fredag 31. desember 2010

Godt nytt år!


En fortreffelig nyttårsfeiring ønskes dere alle. Pass godt på barn og kjæledyr, hus og heim og egen og andres helse = vis respekt for fyrverkeri.

Alle gode ønsker for det nye året, måtte 2011 bringe gode dager og passelige utfordringer til oss alle.

torsdag 30. desember 2010

Nissebyen vår.


Hva må til for at det skal bli jul i huset? Noe er selvfølgelig knyttet til mat, pakker og juletre, det er ikke til å komme bort fra. Men hos oss er det er sak til som må på plass før julefreden senker seg, nemlig nissebyen vår.

Mor i huset har samlet den sammen over år. Den utsettes for nøye overvåkning hver gang den tennes, vi vet noe om desember og branner. Husene blir glovarme og krever høy årvåkenhet. Men; den hører til!

Hus av ymse slag, noen funnet i utlandet, noen på brukthandel, noen i ordinær butikk. Små nisser har funnet sine plasser, utenfor puben ligger det hvert år 2 som har sine faste plasser; den ene ruller og den andre sover. En gresk - ortodoks prest hører også til. Helt ærlig, hele byen er "harry så det holder", men jul uten den kommer ikke på tale!

torsdag 23. desember 2010

God jul.


Nå har roa senket seg i heimen, vi har spist grøt og spekemat sammen med våre gjester, treet er pyntet, pinnekjøttet satt i vann og kjøttrullen kokt. Rundt om i huset brenner det lys. Nå kan jula bare komme.
God jul!


tirsdag 30. november 2010

Min farmor lærte meg...


- å brenne mandler. Siden da har brente mandler alltid hørt julen til.
Egentlig er prosessen nesten for risikosport å regne, iallefall når det kommer til kjøkkenaktiviteter uten kjemikalier involvert.
Like deler vann, sukker og mandler has i en gryte/kjele. Settes på svak varme og kokes til vannet er brunt og nesten kokt inn. Så tas kjelen av varmen, frem med tresleiva og rør til det hele er tørt. Dette er tungt arbeid og tar sin tid. Mer enn en advent har jeg hatt ordentlige vannblemmer etter denne røringa. Der lønner seg heller ikke å lage for store porsjoner, da skal det mye til for å klare å røre det hele tørt. 4 desiliter av hvert kan være passende.
Før neste trinn i prosessen er det lurt å ordne seg med noen stekeplater med bakepapir på, slik at det finnes en plass å legge det ferdige produktet. For nå skal varmen på igjen, og så skal det fortsatt røres mens sukkeret smelter og blir blank, mørkebrunt og som en sukkersaus som mandlene putrer i. Det hele er rykende varmt, så pass på to- og firbeinte små venner som måtte befinne seg i nærheten.
Har jeg fremdeles ikke brent meg, så skjer det definitivt på dette stadiet! For nå skal mandlene ut av gryta og legges utover platene. Kjekt hvis jeg klarer å spre dem såpass at de blir i "spisende størrelse" etterpå. De skal kjøles ned, og etterpå oppbevares i tett boks.
Nå er julens knallharde, søte, velsmakende mandler i boks og på vei til sikker laring frem til jul.

onsdag 24. november 2010

Månekvelder.




Mørketid til tross, hos oss er det ikke mørkt. Månen sørger for at vi ser, selv på kvelden. Og i går var det et fantastisk nordlys som danset over himmelen. Jeg er like fasinert hver gang. Alt dette lyset og disse fantastiske fargene. November er ikke så ille, iallefall ikke når verden er som nå.
Og i dag fant jeg, på nrk.no, følgende:
Se og nyt, folkens! Mørketid? Pyttsann!

lørdag 13. november 2010

Minner fra fjorårets november.
















