange måter for så mange. Pandemien satte mye på vent, men ga meg også en bekreftelse på at vi er priviligerte. Mange mistet hele livsgrunnlaget, mange mistet selve livet. Mennesker er redde og ensomme, og dette er ikke over ennå. Og da året nærmet seg slutten, fikk vi først en tragisk ulykke lokalt, og så kom tragedien på Gjerdrum. Det er vanskelig og vondt å ta inn over seg.

Her har vi hatt sønn/bror i karantene, men heldigvis ble det tur nordover 2. juledag. Vi har hatt julemiddag og andre måltider over video, vi har hatt utendørs bursdagsfeiring midt i mørketida for å kunne ivareta smittevernregler, og vi har fått møtt  flere av "våre". 

Og: vi har hatt et fantastisk julevær. Mørketiden bærer et spesielt lys når været er slik, og fullmånen har gjort sitt for at nettene aldri ble helt mørke.

Nå venter en hverdag, og for noen kommer den med sorg og savn. Likevel vil jeg ønske alle et godt nyttår, og håper at 2021 har mye godt i vente for oss alle. Det trenger enkeltmenneskene og det trenger verden!