Roadtrip Nordkalotten - sommeren 2024 - Magerøya og endelig Gjesvær!

 Nordkapp.

Utsikt mot Knivskjellodden.

Barn av jorden.

Midnattsolveien.

Så ble det endelig Gjesvær.

Gallionsfigur (?) på kirkeveggen.

Så var det lengden på sommeren igjen 😉

Alle bilder over er fra Gjesvær en vakker sommerdag.

Og denne "karen" befant seg også i Gjesvær...

Kirkeporten ved Skarsvåg

Skarsvåg.

Kanskje like greit!

Julehus i juli - litt rart.

Honningsvåg.

Mer rassikring, vinteren kan være heftig her nord.

Denne skjønte jeg ingenting av! Det skulle være åpent. Været var nydelig, det lå et cruiseskip i havna - og døra var stengt! Vel, dere fikk ikke solgt et bilde til meg!

Kontraster, når fjellet "vokser rett opp av gresset".

Fra en grøftekant på Magerøya, vakre og skjøre.

Mens vi venter på at tunnelen under Magerøysundet skal åpne for gjennomkjøring.

Etter frokost og utsjekk startet vi retning Magerøya og Gjesvær: Nordkapp var egentlig ikke et mål for turen. Men så var det solskinn. Reisefølget mitt hadde vært på Nordkapp en gang før, da i vind og tåke. Jeg har vært på platået 3 ganger tidligere, 2 ganger i kaldt vær og tett tåke, en gang i et fantastisk sommervær. Men siden vi var så nært og utsikten var upåklagelig, ble det en snartur opp dit først.

Så ble det Gjesvær. Og maken til "steinørken" utover til det fiskeværet, skal man lete lenge etter! Veien går gjennom et landskap hvor man virkelig kan forestille seg hvordan vinteren kan  være, sommerdagen til tross.  Kirka (kapellet) i Gjesvær er i privat eie. Jeg kom i snakk med det jeg tror var eieren, Han kunne fortelle at kirka bl.a. inneholder samlinger og førsteutgaver av Knut Hamsun og Regine Normanns verker. Men kirka var ikke åpen den dagen...

Fra Gjesvær gikk turen til Skarsvåg. Først en tur ut til Kirkeporten, en opplevelse vel verdt turen. Jeg har vært der en gang tidligere, men det er lenge siden. Det er et sted man vet at man har vært, såpass spesielt er det. Og i Skarsvåg ble det besøk på julehuset (jepp! Litt rart med nisser i juli, men kaffe, vaffel og is i solveggen blir aldri feil).

Vi stoppet også i Honningsvåg. Noen butikker, et julehus også der, litt vindusshopping (galleriet var stengt!) og litt gåing. Hadde vi fått med oss at tunnelen under sundet kun hadde gjennomslipp av biler hver time, så hadde vi nok startet litt tidligere fra øya. Men det er slike overraskelser man kan få. De første gangene jeg var på Magerøya, var det ferge over sundet - og kø. Så litt vedlikeholdsarbeid i en tunnel, om så midt i turistsesongen, får man se stort på 😊! 

Roadtrip Nordkalotten - sommeren 2024 - på vei mot Magerøya.

Hjemme forbindes horisont med havet - her er det stein!

Adamsfossen.

Utsikt fra campinghytta. Ingenting å klage på!

Her kunne jeg plukket med meg et lass hjem, men slikt gjør man ikke...

I et hus ved havet...

Magisk morgenstund.

Vi hadde en rolig start fra Kjøllefjord. Sjekket ut, pakket alt i bilen og ruslet rundt i godværet til "midt på dagen". Det er slikt som er så godt når jeg er på tur og ingenting er booket eller haster. Vi visste at neste mål var Gjesvær på Magerøya, ankomst ikke så nøye...

Da det nærmet seg kveld, kjente jeg at det kunne vært godt med en pust i bakken og litt søvn. Det ville bli både sent og krevende om vi skulle kjøre helt frem. Så mens vi fremdeles var på fastlandet, begynte vi å se etter en campingplass.

Vi fant Repvåg Camping, en perle av en plass! Enkel, men rent og pent, her stopper jeg gjerne flere ganger. Det første eieren informerte oss om, var at vannet kom til å bli utkoblet i løpet av kvelden. Det var ordnet med drikkevann og vann til toalettene, men om vi kunne være så greie å la være å dusje under utkoblingen? Det var nemlig usikkert hvor lenge vannet ville være borte.

