Ja, det var det jeg sa til min venninne en gang på vårparten. Bakgrunnen var at vi begge fylte 60 år sist januar. Vi møttes som 20 - åringer da vi startet våre studier i Alta. Og vårt vennskap oppsto umiddelbart og har bestått i 40 år. Vi bor godt over 100 mil fra hverandre, så det kan gå lang tid mellom møtene. Men så er det slik at noen mennesker aldri er lenger borte enn "10 minutter på butikken"😊.
Vi har feriert sammen før, og da har vi hatt barna sammen med oss. I år var vi enige om at det var på tide med en venninnetur for å feire 60 år i livet og 40 års vennskap. Vi avtalte raskt at det var en by utenfor Norges grenser vi kunne tenke oss, og at vi skulle reise i høstferien hennes.
Jeg kom med mulige forslag, og så sa jeg til slutt: "...og så blir jo aldri Praha feil". Det tok ikke så mange dagene før tilbakemeldingen kom. Hun hadde ikke besøkt byen tidligere, og hadde hørt mye positivt fra andre. Og jeg har aldri kommet over forelskelsen fra 1991! 32 år etter første besøk drar fremdeles "Alle byers mor" i meg.
Helt i starten av oktober møttes vi på Gardermoen, og så bar det sørover. Vi hadde bestilt et helt enkelt, men meget sentralt hotell. Og jeg hadde vært så avslappet da vi booket at jeg var sikker på at vi skulle bo på andre siden av gata, der jeg bodde i fjor sommer. Den unge damen i resepsjonen der så noe undrende på meg, men vi fant raskt ut av misforståelsen.
Vi var heldige med været, dagene var som en fin nordnorsk sommerdag. Og nettene var kjølige, også det velkjent. Og så var det roligere i byen, merkbart færre turister enn midt på sommeren.
Vi gikk og gikk og gikk. Sentrum er kompakt og oppleves best til fots. Og vi besøkte også områder jeg ikke har besøkt tidligere. Det kom en kveld da status var som følger: over 2 mil og mer enn 30000 skritt, i hovedsak på brostein! Da var vi litt spente hva beina ville "fortelle oss" dagen etter, men det gikk over all forventning.
Det vil komme minst et innlegg til fra denne turen, for vi var også på "kunstjakt" og fant verk jeg ikke har sett før. Men først og fremst handlet også disse dagene om folkelivet, opplevelsene og stemningen, om å kunne nyte livet fra en fortauskafé, en park eller en hage.
Takk for turen og vennskapet - og husk: Praha blir aldri feil!
