Tankespinn

Javel, nei.

2012-02-29T17:08:00.003+01:00

Det ble helt bloggtørke her i gården - tomt i skallen, lite lys og stadig mer sørpeføre. Men: så kom jeg over ett og annet på min vei som fikk meg til å dra på smilebåndet - fra engler i bur til skilt vi blåser en lang marsj i.

En festlig kombinasjon fikk jeg dessverre ikke bilde av, men: forleden dag, i en brøyteskavel ved E6 sto et fareskilt for rein med følgende underskilt: STOR ELGFARE!

Lyst på en god latter???

2012-02-08T22:28:00.004+01:00

Sjekk ut disse 2!

Midt i bloggtørken kom jeg over 2 herlige små. Og selv om jeg er lite glad i slike innretninger for barn, må jeg innrømme at her kom latteren!

Januar 2012.

2012-01-31T22:13:00.007+01:00

Januar 2012 har vært en forunderlig opplevelse for oss på yttersida av Vesterålen. Dag ut og dag inn med et fantastisk lys, netter med måneskinn og nordlys, ikke ett anstendig uvær! Veiene er snøfrie, vi kan gå hvor vi vil uten ski på beina og brøytemannskapene har rolige dager. Fiskerne og arbeiderne på fiskebrukene, derimot, de har det ikke mye rolig! Det er sesong "i værret"! Vi med arbeid som ikke er sesongbasert har kunnet nyte denne fantastiske januarmåneden - jeg håper at også de som virkelig har hatt det travelt, har hatt muligheten til å løfte blikket.

Måtte februar bli likedan!

Naturen former...

2012-01-29T12:54:00.004+01:00

- og det er bare fantasien som setter grenser for hva vi kan se når frosten leker seg med rennende vann. Se hva jeg fant på min tur i dag!

De første solstrålene i 2012...

2012-01-26T00:32:00.007+01:00

- viste seg hjemme hos oss sist søndag. Nå går det fort fremover mot sommer, og før vi vet ordet av det, er dagen lengre enn natta. Uansett er vi over kneika nå - sola titter frem på dagen, og om natta herjer nordlyset himmelvelvingen.

Neste milepæl kommer ca 7. mars - da skinner sola på vinduene i stua når jeg kjører hjemmefra før kl. 7 - det definitive beviset på at mørketida er over!

I dag!

2012-01-21T09:44:00.005+01:00

I dag, hvis skydekket holder seg unna, får vi et glimt av sola her på gården! Offiesielt har den være over horisonten noen dager, men så lav at den ikke kommer seg over fjellene her vi bor. Kameraet står klart, termodressen henger i gangen og jeg kjenner at jeg gleder meg til gjensynet.

Når det er sagt, så var det vakkert her for en uke siden også - bildene er fra forrige lørdag. Og mørketiden er full av farger, for den som bare vil se.

God helg!

I natt kan jeg gå hvor jeg vil...

2012-01-09T22:28:00.005+01:00

- og det uten hodelykt!. Jeg ser fjellene på Andøya, jeg ser fjellene i Trettendalen - jeg ser langt, selv midt i vinternatta! Fantastisk!

Æ veit du e dær!

2012-01-07T12:20:00.004+01:00

Og nå, når dagen er på sitt lyseste, terger du oss med å farge himmelen rød. Du glimrer, både med ditt nærvær og ditt fravær, ertekrok!

Det gryr av dag.

2012-01-04T11:16:00.004+01:00

Fremdeles er mørket døgnets hersker - slik er det og slik vil det være enda ei god stund. MEN: når det er sagt, så er det faktisk merkbart at det går mot lysere tilder. I morges, da jeg gikk tur, gikk verden fra mørk til blå på en liten time. Og månen hjalp godt til, der den hang over havflata og beviste at en plass der ute, er sola.

Godt nytt år...

2012-01-01T21:59:00.005+01:00

...til dere alle. Her har nyttårsfeiringa forløpt rolig, og uten fysiske skader. I morgen venter hverdagen, og på onsdag starter skolene - noe som kan bli en knallhard overgang for familiens ungdommer. Jeg pønsker på hvilke "gjenopplivingsmetoder i forhold til våken tilstand før middag" som kan egne seg? Kanskje en dertil egnet mengde kaldt vann servert fra døråpningen kan være noe? Sikkert effektfullt, like sikkert grunnlaget for en noe dårlig morgenstemning i heimen ;-)

"Hvit jul"...

