søndag 29. august 2010

Nattefrost.


Sist fredag, grytidlig på morgenen, startet jeg ut av huset for å komme meg på jobb. Klokka var bare 0615, og det var et nydelig sensommervær, med sol fra skyfri himmel.

Jeg er en av disse "barfot - indianerne"; jeg kaster sokkene i april og går barfot (med eller uten sko) frem til oktober. Denne morgenen var det sandalvær, iallefall så himmelen slik ut...


Jeg kunne ikke dy meg, jeg måtte ut og gå på den hvite og grønne plenen med sandalene på. Om ikke annet, så for å sjekke at det ikke var noe som feilet øynene mine. Men nei, det gresset var fullt av rim og iskaldt! Nattefrost, solskinnsmorgen og bare tær = noe underlig kombinasjon!

lørdag 28. august 2010

Jeg var urettferdig!


Slik ser huset øverst i værret egentlig ut. Ei venninne av meg har sagt at den dagen jeg eier det huset, så skal hun komme hver eneste sommer og tilbringe hele sommeren på verandaen hos meg. Lite sannsynlig at vi noensinne vil få en sommer som i sin helhet er egnet til verandasitting her ytterst på kysten! Det er også lite sannsynlig at jeg noensinne vil komme til å eie dette huset, men hun er hjertelig velkommen til å tilbringe sommeren i det huset jeg eier.
Ellers undrer og forsker jeg litt i denne bloggverden. Jeg registrerer at en del bilder ser mørkere ut på andre dataskjermer enn på min her hjemme...? Og så har jeg registert at på maskinen på jobb kommer enkelt innlegg opp med "krigstyper"; kjempetykk skrift. Hjemme ligger alle innleggene med samme skrifttykkelse, så ikke skjønner jeg. Og ikke vet jeg hvordan dette ser ut der dere sitter.
Tips mottas med takk. Ha ei flott helg!

torsdag 26. august 2010

Hus.





Jeg liker gamle hus, de har sjel. Og så undrer jeg alltid; hvem levde her? Hadde de det bra? Hvorfor er det ingen som bor her nå?

I distriktet har vi gamle hus til nedfalls og gamle hus som er som smykker der de befinner seg. Hus som er gjennoppstått etter fraflytting og hærverk. Ja, vi har endatil ett helt fiskevær som inntil for noen år siden lå øde og ødelagt. Nå blomstrer det, kulturlivet er rikt og ei kveldsstund her er sjelebot.

Huset øverst i værret skulle jeg gjerne hatt. Det ligger der, som en perle, med full oversikt over hele plassen, hus og kaier, himmel, hav og horisont. Ikke til salgs! Skjønner jeg godt!

onsdag 25. august 2010

Høsten kom brått i år.













Sist mandag satt en venn og jeg og snakket over en kaffekopp. Vi hadde begge sett det underlige. Skolestart og ingen gule blad på trærne! Sikkert belønningen for en regnfull sommer, men likevel: forunderlig. Det skal være noe gult å skimte når vi er i siste halvdel av august.
Tirsdag tok jeg bærspannet med meg og gikk for å se etter blåbær. Litt ble det, men ikke mye å skryte av. Men: da var plutselig høsten kommet, sånn helt over natta. Fargevrimmelen trer frem, vi kan se månen (noe vi ikke gjør når sommeren er på sitt lyseste), og sola går i havet kl. 21 - på "feil plass".
Høstens skygger er lange, og når sola legger sine siste stråler inn over land, legger hun gullfargen på naustveggene. Så takker hun for seg vest i havet, mens månen tar over i øst - og det på en solrosa himmel.

lørdag 21. august 2010

Så var dagen kommet.



Eldstebarnet flytter hjemmefra. Ikke skal hun så langt; jeg når henne på 40 minutter når jeg kjører lovlig. Ikke er hun av de mest "pirrevirre" heller, sannheten er at hun er en stødig 16 - åring. Hun har godt med familie i nærområdet, og har alle forutsetninger for å klare seg fint. Hjem til helgene vil hun også komme, iallefall nå i starten.


Men: det er rart å pakke bilen full av stort og smått som hybeltilværelsen krever. Og når hun er klar på at det er transport og proviantering hun trenger hjelp til, å komme i orden skal hun klare aldeles utmerket på egenhånd, ja, da er det bare å kjøre hjemover igjen. Misforstå meg rett, det er godt å ha oppdratt en selvstendig datter. På mange måter har jo det vært et av målene underveis.


Et ordtak sier at det er 2 ting vi skal gi våre barn: RØTTER OG VINGER. Nå foldes vingene ut. Røttene vet jeg er der. Så da er vel alt rett fatt..

tirsdag 17. august 2010

En sommerkveld på Kråknes.





Takk til gode venner som ringer en sen sommerkveld og lurer på om vi kan være helt sprø og komme til dem og spille kort? Ja, så sprø er vi!

Det ble langt på natt før vi var ferdige med spillet. Da var vi voksne trøtte, og de yngste nærmest avsvimt. Men trivelig? Ja, det var det virkelig!

lørdag 14. august 2010

Idyll.










Sånn cirka midt i Norge, hvis vi tenker nord - sør retning, ligger Mosjøen. Byen er Nordlands nest eldste, med bysstatus fra 1875, og har i underkant av 10000 innbyggere. Og så har Mosjøen Sjøgata, en vakker idyll!








