Høstens største strikkeprosjekt er fullført.

Sønnen i huset fyller 23 år i dag, datteren min blir 25 år i februar. Og da kunne jeg avsløre høstens prosjekt (-er), Finnmarksgenseren x 2. Jeg har et nært forhold til Finnmark fylke, har bodd der i 3 år og har gode venner der fremdeles. I 1989/1990 så jeg denne genseren på TV, Norge Rundt eller et lignende program. Jeg ramlet fullstendig, da motivet traff meg så totalt. Det er kystfolket og små plasser nord for polarsirkelen, så enkelt er det for meg.

Jeg gikk til garnbutikker i regionen her, men ingen visste hva jeg snakket om. Til slutt måtte jeg gi meg, men  tenkte at på ett eller annet tidspunkt skal jeg strikke den genseren! Så kom barna i 1994 & 1995, og da ble det ikke strikket en maske på flere år...jeg sovnet hvis jeg satte meg med et strikketøy. 

"Glemt" ble hele genseren, iallefall inntil for en del måneder siden. Da tok jeg internett i bruk, og plutselig satt jeg både med designeren og oppskrift. Og da ble det strikking 😊. Nå gjenstår bare min, den skal strikkes i vinter med mål om å bli ferdig til skreifestivalen i februar. Så da vet jeg hva ettermiddager, kvelder og helger i januar skal brukes til😉.

Nye tider, nye skikker.

Jeg kan ikke huske når jeg så dette for første gang. Men de siste årene har det utviklet seg en  vakker tradisjon her jeg bor. Trålerne som ligger i havna i jula retter lyskasteren sin mot Myrtinden. Denne jula ligger det to trålere inne, begge med lys rettet mot fjellet. Og da har vi fått vår "Månetopp", til tross for gråvær. 😊

God jul!

En riktig god og fredfull jul ønskes fra landet i nord. Nå senker julefreden seg over heimen. Ungene er hjemme, grøten skal snart på kok og spekematen på fat. Så kommer det gjester, og da kommer følelsen av jul 😊🎄🎅...

Nye nissestreker.

På jobb har vi hatt besøk av en liten nisse i desember. Han har funnet på mye krøll når det var natt og ingen var tilstede i barnehagen. Og barna har både undret og frydet seg over alt det Rampenissen har funnet på.

I går morges, tidlig på siste arbeidsdag før jul, ble jeg møtt av dette synet da jeg åpnet døra til kontoret 😊! Og for at alle barn skal få en mulighet til å se hva nissen har gjort om natta, så måtte rydding vente til etter kl. 09:30. Så da fikk kontorarbeid være kontorarbeid, og jeg fikk snakket med, sunget for og lest "Snekker Andersen og julenissen" for de barna som var kommet tidllig og hadde lyst til å høre på. Slikt blir det god julestemning av.

Og så var det min lille venn på 3 år som lettere "rystet" over nissens rot sa til sin mor at han skulle hjelpe meg å rydde. Det gjorde han med stor iver da den tid kom...herlig.

Ellers: lykke - i går kl. 23:23 "snudde sola", nå går det igjen mot lysere tider!

Vesterålslys - året igjennom - vol.2

Januar - godt nytt år med supermåne.

 Februar, Bleiksøya

 Mars, utsikt over Prestfjorden mot Skogsøya.

 April, og hjellene er fulle av nesten tørr fisk.

 Mai - utsikt mot Klo og Andøya.

Juni, Ræka, fremdeles med snø.

 Juli, Hovden i Bø - endelig sommer!

 August, Nyksund - og verden er blå.

 September, fra Bø mot Lofoten - "det regner visst der..."

 Oktobermorgen, og månen kan skimtes over fjellet der jeg bor.

 November, det snør uti havet.

2. desember, dagen er på det lyseste. 

Jeg søker alltid etter lys i en aller annen betydning av ordet. Nå teller jeg dager til solsnu (vintersolverv), for da vet vi at det atter går mot lysere tider. Når jeg ser gjennom bildene mine, finner jeg vinterbilder uten snø og sommerbilder med snø. Så kjedelig blir det iallefall ikke her på yttersida i nord 😊!

Advent.

 1. desember 2018

 Lucia på gamlehjemmet?

 25. oktober 2018

  25. oktober 2018

 28. oktober 2018

Først: takk til dere i Pulsnitz - i dag kom stjerna opp. Kjempefin der den henger og lyser, og så bringer den gode minner 😊. Det er fint med lys nå som det er så mørkt her hos oss.

Nå er det slutt for rosene for i år, de er et stusselig syn der de står. Men breddegrad og kalender tatt i betraktning, det skal ikke blomstre roser ute i desember. Jeg bor tross alt nord for polarsirkelen, og for en drøy måned siden lå det snø på dem! 

Luciafigurene fant jeg i Stockholm for 4 år siden. Vårt broderfolk i øst har en sterkere tradisjon for Luciafeiring enn det vi har. Første gang jeg opplevde Luciafeiring her i regionen var for 36 år siden. Det var i en barnehage, og hun som kom med tradisjonen, var svensk. Nå feirer de fleste barnehagene her også. De går med lys, synger og deler ut Lussekatter (hvetebakst). Det kalles å spre lys i mørketida. 

Luciafigurene fra Stockholm falt jeg pladask for, jeg synes de er helt bedårende! Og mennene i opptoget holder en hand på ryggen...den ene har en Lussekatt og den andre en pepperkake i handa. Jeg blir i godt humør av dem, og i desember har de fast plass på spisebordet. Så holder de meg med selskap gjennom desembers gjøremål; nå er det skriving av julekort som "står på"  programmet. Koselig syssel.

Ha en flott desember, tenn lys, sjekk batteriene i røykvarslerne og nyt livet. Om 20 dager går det atter mot lysere tider!

Det nærmer seg mørketid.

Det er ikke til å komme fra: det har vært en særdeles grå og våt høst her i nord. Snart "forsvinner" sola, først bak fjellene, så under horisonten. Men gjett om jeg setter pris på det lyset vi har! Her handler det om å ta vare på de øyeblikkene man får. Jeg er takknemlig for at jeg har evnen til å se og evnen til å glede meg. Det er vanskelig å dele øyeblikk og inntrykk, jeg gjør likevel et forsøk. Værsågod: solgløtt i Vesterålen sist helg 😎😎