2011-12-25T11:07:00.007+01:00

Jeg nevnte visst at det var lite hvit jul å spore her på yttersida... Vel, i går ettermiddag, rett før jula ble ringt inn, gjorde naturen selv et lite forsøk på å ordne opp i akkurat det... Nå venter vi på Cato, som sikkert vil sørge for at det lille, hvite forsvinner. Jaja, langsomt er det ikke!

Ellers går julelivet sin vante gang, både i huset og i nissebyen. Noen sover, noen ruller og noen synger, noen sleper juletre og noen leverer pakker - juleliv på sitt beste.

Og i går dukket nissen (eller noe lignende) opp på verandaen. Med nesen (som han forøvrig klaget på lignet på Michael Jackson sin) klistret mot kjøkkenvinduet, forårsaket han både hyyyl (min datter) og latter (meg)! Han var attpåtil så frekk at han, på frisk nordnorsk, lurte på "kor i hel... grøten var"??? Men da vi kunne tilby grøt, klaget han over at han var så mett. For en type ;-)

Nyt julefreden, folkens. Her tenner vi lys, venter på været og trøster oss med at taket er tett!

God jul!

2011-12-24T09:10:00.003+01:00

- til dere alle. I går kveld senket julefreden seg, deilig! Ute er det plussgrader, regn og vind - ikke mye "white christmas" å spore. Vel, akkurat det er det lite å gjøre med, og inne er det jul i hele huset.

Nå skal jeg snart se om det kan være en mulighet å få tørnet 2 ungdommer til frokost. Så er det 3 nøtter til Askepott, lystenning på kirkegården mens pinnekjøttet damper og derfra tar tradisjonene hele styringa.

Ha ei fredfull jul, alle sammen!

Julelukt.

2011-12-19T23:41:00.005+01:00

Jeg MÅ bake pepperkaker, ikke nødvendigvis for å spise, men for å lukte! Nå er ungene blitt så store at de, for første gang, ikke deltok i kjevlingen. Men pepperkakedeig måtte jeg gjemme til dem, det hører adventa til.

Sviblene står i kjelleren, og når de, i kombinasjon med pepperkaker, klementiner og pinnekjøtt, dufter i heimen: DA er det jul!

All verdens gode intensjoner!

2011-12-16T00:02:00.003+01:00

Se her! Julekortene er kjøpt. Vakre er de også. Og så blir det likevel slik at de fleste får julebrev skrevet på datamaskinen i år også... Jaja, til neste år skal jeg igjen starte tidligere - er det ikke det jeg skal hvert år?

Advent.

2011-12-14T12:09:00.006+01:00

Travle dager. Rart hvordan enkelte forberedelser er lystbetonte, mens andre oppleves som "et nødvendig onde". Jeg er ikke, og kommer aldri til å bli, glad i vasking! Baking, derimot, er greit - iallefall så lenge dagen er avsatt til nettopp det. Pynting er kos..., når alt det andre er ferdig.

Jeg er heldig som har feriedager til gode, og dermed kan få gjort en del på dagtid.

Ellers undrer jeg meg over hvorfor julestjernene skal være rosa i år og hvorfor orkideer blomstrer på denne tiden av året? I går kveld så jeg plutselig at en av dem hadde satt knopp på en særdeles bøyd stengel, klistret inn mot vinduet mot nord. På jobb blomstrer en som har levd det siste halve året uten jord, med begrenset med vann og relativt store mengder kald kaffe??! Forstå det den som kan...

Det er ei uke til sola snur (viktig for oss nordboere), adventsstjerner lyser i vinduene og nå lukter det nystekte hvetebrød fra kjøkkenet... fin dag, folkens!

Så var det ikke mørkt lengre...

2011-12-09T15:33:00.004+01:00

...verden ble blå, og vakker! Etter ei heftig tid, med plaskregn, lynnedslag som satte modem ut av drift og mye arbeid - så får vi dette... Fantastisk! Orkideen blomstrer med lilla blomster, nesten slik at jeg skulle tro den visste det er advent, fullmånen farger verden blå og jeg har feriedager som skal avvikles. Dette kan bli ei fin førjulstid.

Klarer jeg å få tak i en liten pakke smør, så skal det bli hjemmelagede havreflarn her i huset, da vet jeg flere som blir fornøyde. Dumlemuffins må det vel også ekte smør til, ellers tror jeg det skal gå krute godt med margarin til det meste.

