søndag 6. november 2011

Forunderlig!


Bare til opplysning: jeg bor på 68°55′2″N 15°4′6″Ø - det vil si - langt nord for polarsirkelen. Ute banker mørketida på med storslegga, og om noen dager glir vi over i den lange natta. Sola forsvinner for 2 måneder, og den lille stripen med lys vi tilgodeses med er å betrakte som restene av en sommer.
Så: hvor blir vinteren av? På trappa blomstrer lobeliaen, og på sørsida av huset lyser en ringblomst opp innimellom alt løvet som har kapitulert og tatt kalenderen på alvor.
Misforstå meg rett: jeg klarer meg godt uten frost og sne. Bare jeg får 5 cm av den hvite sorten på kvelden 23.12., etter at juletreet er pyntet og grøtgjestene har kommet til gårds, så er jeg fornøyd.
Men: er det nå jeg egentlig burde være bekymret - for global oppvarming, ozonlaget og menneskeskapte klimaforandringer? Er sommerblomster i november egentlig et veldig dårlig tegn når jeg har slått meg ned her jeg har? Burde jeg faktisk hatt bedre vett, slik at jeg ikke gleder meg over 9 grader pluss når kalenderen sier vinter og sne?
Si det...?

5 kommentarer:

  1. Slapp av, vi kommer til å få det både mørkt og kaldt nok denne vinteren. Jeg bekymrer meg ikke så veldig. Sorterer søpla etter beste evne og velger svanemerket når det høver slik. Hvis alle gjør en innsats, så hjelper det på.
    Vi har også tidligere hatt det varmt senhøstes. 1. søndag i advent for ca 20 år siden prata jeg med en kjenning som kjørte Harley i sentrumsgatene. Jeg lurte på om det hadde tørna fullstendig, men han sa som sant var at 8 +grader var varmt nok for en mc-tur. Vi hadde dager midtsommers som var kaldere enn det. E.

    SvarSlett
  2. Man kan jo lure.
    På den andre siden har det vært mørke høster tidligere og, jeg husker plukking av tyttebær i november i den lyseste timen...

    SvarSlett
  3. Synes vi skal nyte den milde temperaturen og blomstene i hagen. Og ellers gjøre så godt vi kan med hensyn til miljøet.
    Du må gjerne prøve på nytt å stikke innom her hos oss! klemmer

    SvarSlett
  4. Det er ingen ting å bekymre seg over,- dette skjer med jevne og ujevne mellomrom. Det samme skjer med vintrene også... Men naturen gir oss jo en del ting å tenke på, og ikke minst utfordringer noen ganger...
    Deilig at det ble slik nå,...
    Her på nordvestlandet er det likedan, så for et par dager siden var jeg ute og plukket meg en stor bukett med ringblomster! Morro!!

    Uffa...trasig dette med at sola forsvinner...
    Men det blir vel en vane kansje...?

    Klem Inger Grethe

    SvarSlett
  5. Takk for trøstende kommentarer. Ellers, jeg husker også 5. oktober 1984, da var det + 20 grader på dagen, og frost på natta... Jeg synes førjulstida er grei, så lenge det ikke er så VÅTT - mørkt er på sett og vis greit. Tør ikke tenke på hvor bekymret jeg ville vært dersom sola viste seg på julaften - DA er det mye som har gått galt, da!

    SvarSlett