tirsdag 30. november 2010

Min farmor lærte meg...


- å brenne mandler. Siden da har brente mandler alltid hørt julen til.
Egentlig er prosessen nesten for risikosport å regne, iallefall når det kommer til kjøkkenaktiviteter uten kjemikalier involvert.
Like deler vann, sukker og mandler has i en gryte/kjele. Settes på svak varme og kokes til vannet er brunt og nesten kokt inn. Så tas kjelen av varmen, frem med tresleiva og rør til det hele er tørt. Dette er tungt arbeid og tar sin tid. Mer enn en advent har jeg hatt ordentlige vannblemmer etter denne røringa. Der lønner seg heller ikke å lage for store porsjoner, da skal det mye til for å klare å røre det hele tørt. 4 desiliter av hvert kan være passende.
Før neste trinn i prosessen er det lurt å ordne seg med noen stekeplater med bakepapir på, slik at det finnes en plass å legge det ferdige produktet. For nå skal varmen på igjen, og så skal det fortsatt røres mens sukkeret smelter og blir blank, mørkebrunt og som en sukkersaus som mandlene putrer i. Det hele er rykende varmt, så pass på to- og firbeinte små venner som måtte befinne seg i nærheten.
Har jeg fremdeles ikke brent meg, så skjer det definitivt på dette stadiet! For nå skal mandlene ut av gryta og legges utover platene. Kjekt hvis jeg klarer å spre dem såpass at de blir i "spisende størrelse" etterpå. De skal kjøles ned, og etterpå oppbevares i tett boks.
Nå er julens knallharde, søte, velsmakende mandler i boks og på vei til sikker laring frem til jul.

onsdag 24. november 2010

Månekvelder.




Mørketid til tross, hos oss er det ikke mørkt. Månen sørger for at vi ser, selv på kvelden. Og i går var det et fantastisk nordlys som danset over himmelen. Jeg er like fasinert hver gang. Alt dette lyset og disse fantastiske fargene. November er ikke så ille, iallefall ikke når verden er som nå.
Og i dag fant jeg, på nrk.no, følgende:
Se og nyt, folkens! Mørketid? Pyttsann!

lørdag 13. november 2010

Minner fra fjorårets november.
















Bare slik at det er sagt, jeg er ikke glad i sne. Kaldt og upraktisk, og når verken bortover- eller nedoverski er favorittaktiviteter, så synes jeg egentllig at dette hvite er i veien. Jeg skjønner alle argumenter med at det blir lysere ute, og til jul er det greit med en høvelig mengde av sorten. For ungene er jo sneen ofte en drøm som gir uante muligheter for lek og moro, og den gleden unner jeg dem.

For meg derimot, var fjorårets november en drøm. Barfrost, klar himmel og vi kunne gå hvor vi ville uten ski på beina. Med kamera i lommen rusla jeg rundt i heimkommunen og foreviget motiver som jeg ikke ser hver år. Jeg har lyst til å dele noen av disse inntrykkene. Så om enn sneen har lagt seg, regnet plasker ned, tåka ligger tjukk eller sola skinner fra skyfri himmel - slik kan også november være!

God helg!

onsdag 10. november 2010

Bråstopp!







Ja, det var akkurat det det ble hos meg :-( Det kom travle dager, og travle ettermiddager, regn og dårlig fotolys, og da ble det bråstopp i blogginga. Men: nå "tar jeg meg på tak" og håper at inspirasjonen har kommet for å bli.

Vi nærmer oss advent, og snart forsvinner sola under horisonten. Snøen er kommet, i løpet av 10 dager gikk vi fra + 9 grader, via en forrykende høststorm, snefall og til i dag da gradstokken viste minus 14 grader. Elgene er kommet på innmarka, de trekker til folk når det blir kaldt og sne. Ikke alle av gårdens folk er like begeistret for disse svære dyrene, iallefall ikke når de går rundt flaggstanga og beiter ned det treet som står nesten på trappa.

Men: vi vet hvor vi bor - mørketid og frost hører til livet nord for polarsirkelen. Og det er nå fremdeles slik at frosten kan gi oss de vakreste motiver. Som når kulden tegner hvite kanter på tangen i fjæra...