Jeg får forske, og satse på at det ordner seg. Enn så lenge skal jeg nyte fullmånen!

Ei dør, eller flere.

2011-11-16T17:45:00.004+01:00

Ei dør; for å holde varmen eller for å lufte?

Ei dør; for å sikre seg og sine eller for å kunne unnslippe?

Ei dør; for å holde folk ute eller for å slippe dem inn?

Det meste her i verden er to - veis, som døra!

Den trolske dagen.

2011-11-12T23:14:00.005+01:00

Da jeg våknet i morges, og så vidt hadde fått øynene såpass opp at jeg klarte å orientere meg, overtok undringa. Hvorfor i all verden var det helt hvitt utenfor vinduet? Akkurat som om det hvite lå helt på glassflata. Jeg opp av senga, bort til vinduet - og der lå tåka grauttjukk og klistra til glasset. Vel, den letta litt etterhvert, men dagen har vært trolsk! Se og nyt, både med og uten tåke, og ha en fortreffelig søndag.

Forunderlig!

2011-11-06T22:56:00.005+01:00

Bare til opplysning: jeg bor på 68°55′2″N 15°4′6″Ø - det vil si - langt nord for polarsirkelen. Ute banker mørketida på med storslegga, og om noen dager glir vi over i den lange natta. Sola forsvinner for 2 måneder, og den lille stripen med lys vi tilgodeses med er å betrakte som restene av en sommer.

Så: hvor blir vinteren av? På trappa blomstrer lobeliaen, og på sørsida av huset lyser en ringblomst opp innimellom alt løvet som har kapitulert og tatt kalenderen på alvor.

Misforstå meg rett: jeg klarer meg godt uten frost og sne. Bare jeg får 5 cm av den hvite sorten på kvelden 23.12., etter at juletreet er pyntet og grøtgjestene har kommet til gårds, så er jeg fornøyd.

Men: er det nå jeg egentlig burde være bekymret - for global oppvarming, ozonlaget og menneskeskapte klimaforandringer? Er sommerblomster i november egentlig et veldig dårlig tegn når jeg har slått meg ned her jeg har? Burde jeg faktisk hatt bedre vett, slik at jeg ikke gleder meg over 9 grader pluss når kalenderen sier vinter og sne?

Si det...?

Bråmørkt.

2011-10-30T22:03:00.005+01:00

Siste helga i oktober er kommet, og klokka er justert til vintertid. Det ble bråmørkt i ettermiddag! Da er det viktig å huske at:

"Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket". (Konfucius) Så: tenn lys, både for deg selv og for andre...

(Væren er et av høstens loppisfunn - jeg ramlet for det fårete uttrykket!)

Æ bei så lat!

2011-10-16T15:56:00.005+02:00

Gårsdagen: fint vær ute, til å være inne i!

I dag: bedring å spore, og jeg kom meg ut på en sårt tiltrengt trimtur. Men jeg skal være den første til å innrømme det - jeg har støvler og regnklær, men når det regner på tvers - DA TAR LATSKAPEN MEG!

Trettendalstrollet.

2011-10-09T21:29:00.004+02:00

Hørt om det? Neppe! Men jeg vokste opp med eventyr, mange eventyr, om dette trollet. Det levde her oppe i skogen. Kan ikke huske at jeg noensinne var redd for det, trollet hørte bare til her. Men her, for ikke så lenge siden, fant jeg ene foten til trollet!

Det har vært en tørr sommer, Trettendalsvannet er mindre enn på lenge. Jeg ruslet i vannkanten, og DER, der det til vanlig er vann, der fant jeg en fot...

Jeg kan huske historier om trehodede troll med ett øye på deling, troll som ble til stein når sola rant og Askeladden som kappåt med trollet. Men jeg husker ingen eventyr om troll som hadde mer enn to føtter. Dette innebærer at vi nå har ett "en-fotet" troll humpende rundt. Får håpe det er vennligsinnet!

Da var det gjort!

2011-10-08T09:03:00.003+02:00

Jeg pakker bort sandalene! God helg!

Høst.

2011-10-02T22:35:00.006+02:00

Det ble så plutselig høst i år. Fra en varm og tørr september, ble det brått både vått og vindfullt. Løvet må gi tapt og skogen blir merkbart mørkere for hver dag som går. Budsjettet for stearinlys øker raskt, møblene på verandaen er båret i hus og de fleste krukkene er tømt. Nå er det ogå slutt på sommertiden på jobb, fra og med i morgen jobber vi en time lengre på ettermiddagen. Greit nok, det.