Sjøgata er Nord - Norges lengste, bevarte, sammenhengende trehusbebyggelse. Å rusle her er som å bli hensatt til en annen tid. Det er nesten slik at den bilen som dukker opp på bildet, er feilplassert; den hører ikke til i disse omgivelsene...
Blikket åpnes og skuldrene senkes mens jeg går. Kamera brukes flittig. Og "høflighetshjernen min" tenker: "Husk, det bor folk her! Det er grenser for hvor nært du kan gå!" Jeg har bl.a. en svakhet for vinduer, og perspektiver og refleksjoner som disse kan gi. Men: jeg klasker ikke linsa rett på stuevinduene til menneskene som bor midt i idyllen. OK; jeg skal innrømme at jeg var frista!
PS: etter å ha sett dette innlegget publisert, ser jeg at det ble en "noe alternativ plassering" av tekst og bilder her (les: det ble "søkkanes rotåt!!!). Her må det noe litt mere forskningsarbeid til for at jeg skal klare å få det ryddigere. Bær over med meg.

torsdag 12. august 2010

Statusrapport fra en forvirret vesteråling.


SOL??! Både i går kveld og i dag!!? Jippi!!!

mandag 9. august 2010

Tillit.






Farende folk trenger plass å overnatte. Og enkelte ganger frister det ikke å slå opp telt bare for en enkel natt og noen timer høyst påkrevd søvn. Da vi var på vei nordover, og var kommet godt inn i vårt nabofylke i sør, begynte jakten på et egnet overnattingssted. Det var lørdagskveld, det begynte å bli seint, og teltliv fristet ikke.


Alt ordnet seg, vi fant Bunesset camping. Noen hytter, et lite servisehus, ingen resepsjon... Men, på et oppslag kunne vi lese at vi var velkomne og at dersom nøkkelen sto i hyttedøra, så var hytta ledig. Eieren ville komme innom senere for betaling! For en tillit til sine medmennesker! Kloss i E6, mange farende folk. Vi kom sent og skulle dra tidlig, og jeg tenkte at kommer de ikke, så får vi legge igjen en lapp med alle nødvendige opplysninger, slik at vi kunne få overført pengene. Heldigvis kom mannen innom, sen lørdagskveld til tross. Og han var helt klar på følgende: "Folk flest er greie!"

lørdag 7. august 2010

Mor og datter "på byen".


Husets sønn var heldigvis også med,
slik at hele vår lille familie
kunne storkose oss på
Sommerslagere på Gjøvik.
En kjempeflott kveld!
Alle som er i Mjøsområdet om sommeren, anbefales på det varmeste å legge en tur til Gjøvik gård. Vi har vært der før, og kommer garantert tilbake. Nå i sommer var det tredje gangen vi fikk med oss dette sommershowet.
Det var noen som sa til meg at hadde man gjort noe tre ganger, så var det nærmest som en tradisjon å regne. Vel, det er litt tungvint med tradisjoner som ligger drøye 130 mil hjemmefra, men pytt...


Mens vi satt der, kom jeg til å se på føttene til min datter og meg selv. Og plutselig gikk det opp for meg at det ikke lengre er jeg som går i lekre, høye sko. Jeg er blitt en generasjon eldre, og velger lave sandaler. Den unge damen, derimot... hun kler seg slik jeg kan minnes at jeg selv gjorde en gang i tiden. Jaja, det er vel slik som det skal være?

onsdag 4. august 2010

Til minne om...


Deler av sommeren ble tilbrakt i Lycksele, en liten by i Lappland med ca 8500 innbyggere. Den er, som svenske småbyer flest, velhold og ryddig. Det svenske folket er flinke til det; nesten uansett hvor man kommer, så finnes det gågate, parker, gode parkeringsmuligheter og god skilting.


Ved E12 over Ume elv står det et minnesmerke over de første menneskene som valgte å bosette seg i området i og rundt Lycksele. Jeg kan formelig se dem for meg, der de vandret endeløs strekninger i tett skog, på leting etter en plass å bo og skape seg en fremtid. Hvilket mot de må ha hatt!

tirsdag 3. august 2010

Nå er det juli igjen, ja, nå er det juli igjen...



...neida, jeg er ikke gått helt i tull, men det VAR juli da dette bildet ble tatt. På Rognan, i området ved campingplassen, dukket det opp noen fasinerende stolper. Kreativ hjerne, god tilgang på skikkelig trevirke, fingerferdighet og en stor dose tålmodighet må nok til for å utføre dette handarbeidet. Og dette er da en juli - nisse, eller hva?

Campingliv.



Jeg er av dem som liker å slenge telt,
soveposer, underlag,
primus (les: rødsprit - brenner), kjølebag
(av den gamle typen med kjøle - elementer)
og diverse smått og stort i bagasjerommet,
før jeg samler min lille familie og legger ut på tur.
Minst mulig planlagt, bestemt og booket; det er ikke ofte vi finner campingplasser som ikke har plass til ett telt til... Dermed er vi helt frie til å ta livet som det kommer, en deilig følelse. Denne sommeren bar det sørover Sverige, med trivelig reisefølge på deler av turen, før vi svinget vestover til Østlandet, besøkte slekt og venner, fikk med oss et sommershow/konsert og tok E6 nordover landet.


Det er langt, det landet vi bor i, og enkelte strøk er kun flekkvis forsynt med noe vi kan kalle vei. For å feriere slik er en av forutsetningene å like å kjøre bil. Det er også greit med en optimistisk holdning, her nytter det ikke "å surne" når køen blir lang og regnet siler ned! Vi har koset oss stort underveis, mer kommer når hodet er tilkoblet og satt i arbeidsmodus!