Øyeblikk.

Vel, øyeblikk er kanskje å ta hardt i - det tok noen minutter fra månen tittet opp over horisonten til den forsvant inn i skydekket og ble borte. Det sto jeg da, på veikanten, med nytt kamera på stativ og prøvde å fange stunden. Litt kald på fingrene, usikker på zoomen,noe famlende.  Det meste av bilder gikk rett i søpla, men jeg våger å dele disse.

Og: på sikt: jeg skal få lest instruksjonsboka. Men egentlig har jeg det jeg kaller "en maskulin tilnærming til bruksanvisninger og instruksjonsbøker".  Med mindre jeg er på totalt fremmed område, så prøver jeg meg frem og kryper til korset når jeg har plagdes en stund og skjønner at det finnes en grunn til at mye leveres med noen skrevne ord til eieren.

Så du månen i kveld?

Ja, gjett om!!! Stor og gul, nesten rød, hengende rett over horisonten i nord...

Nytt leketøy!

Endelig - kamara modell "mellomstørrelse" anskaffet, nemlig Nikon Coolpix. Passe størrelse til å drasse med på tur.  Enn så lenge prøver jeg meg frem og fryder meg over linsa.  Men: det fordrer en stø hånd, så her må det øves! Uansett  - det er morsomt å fotografere toppen på Vesterålens høyeste fjell, Møysalen, fra naboøya, og måker og svaner på avstand. Dette nye bekjentskapet tror jeg kan bli en god venn...

Lys over fjord og sund.

Vel er jeg glad i min hjemkommune, men jeg skal være den første til å innrømme at det er vakkert mange steder.  Her kommer noen bilder fra noen av våre nabokommuner, tatt i sommer og utover høsten. Lyset i september er fantastisk klart, og når sola skinner, er det inspirasjon for øyet og tankene. Værsågod, jeg byr på deler av Vesterålen i solskinn (og fortrenger at det er regn og vind ute!). Dette er bilder fra de blå, ikke de grå, dagene.

Sensommerlys.

OK, jeg vet av vi er langt ute i den første høstmåneden.  Men til oss kom sommeren først da skolene startet i august, og jeg er ikke klar til å snakke om høsten ennå. Så derfor: fremdeles sensommer i Vesterålen!

Roadtrip Finnmark.

Det nærmet seg natt - årets siste med midnattssol.

Rasteplass ved Tana bru - grytidlig morgen

Så feil kan man ta!

Nydelig handarbeid - fra museet på Strand i Pasvik.

Veggmaleri i Vadsø, ett av flere.

 Grense Jakobselv

 Kong Oscar 2. kapell i Grense Jakobselv.

 Værbitt!

 Gjestene markerer seg på Norges eldste fjell  - små varder overalt.

 Tilbake på gamle trakter, Utnes i Pasvik.

 Kapellet på Svanvik.

 En av bamsene som ønsker velkommen til Pasvik Folkehøgskole.

 Detaljer fra Bugøynes.

Deler av Kongsfjord og utsikt på Kongsfjordfjellet.

 Deler av Kautokeino.

 Juhls sølvsmie.

Kautokeino kirke

- eller med all respekt: deler av Finnmark.  Fylket er større enn Danmark, og har både fastland - Norges nordligste og østligste punkt - det finnes mennesker i Norge som bor øst for Istanbul. I tillegg ligger deler av Finnmark sør for min hjemplass som befinner seg langt nord i Nordland.

Vel, med en stående invitasjon til Pasvikdalen og erkjennelsen av at nå var det faktisk 4 år (jeg trodde det var 5, så feil kan jeg ta) siden sist, la jeg avgårde.  Det skal også nevnes at jeg liker å kjøre bil - det er en absolutt forutsetning for slike innfall.

Og når jeg har fått tilbrakt tid hos venner, sett igjen steder og mennesker jeg setter pris på, sovet i bilen midt på Ifjordfjellet (uten mobildekning - jippi!)  og endelig også kommet meg til Kongsfjord, da senket roen seg. 

Værsågod, jeg deler noen bilder - flere kommer sikkert senere. Og: Finnmark anbefales!