Fremdeles er det lyst når vi står opp, iallefall enn så lenge. Det er også dagslys igjen når vi kommer hjem på ettermiddagen. Jeg kan ikke si at jeg gruer meg til mørketiden, det er å ta for hardt i. Men det er ingen tvil om at jeg trives best med lyset og litt varme rundt meg...

Sist helg

2011-09-25T08:35:00.004+02:00

- besøkte vi denne karen. En mann vi er veldig glade i. Han er like gammel som min datter, men mye større. Han stiller ikke store krav til verken klær eller sko. Utsikt derimot, det må han ha. Han har også en kvinne i ryggen, som så mange andre menn. Og for ordens skyld: du trenger ikke billett for å hilse på ham, men jeg falt for billettskiltet til Bø bygdemuseum, som ligger i umiddelbar nærhet til Mannen fra havet.

September i nord.

2011-09-24T08:26:00.012+02:00

September er fra gammelt av kjent som "en måned med stabilt godt vær" her hos oss. Det kan, når sant skal sies, være en sannhet med opptil flere modifikasjoner :-)

Når det er sagt, så stemmer det så langt for 2011. Se og nyt! God helg!

Hva gikk galt?

2011-09-18T22:20:00.005+02:00

Det dukket opp "en liten blindpassasjer" midt i blomkarsen... Neppe tilsiktet, men den har krevd sin plass og stråler så vakkert - så der får den stå. Ikke match i FARGER??? Blåser jeg i!

Utsikt mot øst.

2011-09-11T12:07:00.011+02:00

Her kommer, etter løfte - utsikt fra det jeg regner med er der BirtH har klatret opp en etasje og speidet etter bjørn mot russegrensen. Observasjonstårnet på 96høyden i Pasvikdalen, tidligere forbeholdt Forsvaret, er nå åpent for oss alle. Og: dagen før vi var der i sommer ble det fra tårnet observert bjørn i skogen... Vi var ikke så heldige :-)

Denne utsikten over mot Russland og Nikel gir grunnlag for mange refleksjoner. "Den kalde krigen", murens fall i 1989, ulikheter i levevilkår og det faktum at elva midt i dalen var, og er, mye mer enn ei elv som deler en dal.

Kreative folk.

2011-09-03T18:58:00.007+02:00

Kreativitet kan gi seg mange utslag! Her er noen eksempler fra sommerens rundtur i det høye nord - servert uten ytterlige kommentarer...

Vært der?

2011-08-28T08:55:00.007+02:00

Jeg sitter med en oppfatning av at jo lengre nord (og øst) vi kommer i dette landet, jo færre av oss er det som har avlagt distriktet ett besøk. (Og for de av dere som lurer på "øst" i denne sammenhengen, så er det slik at når jeg kommer sånn cirka midt i Pasvikdalen, så er jeg ikke lengre nord enn når jeg er hjemme, bare så mye lengre øst...)

Det er langt det landet vi bor i, og vårt nordligste fylke er svært - helt alene er det større enn Danmark. Men for de som legger turen den veien, er det mye å se og oppleve.

Jeg har alltid undret meg over - og beundret - hagen på det jeg lærte å kjenne som "forsøksgården" på Svanvik - og som også er blitt kalt/blir kallet Svanhovd og miljøsenteret, men vel egenlig nå heter Bioforsk Svanhovd (??! - ikke 100 % sikker her - jeg er blitt så gammel at jeg fortsatt bruker det første navnet jeg lærte...) Vel, denne hagen - liggende i dalen som er klemt mellom Finland og Russland, som har innlandsklima og kan ha særdeles kalde vintre, er en fryd for øyet! Nå var vi der øst litt sent på sommeren, slik at en del av blomsterprakten var begynt å visne. Uansett; se og nyt! Og legg gjerne turen den veien - det meste i dette landet er nord ;-)

Ferien 2011 - en blandet opplevelse!

2011-08-17T18:21:00.004+02:00

Hmmm, kanskje litt vel dramatisk overskrift, vi har i all hovedsak hatt det helt topp på vår rundtur på Nordkalotten. Men når løypa legges fra Vesterålen, via Alta, Nordkapp, Kirkenes og Pasvikdalen, Karasjok og Kautokeino, Nord - Finland, Haparanda, Boden og Kiruna før ankomst Vesterålen igjen - DA kan vi ikke forvente stabilt varmt sommervær. At alt i tillegg ble unnagjort på 10 - 11 dager, etter avtale med familiens yngste tenåring, gjorde også at vi ikke la oss igjen noen steder over tid for å vente på sommeren!

