tirsdag 22. juli 2025

Takk!


Norges første nasjonalpark.

En av gravhaugene.

Heimdall. For et arbeid!

Inngang til  området rundt Gildehallen.
Gildehallen.
Denne varianten av byggeskikk for gjerder hadde ikke jeg sett før.

Porten inn til området rundt Gildehallen.

Vikingsenteret.
...og lange steingjerder på området.
Jeg undret meg litt over at det er tillat å gå på gravhaugene. Stiene opp viser med all tydelighet at det er vanlig, og da gikk også vi opp på en av dem.
Runestein.
Vakre Borre kirke.


Det er mange år siden vi først møttes i "Blogglandia", og siden den gang har vi møttes både her nord og lengre sør. Midt i juni tok jeg med glede imot en invitasjon og benyttet anledningen til en ferieuke sørpå. Med utgangspunkt i Oslo som jeg kjenner relativt godt (til nordlending å være), fikk jeg med god guiding og fantastisk gjestfrihet sett deler av Norge som jeg ikke har besøkt tidligere.

Vi satte av en dag til å besøke det nye Nasjonalmuseet. Det hadde ingen av oss besøkt tidligere. Jeg tok ingen bilder inne der, men tro meg: et besøk anbefales! Jeg skal ved neste anledning sette av mer tid til å utforske det museet, for det var hele etasjer vi ikke var innom. Man skal jo klare å ta imot alt det interessante og vakre man ser...

Interessant og vakkert er det også i Borre i Vestfold. Å rusle rundt i disse fantastiske omgivelsene som rommer så mye av Norges historie med gravhauger fra vikingtiden, Gildehall og vikingsenter. Borre nasjonalpark var Norges første nasjonalpark, åpnet av Kong Haakon i 1932. Det visste jeg ikke før vårt besøk i juni. Det er når jeg ser gjennom bildene, leser og undersøker mer, at slik kunnskap fester seg i hukommelsen.

For meg, som har tilbrakt det meste av livet langt nord i Norge, så er det også spennende med variasjonene i klima og vegetasjon. Det er mye som vokser og trives sørpå, som vi her nord bare kan glemme. Bare størrelsen på trærne er til å bli imponert over 😉!

Det vil komme flere innlegg fra denne turen, for det var en uke full av inntrykk og opplevelser. Takk, Tove!

søndag 23. februar 2025

Nordlyskatedralen, Alta - sommerminne 2024.











Kanskje greit at "avrunde" sommeren 2024 og vår roadtrip i Finnmark før Skreifestivalen 2025 starter innkommende uke 😉...? Vel er det i seneste laget, men jeg kan ikke la være å vise litt fra Nordlyskatedralen i Alta.

Jeg husker så godt første gang jeg så katedralen. Det var i 2015, og jeg hadde ikke fått med meg at det var bygget en ny katedral på stedet. En sen lørdagskveld kom jeg kjørende inn mot Alta og så sola skinne i et bygg som jeg ikke hadde sett før og ikke ante hva var. Jeg bodde 3 år i Alta på 80 - tallet, og har vært innom bygda utallige ganger etterpå, men dette var helt nytt og ukjent for meg. Jeg måtte selvfølgelig svinge nedom, delvis for å handle litt i nærmeste åpne butikk og delvis for å ta dette ukjente  bygget i nærmere øyesyn.

Katedral? Det gav mening. Spennende, men selvfølgelig ikke åpen en lørdags kveld. Så jeg la veien videre østover og tenkte at "neste gang, da...". Neste gang ble allerede sommeren 2016. Da møttes vi til re - union, mange av vi som fullførte førskolelærerutdanningen i 1986. Det ble en flott og minnerik helg, men jeg fant ikke katedralen åpen. Så var jeg tilbake sommeren 2020, den store korona - sommeren. Jeg overnattet i Alta på tur hjemover, men heller ikke denne gangen var det åpent...

Nå er ikke jeg av sorten som gir meg. Så sist sommer sa jeg at nå skal jeg inn i det bygget, om jeg så skal sitte utenfor og vente til det dukker opp noen med adgangskort. Jeg sjekket også åpningstider på nettet og fant ut at dette var dagen for besøk.

Min venninne skulle reise videre med fly til Kirkenes på kvelden, så vi var enige om at en mimredag i Alta ville være hyggelig før våre veier skiltes for denne gang. Det var tross alt der vi møttes i 1983. Planen om fjelltur på Komsatoppen ble raskt skrinlagt, Alta inviterte på nydelig sommervær og + 31 grader. 

Men det ble is, mat, butikker, gatevandringer og endelig var det mulig å komme inne i katedralen. Et særdeles særegent og vakkert bygg, og jeg tenker at dette er ett slikt sted som jeg ikke glemmer at jeg har besøkt. I all sin enkelthet et særdeles vakkert bygg og en stor kontrast til mange kirker jeg har besøkt på kontinentet. 

lørdag 15. februar 2025

Det står til liv!








Så ble det dessverre slik denne vinteren også... Lange perioder med dårlig vær, mørketid og travle dager = null overskudd til fotografering og blogging. Men så, "plutselig", lysner det av dag og da skjer det noe... 

Forskjellen på det blå mørketidslyset og morgenhimmelen mot øst i februar, er så tydelig! Det er som om fargen sprer varme, selv om målt temperatur var temmelig lik. Jeg ønsker meg mange slike morgenstunder!  

Nå bli dagene raskt lysere, skreien er kommet, snart er det skreifestival - og før vi vet ordet av det, skal klokka stilles til sommertid. Og da er i alle fall jeg over kneika 😉!

fredag 8. november 2024

Tørrfiskloftet.

Takk, det var enkelt å kjenne seg velkommen her!

Nyttig påminnelse.


Med rom for mangfoldet, og det kjentes.
Så sant som det er sagt. Og jeg har vært både det ene og det andre 😉
AMEN!!!





Stemmer det!
Klar beskjed!

Jeg er av dem som liker brune puber, altså uformelle, litt loslitte steder der atmosfæren er lite høytidelig. Tørrfiskloftet på Sørvær er en slik plass, og en veldig hyggelig opplevelse. Nå var vi der på dagtid, med lørdagskafé og salg av lokale produkter. Men jeg kjente med hele meg at dette stedet må være en fantastisk arena for konserter og fest "i værret".

Visdomsord, regnbuebord, klare meldinger og strofer fra nordnorske sanger - en herlig blanding. Det sitter historie, både ny og gammel, i vegger og tak. Om noen skulle lure på tørrfiskens betydning for kysten og landet - og andre land med - sjekk HER.  

Jeg vokste opp med tørrfisk, både pappa og farfar stakk rett som det var til oss ungene et stykke. Og det hang tørrfisksider både på låven, i sjåen og i skapet på trappa ute. Når søskenbarn sørfra kom på sommerferie, så ville de gjerne ha tørrfisk. Men de likte ikke lukta, så om vi var på bilturer sammen, så måtte fisken være i vår bil... Lukte? Nei! Spise? JA!!!

På Sørvær gikk jeg og nynnet på melodier knyttet til tekstlinjene under taket. Det er "litt av hvert som finnes på harddiscen" og som ikke trenger så mange ord for å vekkes opp. 

Så håper jeg at jeg en gang kan få oppleve full allsang på Tørrfiskloftet. Atmosfæren tilsier at dame 60 + kan finne seg vel tilrette også ved slike anledninger😉...