Bare slik at det er sagt, jeg er ikke glad i sne. Kaldt og upraktisk, og når verken bortover- eller nedoverski er favorittaktiviteter, så synes jeg egentllig at dette hvite er i veien. Jeg skjønner alle argumenter med at det blir lysere ute, og til jul er det greit med en høvelig mengde av sorten. For ungene er jo sneen ofte en drøm som gir uante muligheter for lek og moro, og den gleden unner jeg dem.

For meg derimot, var fjorårets november en drøm. Barfrost, klar himmel og vi kunne gå hvor vi ville uten ski på beina. Med kamera i lommen rusla jeg rundt i heimkommunen og foreviget motiver som jeg ikke ser hver år. Jeg har lyst til å dele noen av disse inntrykkene. Så om enn sneen har lagt seg, regnet plasker ned, tåka ligger tjukk eller sola skinner fra skyfri himmel - slik kan også november være!

God helg!

onsdag 10. november 2010

Bråstopp!







Ja, det var akkurat det det ble hos meg :-( Det kom travle dager, og travle ettermiddager, regn og dårlig fotolys, og da ble det bråstopp i blogginga. Men: nå "tar jeg meg på tak" og håper at inspirasjonen har kommet for å bli.

Vi nærmer oss advent, og snart forsvinner sola under horisonten. Snøen er kommet, i løpet av 10 dager gikk vi fra + 9 grader, via en forrykende høststorm, snefall og til i dag da gradstokken viste minus 14 grader. Elgene er kommet på innmarka, de trekker til folk når det blir kaldt og sne. Ikke alle av gårdens folk er like begeistret for disse svære dyrene, iallefall ikke når de går rundt flaggstanga og beiter ned det treet som står nesten på trappa.

Men: vi vet hvor vi bor - mørketid og frost hører til livet nord for polarsirkelen. Og det er nå fremdeles slik at frosten kan gi oss de vakreste motiver. Som når kulden tegner hvite kanter på tangen i fjæra...

mandag 11. oktober 2010

Mye eller lite snø?







Noen plasser heter det seg at dersom det er mye rognbær, så vil det bli mye snø. Rogna sørger for vinterprovianten for småfuglene som "ikke har vett" til å forlate dette kalde nord.
Andre plasser heter det at dersom det er mye rognebær, så vil det bli lite snø, for rogna skal ikke bære to bører samme sesong.
Ikke vet jeg, men de siste årene med mye rognebær her har det vært snøfattige vintere. For meg, som ikke er noen tilhenger av verken bortover- eller nedoverski, så håper jeg at siste ordtak gjelder.
Uansett, vinteren nærmer seg med stormskitt. I løpet av en uke har vi hatt "sommer" (+ 15 grader), etterfulgt av plaskregn og løvfall; i går kom piggdekkene på bilen og i ettermiddag snødde det på tvers! Kjedelig kan det IKKE kalles!

lørdag 9. oktober 2010

En vill tanke.


Det slo meg da jeg rusla i fjæra en kveld. Vakkert vær, vakre omgivelser og vakkert lys, i det hele tatt god anledning til å filosofere litt. Da kom tanken, nesten ut av ingenting: Skal tro hva Hovig var inspirert av da han tegnet Tromsdalen kirke, bedre kjent som Ishavskatedralen? Jeg vet at det har vært snakket om både isfjell og naust, men kan det være slik at...?

søndag 3. oktober 2010

Jeg følger stafetten.


Fredag lå det pakke i postkassen min. Ikke er det jul og ikke har jeg bursdag, men pakke til meg likevel ;-) Koselig - tusen takk BirtH! Innhold til nytte og glede, noen trivelig ord og praktisk veiledning - nesten sånn Kinderegg.

Jeg kom til å tenke på hvor lenge det er siden jeg har fått brev. Som ung var jeg en flittig brevskriver, med brevvenner både nært og fjernt. Det lå brev i postkassen rett som det var, og jeg fant stor glede også i å skrive tilbake. Nærmeste brevvenn befant seg i mitt hjemfylke, fjerneste i Auckland på New Zealand.