Vi har hatt bruk for både badetøy og ullsokker på vår ferd. Takk til gamle, gode venner som tar oss imot der vi kommer "rækanes", godt å se dere igjen.

Dagens lille fotobidrag er fra Nordkapp. (Og det var nesten hele sannheten - temperaturmålingen er fra Ifjordfjellet senere samme dag, men vi hadde samme "sommertemperatur" på Magerøya :-)

Det bugner i hagen.

2011-08-01T22:17:00.005+02:00

- på trappa lukter det stemorsblomster, blomkarsen har begynt og blomstre og ringblomstene vokser om kapp i pottene. Blåbæra er moden, knotten biter - i det hele tatt, det er august. Og nå er det faktisk ferie også - herlig!

Kontraster.

2011-07-27T10:53:00.005+02:00

I går var det grått, det landskapet jeg vandret i. Kontrasten til sist jeg vandret i samme landskap er åpenbar.

De siste døgnene har vært kontrastfylte - fra sjokk, vantro og sorg til vakre markeringer etter alt det grufulle som rammet oss. Varme tanker til alle som er direkte berørt...

Ser du henne?

2011-07-20T20:09:00.008+02:00

En av 2 identiske skulpturer i Skulpturlandskap Nordland. Disse er plassert i vår kommune. Et spennende prosjekt, vel verdt å se. Til glede for de fleste, til ergrelse for noen, men slik er det vel ofte?

Sist natt, da det var på sitt mørkeste...

2011-07-16T10:54:00.008+02:00

Da var det både sol og måne hos oss. Nesten litt vemodig når månen viser sitt runde ansikt midt i sommernatta, og minner oss på at den er klar til å ta over midnattssolens rike. På vår lille vandring traff vi også noen menneskekjære, små skapninger som vekslet på å bade, vagge og kvekke, mens de nysgjerrig lurte på hva vi gjorde på deres badeplass.

God helg, folkens!

Noen har ryddet 2...

2011-07-12T22:56:00.005+02:00

... og NÅ skjønner jeg ingenting???!

Noen har ryddet...

2011-07-09T10:56:00.002+02:00

Kanskje på tide?

Når naturen spiller.

2011-07-02T10:11:00.005+02:00

Bortimot hver eneste gang vi har et forrykende uvær her i Nordland, står det en eller annen utskremt medarbeider fra TV utpå moloen i Bodø. Hetta på regnjakken langt frem i ansiktet, "pelskledd" mikrofon og knapt i stand til å stå på beina... Mens vinden uler, regnet pisker, bølgene slår inn over land og naturen definitivt har vært på det mest gjestmilde, står de der og gir en situasjonsbeskrivelse fra en landsdel som fremstår som illsint!

Denne uka har det vært mye pent vær i fylkeshovedstaden. Jeg har ruslet på moloen i småsko og med bare armer. Men: hver gang er jeg like fasinert av disse steinene som står ut mot havet. Gjennomhullet, men vakre. Når været er som nå, er de stille. Men: jeg har hørt dem spille - forunderlig og vakkert!

Sommer.

2011-06-25T08:26:00.005+02:00

OK, da - ikke kjempevarmt og definitivt ikke badevær. Men: små føtter som setter spor i sanden på jakt etter skjell... , som vasser litt forsiktig i vannkanten - det er sommer!

Takk for besøket!

Utsikt fra ei hengekøye.

2011-06-17T16:35:00.001+02:00

Nå er det godt å være til!

God helg!

Vi fikk sommer.

2011-06-11T07:24:00.004+02:00

Ok, jeg vet at det regner i store deler av landet ("Regner" er vel kanskje dagens understatement, det bøtter ned...). Men når det er sagt, så har vi vært heldige og fått noen dager med deilig sommervær. De tøffeste har allerede prøvd badetemperaturen, vi andre har koset oss på land. Og vi har hatt sesongens første tur til Nyksund, og viser gjerne frem både meget talende skilt og nordnorsk byggeskikk fra litt tilbake i tid.

God helg!

Lyst til å fly?

2011-06-04T09:52:00.012+02:00

Jeg liker å fly, men foretrekker flymaskiner med både kaptein og styrmann, tak og vegger, samt dør til å lukke. For enkelte andre, derimot, frister nærkontakt med elementene. Og for noen er fjellvegger en invitasjon, enten til å hoppe eller til å fly.

For et par år siden prøvde min datter å fly tandem-papaglider - hun hadde hatt lyst til det siden hun var 4 år, tror jeg. Som mamma sa jeg: "Selvfølgelig skal du få lov, men jeg skal ikke stå der og se på". Så bildet med paraglideren har jeg "lånt" fra min søster, som også "tok vingene fatt den samme dagen". De fløy heller ikke ut fra en stupbratt fjellvegg (ikke om jeg vet om det gjør noen forskjell). Det er vel med fjellvegger som med storm - når vi hører vinden komme, kryper noen i skjul, mens andre løper ut for å bygge vindmøller...

Når elementene smelter sammen.

2011-06-01T20:53:00.008+02:00

EGENTLIG skal jeg ut og betrakte midnattssolformørkelsen i kveld, men: det forutsetter oppholdsvær og noenlunde klar himmel i nord. Jeg krysser fingre og tær for at de 3 timene som gjenstår klarer å bringe formålstjenelig vær.

Leste for litt siden i en riksavis at midnattsol er et fenomen som ikke er mulig å forstå seg på for den som ikke har opplevd det. Sant og si kan det være slik også for meg. Vel, jeg skjønner hva som skjer, hvorfor det blir slik. Men enkelte ganger er det som om alle elementene, luft, vann, jord og ild, smelter sammen til noe usigelig vakkert. Da er det så lett å forstå den fasinasjonen dette fenomenet bringer.

En annen som har jobbet med å dokumentere lys i denne landsdelen, finner du her.. Se og nyt!

STORfint besøk.

2011-05-29T09:56:00.002+02:00

Jepp, i går sto de plutselig her på marka. Ethvert forsøk på å komme dem nærmere for å ta bilder, ble kontant besvart med rask tilbaketrekning fra deres side. Og; de er digre, lange i beina, tunge og raske: å løpe om kapp med dem er det bare å glemme.

Vårnatt.

2011-05-28T16:14:00.004+02:00

"Nu er ho her"! Sist midnatt, skjult bak skyene i horisonten, men likevel tilstede...midnattssola. Det er like godt hver vår når lyset følger oss døgnet igjennom. Og så får det våge seg at takket være ordningen med sommertid, så er ikke sola på sitt laveste før kl. 0100. På det tidspunktet sist natt regnet det, lite sol å se...

Survival of the fittest!

2011-05-24T18:57:00.007+02:00

Når bjørka ligger flatklistret etter bakken og den argeste vindretninga, da er det åpenbart at den kun lever her fordi den er tilpasningsdyktig. Jeg synes det er fasinerende å se hvor "flat" den er istand til å bli.. Og inni meg tenker jeg på henne som kom fra lengst øst i dette landet, og som lurte på hvor vi her ute på kysten henter emner til veistikker?

Ellers har jeg fryktelig lyst til å plante sommerplanter nå. Vettet sier at det er for tidlig, følelsene sier at det er på høy tid. Værmeldinga sier at vi kan forvente 2 grader pluss litt frem i tid, og da får vettet råde, enn så lenge!

Tid for en pause.

2011-05-20T18:07:00.006+02:00

"Midt ut i ingenting", på vei mot et yndet turmål, finnes denne. All ære til den lokale revmatikerforeninga, som har tatt initiativ til utplassering av disse benkene. Noen står i veikanten langs allfarvei, noen "mer landlig" til. Uansett gir de anledning til en pust i bakken for folk på tur. Håper helga kan by på anledning både til tur og pause... God helg!

Vel overstått.

2011-05-17T22:49:00.008+02:00

Håper alle har hatt en flott feiring av nasjonaldagen. Her "holdt" været - det vil si at de få regndråpene som kom, kom etter barnetoget. Da er vi fornøyde. Og jeg fikk gått store deler av barnetoget i år også, til tross for at jeg for tiden ikke jobber i barnehage. Til mine halvvoksne barn har jeg sagt at dersom jeg blir senil på mine gamle dager og havner på sykehjemmet, så må de huske å si til personalet at dersom deres gamle mor forsvinner på 17. mai, så er det bare å gå etter lyden av korpset som spiller i barnetoget. Der vil jeg befinne meg sammen med en barnehage som jeg med den største overbevisning vil hevde at jeg jobber i!

Ellers har jeg beundret sørgående Kong Harald forlate en havn i distriktet. