Den trolske dagen.

Da jeg våknet i morges, og så vidt hadde fått øynene såpass opp at jeg klarte å orientere meg, overtok undringa. Hvorfor i all verden var det helt hvitt utenfor vinduet? Akkurat som om det hvite lå helt på glassflata. Jeg opp av senga, bort til vinduet - og der lå tåka grauttjukk og klistra til glasset. Vel, den letta litt etterhvert, men dagen har vært trolsk! Se og nyt, både med og uten tåke, og ha en fortreffelig søndag.

Forunderlig!

Bare til opplysning: jeg bor på 68°55′2″N 15°4′6″Ø - det vil si - langt nord for polarsirkelen. Ute banker mørketida på med storslegga, og om noen dager glir vi over i den lange natta. Sola forsvinner for 2 måneder, og den lille stripen med lys vi tilgodeses med er å betrakte som restene av en sommer.

Så: hvor blir vinteren av? På trappa blomstrer lobeliaen, og på sørsida av huset lyser en ringblomst opp innimellom alt løvet som har kapitulert og tatt kalenderen på alvor.

Misforstå meg rett: jeg klarer meg godt uten frost og sne. Bare jeg får 5 cm av den hvite sorten på kvelden 23.12., etter at juletreet er pyntet og grøtgjestene har kommet til gårds, så er jeg fornøyd.

Men: er det nå jeg egentlig burde være bekymret - for global oppvarming, ozonlaget og menneskeskapte klimaforandringer? Er sommerblomster i november egentlig et veldig dårlig tegn når jeg har slått meg ned her jeg har? Burde jeg faktisk hatt bedre vett, slik at jeg ikke gleder meg over 9 grader pluss når kalenderen sier vinter og sne?

Si det...?

Bråmørkt.

Siste helga i oktober er kommet, og klokka er justert til vintertid. Det ble bråmørkt i ettermiddag! Da er det viktig å huske at:

"Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket". (Konfucius) Så: tenn lys, både for deg selv og for andre...

(Væren er et av høstens loppisfunn - jeg ramlet for det fårete uttrykket!)

Æ bei så lat!

Gårsdagen: fint vær ute, til å være inne i!

I dag: bedring å spore, og jeg kom meg ut på en sårt tiltrengt trimtur. Men jeg skal være den første til å innrømme det - jeg har støvler og regnklær, men når det regner på tvers - DA TAR LATSKAPEN MEG!

Trettendalstrollet.

Hørt om det? Neppe! Men jeg vokste opp med eventyr, mange eventyr, om dette trollet. Det levde her oppe i skogen. Kan ikke huske at jeg noensinne var redd for det, trollet hørte bare til her. Men her, for ikke så lenge siden, fant jeg ene foten til trollet!

Det har vært en tørr sommer, Trettendalsvannet er mindre enn på lenge. Jeg ruslet i vannkanten, og DER, der det til vanlig er vann, der fant jeg en fot...

Jeg kan huske historier om trehodede troll med ett øye på deling, troll som ble til stein når sola rant og Askeladden som kappåt med trollet. Men jeg husker ingen eventyr om troll som hadde mer enn to føtter. Dette innebærer at vi nå har ett "en-fotet" troll humpende rundt. Får håpe det er vennligsinnet!

Da var det gjort!

Jeg pakker bort sandalene! God helg!

Høst.

Det ble så plutselig høst i år. Fra en varm og tørr september, ble det brått både vått og vindfullt. Løvet må gi tapt og skogen blir merkbart mørkere for hver dag som går. Budsjettet for stearinlys øker raskt, møblene på verandaen er båret i hus og de fleste krukkene er tømt. Nå er det ogå slutt på sommertiden på jobb, fra og med i morgen jobber vi en time lengre på ettermiddagen. Greit nok, det.

Fremdeles er det lyst når vi står opp, iallefall enn så lenge. Det er også dagslys igjen når vi kommer hjem på ettermiddagen. Jeg kan ikke si at jeg gruer meg til mørketiden, det er å ta for hardt i. Men det er ingen tvil om at jeg trives best med lyset og litt varme rundt meg...