Sommerminner.

Bakklandet, Trondheim, juni.

Trondheim; "det er håp"...

Når badevannet frister, juni 2020.

Steinlandsfjorden, St. Hansaften 2020.

Gårdens yngste stifter nye bekjentskaper.

Vardøhus i nydelig sommervær.

??? Se hvem jeg fant i Alta!??

Kåfjord.

"Sommeren er kort, vi setter oss på sparken"

Sommer i nord = kontraster.

Kvænangsfjellet.

Nordreisa.

Idyll i Nyksund, august 2020.

Sommerhimmel.

Skulpturlandskap Nordland, Vågan.

Utakleiv, Vestvågøy

Unstad, Vestvågøy.

Fra Kabelvåg.

Så, til slutt - en blomst til alle oss som holder ut, 

sammen med noen ord fra Vadsø. Snart kommer sommeren!

I dag er været direkte ufyselig her jeg bor. Det regner VANNRETT, nesten all snøen er borte, grøftene er fulle av is og vann - det frister rett og slett ikke å gå ut.

Vi har hatt lange perioder med fint vær, men lite lys. Lite lys er for meg også lite lyst til å fotografere. Nå er lyset tilbake og finværet borte. Da er det på tide å hente frem gode sommerminner. Og samtidig, selv om det fremdeles er utfordrende tider, våge å se frem mot neste sommer. 

Vi klarer dette, det kommer en sommer 😊. I morgen er det etter kalenderen vår!

Endelig, velkommen tilbake!

Det er ikke til å komme fra; når det nærmer seg dagen vi kan se sola, så jakter jeg nærmest på gjensynet. Sola er over horisonten noen dager før vi kan se den her jeg bor, og da blir det slik at jeg kan kjøre til steder hvor fjellene ikke skygger for gjensynet. "Soldagen" hos meg er 21. januar, men da var jeg på jobb og skyene lå mellom fjellene i sør.

I går kom jeg ikke nærmere enn noen fantastiske skyer, men i dag så jeg sola mellom fjellene i sør 😎. Nå er vi over kneika, herfra går det raskt mot lyset. Dagen blir ca. 15 minutter lengre for hvert døgn nå. Og jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til å stå opp til dagslys!

Ha en flott uke, måtte sola skinne på oss alle - vi trenger alt lys vi kan få.

Godt nyttår!

Dagens måne i Nyksund.

Måne over Stø.

Utsikt mot sør, der venter en sol.

Myre havn.

Folk på fjell i midnattstimen.

2020 ble det året jeg ikke hadde forestilt meg; utfordrende på så mange måter for så mange. Pandemien satte mye på vent, men ga meg også en bekreftelse på at vi er priviligerte. Mange mistet hele livsgrunnlaget, mange mistet selve livet. Mennesker er redde og ensomme, og dette er ikke over ennå. Og da året nærmet seg slutten, fikk vi først en tragisk ulykke lokalt, og så kom tragedien på Gjerdrum. Det er vanskelig og vondt å ta inn over seg.

Her har vi hatt sønn/bror i karantene, men heldigvis ble det tur nordover 2. juledag. Vi har hatt julemiddag og andre måltider over video, vi har hatt utendørs bursdagsfeiring midt i mørketida for å kunne ivareta smittevernregler, og vi har fått møtt  flere av "våre". 

Og: vi har hatt et fantastisk julevær. Mørketiden bærer et spesielt lys når været er slik, og fullmånen har gjort sitt for at nettene aldri ble helt mørke.

Nå venter en hverdag, og for noen kommer den med sorg og savn. Likevel vil jeg ønske alle et godt nyttår, og håper at 2021 har mye godt i vente for oss alle. Det trenger enkeltmenneskene og det trenger verden!

God jul!

Når året er på sitt mørkeste, er det godt å vite at sola har "snudd" og et sted i øst gryr det en dag. Her tenner vi lys, lager tradisjonell julemiddag og lar roen senke seg. Juletreet er pyntet og tent, ute lyser Herrnhuter - stjernen (takk, kjære venner lengre sør), og resten av julefeiringen tar vi når sønnen i huset kommer hjem 26. desember (smittekarantene lenger sør i landet,  men heldigvis negativ test😃).

Jeg vil ønske dere alle en riktig god og fredfull jul! Tenn lys, ta vare på dere selv og nyt roen. 

Det er mye rart man gjør!

Sist vår, da Norge stengte ned og alt var usikkert, fikk jeg et anfall av "akutt galskap". Jeg har aldri vært noen "pusler". Det er slikt som enkelte andre i familien har tatt seg av. Vel har jeg lagt puslespill sammen med barn, men som hobby , nei takk!

I mars gikk det opp for meg at jeg kunne risikere å havne på hjemmekontor. Det var et scenario jeg kjente bød meg direkte imot. Men om det skulle bli slik, så måtte jeg sikre meg noe å holde på med. Det er grenser for hvor mye jeg kan strikke, Jeg har bøker i massevis, og kunne selvfølgelig benyttet eventuell ledig tid til å lese. Men det finnes grenser der også.

Så jeg gikk på lokal bokhandel og kjøpte puslespill. 1000 bittesmå brikker som skulle settes sammen til et motiv fra Praha. Kunne jeg ikke reise dit, så skulle jeg i hvert fall pusle byen.

Jeg startet med godt mot. Kort fortalt: dette ble et langt prosjekt. Jeg var heldig og slapp hjemmekontor og jeg har holdt meg frisk. Og: jeg har fått bekreftet et par ting om meg selv: jeg er ingen pusler og jeg er sta. For dette tok sin tid, men jeg ble ferdig.

Og nå har jeg laget en avtale med ei som jobber på bokhandelen her. Neste gang jeg kommer innom og forteller at jeg skal kjøpe et puslespill av denne typen, så skal hun rolig si at det skal jeg ikke, for det er ikke noe for meg. Det er viktig å alliere seg med noen som kan sette grenser når overmotet tar meg!

Ha en flott adventshelg, og tenn lys. Det trenger vi, både enkeltmennesker og verden som helhet.