For en del år siden hadde jeg meg en skikkelig oppydding i gamle brev, jeg kan jo ikke gjemme på alt til evig tid. Noe tok jeg vare på, men det meste gikk på bålet. Litt synd egentlig, men det er jo ikke sikkert at alle ville synes at det er like festlig å tenke på at hele ungdomstida deres ligger skriftlig dokumentert hjemme hos andre...

Nå er det telefon, facebook, blogg, mail, mms og sms som gjelder. Det skal gå raskt og effektivt. Kanskje det er i kveld jeg skal lage meg kaffe, tenne et stearinlys og sende et brev til noen jeg ikke har hatt kontakt med på lenge?

Og: jeg følger stafetten. De tre første som kommenterer dette innlegget, vil få en overraskelse i sin postkasse.

tirsdag 28. september 2010

"Å stå han av"


Vi sier det ofte: "Vi står han av". Når livet svinger, motbakkene er bratte og motvinden sterk: "Vi står han av". Når vi har fått litt i overkant av runder "i livets tørketrommel": "Vi står han av". Når vi knapt henger med: "Vi står han av!"
Disse "steinbitfæran" (færan = oppførsel) er gode å ha. Noen av oss har fått utdelt slikt i rikelig monn!
Litt av kunsten med dette livet er kanskje å vite når vi skal stå og når vi skal vike? Når vi kan stå beint i skoene og vite at her står vi med all verdens rett, om ikke annet, så på ren overbevisning og stahet! Andre ganger er det kjekt å vite at dersom vi viker unna nå, så blir det i det lange løp rett. Og atter andre ganger handler det om å bruke vettet: skal vi komme gjennom dette, så må vi vike - rett og slett fordi det er det valget vi har.
Men: vi kan gjøre som blomsten på bildet: noe avblomstret, noe falmet, noe vindskjev, men stolt og rak i ryggen - vi "står han av"!

mandag 27. september 2010

Når alt går i ett...


Rart det, men enkelte dager er det som om alt går i ett. Det ene avløser det andre, og før jeg vet ordet av det, er det kveld. Enkelte ganger kan jeg rett og slett ikke gjøre rede for alle dagens hendelser.

Noen ganger er uka slik. Det er mangt og mye, og plutselig er det fredag og (iallefall som oftest) helg. Nå på høsten, når alt starter opp igjen, er det alltid mye som skal følges opp.

Da handler det for meg om å finne de små rommene i livet som gir anledning til å fylle lungene med luft, puste ut og så gjenta flere ganger. Det kan handle om å finne rette utsikten å hvile øynene på, rette melodien å lytte til, en god bok å lese eller noen å ringe til for å dele tanker og få nye synspunkter. Og innimellom handler det rett og slett om å sove!

I dag så jeg gjennom en del bilder fra denne høsten. Og da så jeg det helt klart: enkelte ganger går alt i ett også der ute!

mandag 20. september 2010

Alle disse varme farger.






Vi har vært heldige! Etter en begredelig sommer har vi så langt hatt en fantastisk september. Og da kommer alle disse varme, vakre fargene. Skogen er bortimot gullfarget, blomkarsen viser seg fra sin beste side og jeg har fremdeles ikke pakket bort sandalene! Derimot prøver jeg febrilsk å få mest mulig ut av disse dagene, det er energi til kommende mørketid.
Her ei natt før helga våknet jeg og så ut av vinduet. Da flammet et helt fantastisk nordlys over hele nordhimmelen. Joda, høsten er definitivt her!



fredag 10. september 2010

Nyksund 2
















Ei lita kveldsstund, bare for ¨senke skuldrene" og nyte indian summer. Det skifter fort her nord. Noen ganger vet jeg bare hvor jeg må for å finne roen og nyte lyset og fargene. Tenk at vi skulle få slike dager og kvelder!

lørdag 4. september 2010

Fargespill.







Høstens farger er vakre. Tenk å få slikt fargespill før det hvite teppet legger seg... Ha en fantastisk helg, alle sammen!

søndag 29. august 2010

Nattefrost.


Sist fredag, grytidlig på morgenen, startet jeg ut av huset for å komme meg på jobb. Klokka var bare 0615, og det var et nydelig sensommervær, med sol fra skyfri himmel.

Jeg er en av disse "barfot - indianerne"; jeg kaster sokkene i april og går barfot (med eller uten sko) frem til oktober. Denne morgenen var det sandalvær, iallefall så himmelen slik ut...


Jeg kunne ikke dy meg, jeg måtte ut og gå på den hvite og grønne plenen med sandalene på. Om ikke annet, så for å sjekke at det ikke var noe som feilet øynene mine. Men nei, det gresset var fullt av rim og iskaldt! Nattefrost, solskinnsmorgen og bare tær = noe underlig kombinasjon!

lørdag 28. august 2010

Jeg var urettferdig!


Slik ser huset øverst i værret egentlig ut. Ei venninne av meg har sagt at den dagen jeg eier det huset, så skal hun komme hver eneste sommer og tilbringe hele sommeren på verandaen hos meg. Lite sannsynlig at vi noensinne vil få en sommer som i sin helhet er egnet til verandasitting her ytterst på kysten! Det er også lite sannsynlig at jeg noensinne vil komme til å eie dette huset, men hun er hjertelig velkommen til å tilbringe sommeren i det huset jeg eier.
Ellers undrer og forsker jeg litt i denne bloggverden. Jeg registrerer at en del bilder ser mørkere ut på andre dataskjermer enn på min her hjemme...? Og så har jeg registert at på maskinen på jobb kommer enkelt innlegg opp med "krigstyper"; kjempetykk skrift. Hjemme ligger alle innleggene med samme skrifttykkelse, så ikke skjønner jeg. Og ikke vet jeg hvordan dette ser ut der dere sitter.
Tips mottas med takk. Ha ei flott helg!

torsdag 26. august 2010

Hus.





Jeg liker gamle hus, de har sjel. Og så undrer jeg alltid; hvem levde her? Hadde de det bra? Hvorfor er det ingen som bor her nå?

I distriktet har vi gamle hus til nedfalls og gamle hus som er som smykker der de befinner seg. Hus som er gjennoppstått etter fraflytting og hærverk. Ja, vi har endatil ett helt fiskevær som inntil for noen år siden lå øde og ødelagt. Nå blomstrer det, kulturlivet er rikt og ei kveldsstund her er sjelebot.

Huset øverst i værret skulle jeg gjerne hatt. Det ligger der, som en perle, med full oversikt over hele plassen, hus og kaier, himmel, hav og horisont. Ikke til salgs! Skjønner jeg godt!

onsdag 25. august 2010

Høsten kom brått i år.













Sist mandag satt en venn og jeg og snakket over en kaffekopp. Vi hadde begge sett det underlige. Skolestart og ingen gule blad på trærne! Sikkert belønningen for en regnfull sommer, men likevel: forunderlig. Det skal være noe gult å skimte når vi er i siste halvdel av august.
Tirsdag tok jeg bærspannet med meg og gikk for å se etter blåbær. Litt ble det, men ikke mye å skryte av. Men: da var plutselig høsten kommet, sånn helt over natta. Fargevrimmelen trer frem, vi kan se månen (noe vi ikke gjør når sommeren er på sitt lyseste), og sola går i havet kl. 21 - på "feil plass".
Høstens skygger er lange, og når sola legger sine siste stråler inn over land, legger hun gullfargen på naustveggene. Så takker hun for seg vest i havet, mens månen tar over i øst - og det på en solrosa himmel.

lørdag 21. august 2010

Så var dagen kommet.



Eldstebarnet flytter hjemmefra. Ikke skal hun så langt; jeg når henne på 40 minutter når jeg kjører lovlig. Ikke er hun av de mest "pirrevirre" heller, sannheten er at hun er en stødig 16 - åring. Hun har godt med familie i nærområdet, og har alle forutsetninger for å klare seg fint. Hjem til helgene vil hun også komme, iallefall nå i starten.


Men: det er rart å pakke bilen full av stort og smått som hybeltilværelsen krever. Og når hun er klar på at det er transport og proviantering hun trenger hjelp til, å komme i orden skal hun klare aldeles utmerket på egenhånd, ja, da er det bare å kjøre hjemover igjen. Misforstå meg rett, det er godt å ha oppdratt en selvstendig datter. På mange måter har jo det vært et av målene underveis.


Et ordtak sier at det er 2 ting vi skal gi våre barn: RØTTER OG VINGER. Nå foldes vingene ut. Røttene vet jeg er der. Så da er vel alt rett fatt..

tirsdag 17. august 2010

En sommerkveld på Kråknes.





Takk til gode venner som ringer en sen sommerkveld og lurer på om vi kan være helt sprø og komme til dem og spille kort? Ja, så sprø er vi!

Det ble langt på natt før vi var ferdige med spillet. Da var vi voksne trøtte, og de yngste nærmest avsvimt. Men trivelig? Ja, det var det virkelig!

lørdag 14. august 2010

Idyll.










Sånn cirka midt i Norge, hvis vi tenker nord - sør retning, ligger Mosjøen. Byen er Nordlands nest eldste, med bysstatus fra 1875, og har i underkant av 10000 innbyggere. Og så har Mosjøen Sjøgata, en vakker idyll!








Sjøgata er Nord - Norges lengste, bevarte, sammenhengende trehusbebyggelse. Å rusle her er som å bli hensatt til en annen tid. Det er nesten slik at den bilen som dukker opp på bildet, er feilplassert; den hører ikke til i disse omgivelsene...
Blikket åpnes og skuldrene senkes mens jeg går. Kamera brukes flittig. Og "høflighetshjernen min" tenker: "Husk, det bor folk her! Det er grenser for hvor nært du kan gå!" Jeg har bl.a. en svakhet for vinduer, og perspektiver og refleksjoner som disse kan gi. Men: jeg klasker ikke linsa rett på stuevinduene til menneskene som bor midt i idyllen. OK; jeg skal innrømme at jeg var frista!
PS: etter å ha sett dette innlegget publisert, ser jeg at det ble en "noe alternativ plassering" av tekst og bilder her (les: det ble "søkkanes rotåt!!!). Her må det noe litt mere forskningsarbeid til for at jeg skal klare å få det ryddigere. Bær over med meg.

torsdag 12. august 2010

Statusrapport fra en forvirret vesteråling.


SOL??! Både i går kveld og i dag!!? Jippi!!!

mandag 9. august 2010

Tillit.






Farende folk trenger plass å overnatte. Og enkelte ganger frister det ikke å slå opp telt bare for en enkel natt og noen timer høyst påkrevd søvn. Da vi var på vei nordover, og var kommet godt inn i vårt nabofylke i sør, begynte jakten på et egnet overnattingssted. Det var lørdagskveld, det begynte å bli seint, og teltliv fristet ikke.


Alt ordnet seg, vi fant Bunesset camping. Noen hytter, et lite servisehus, ingen resepsjon... Men, på et oppslag kunne vi lese at vi var velkomne og at dersom nøkkelen sto i hyttedøra, så var hytta ledig. Eieren ville komme innom senere for betaling! For en tillit til sine medmennesker! Kloss i E6, mange farende folk. Vi kom sent og skulle dra tidlig, og jeg tenkte at kommer de ikke, så får vi legge igjen en lapp med alle nødvendige opplysninger, slik at vi kunne få overført pengene. Heldigvis kom mannen innom, sen lørdagskveld til tross. Og han var helt klar på følgende: "Folk flest er greie!"