Null problem! Vi ordnet oss mat og så gikk vi en kveldstur i nærområdet. Sol, stillhet, stein - og en nysgjerrig rein. Rett og slett sjelefred... Og slik kan det oppleves når man kommer som turist en varm og vakker sommerkveld. Jeg er imidlertid ikke et øyeblikk i tvil om at livet her har vært både utfordrende og krevende.  

Roadtrip Nordkalotten - sommeren 2024 - Kjøllefjord.

Det er langt, det landet vi bor i.

Å sette en ramme rundt utsikten...

...og plassere meg midt i...

.

Kjekt å ha!!! Vi har vært på tur her UTEN bil 😅

Hit gikk vi opp fra havnivå i 1990. Ingen skal beskylde oss for å mangle mot og tiltakslyst!

Rassikring på "finnmarsk" - den har åpenbart gjort nytte!

Finnkjerka i kveldslys.

- og i dagslys 🌞

Kveldstur med utsikt.

Lokal forankring, så enkelt og så flott!

Mimrestund på torget, her var det mye vi dro kjensel på fra egen oppvekst.

Sånn skal det være i værret!

Rett innstilling!!!

Lyst på en bok? Værsågod!

Jau, takk - det betyr RETT OPP! Vi sto over 😎

  Foldalbruket.

Sommeren er kort i nord - vi slipper å pakke bort sparken.

Først: unnskyld Karasjok, Kirkenes og Pasvik! Jeg var innom, men det ble ikke tatt bilder egnet for blogg... Og alle stedene "fortjener" å bli sett. Veldig ulike, men med mange kvaliteter. Jeg får skjerpe meg ved neste anledning 😉.

I Pasvik var jeg på besøk hos en god venninne. Og før ferien spurte jeg om hun hadde vært i Gjesvær og på Sørøya. Det hadde hun ikke, og da sa jeg at hun gjerne måtte bli med på turen vestover, og så kunne hun fly tilbake når jeg startet hjemover. Det ville hun gjerne, så da ble vi to på tur noen dager - kjempekoselig.

Selv om hovedmålet for turen var Gjesvær på Magerøya og Sørøya, så "måtte" vi også innom Kjøllefjord på Nordkyn. I 1990 haiket vi to fra Kirkenes til Kjøllefjord, og det ble en tur vi aldri kommer til å glemme. Hun hadde vært hjemme i fødselspermisjon ett år, jeg hadde kjentfolk i Kjøllefjord, og begge var klare for en "railltur". Hun har vært tilbake der etter den turen, men det hadde ikke jeg, før nå.

Denne gangen hadde vi bil med oss, det hjalp godt på tidsbruken. Vi fikk tatt i nærmere øyesyn strekninga vi gikk den sene kvelden/natta for 34 år siden. Og vi kan ikke si at vi ikke ble advart; siste personen som ga oss haik, sa (bekymret?) at det ikke var så mange biler som kjørte nordover Nordkyn på natta. Han var lokalkjent og hadde selvfølgelig rett - og vi fikk mange kilometer til fots i heftige oppoverbakker før det kom noen som skulle rekke hurtigruta i Kjøllefjord. Vi hadde flaks! Med kun det aller mest nødvendige av bagasje hjalp det at det var flott vær. 

Nå hadde vi alt vi trengte og mer til - og været var fantastisk. Det ordnet seg med overnatting for en natt. Vi ruslet rundt i "værret" og mimret. Og var skjønt enige om at vi har passert alderen der haiketurer på nesten 34 mil er et alternativ! 

Og også denne gangen viste Kjøllefjord seg fra sin beste side. Nydelig sommervær, smilende mennesker og mangt å se på. Jeg liker slike plasser. Først kjører man milevis uten å se folk eller hus. En og annen hytte finnes, og det er parkert noen biler her og der, så hyttefolk, turgåere og fiskere finnes sikkert. Men så åpner det seg en fjord, og der er det et livskraftig lite samfunn med alt det som trengs i det daglige. Mennesker som lever slik, blir gode på selvberging, beredskap og å ta vare på seg selv og hverandre. Det står det respekt av!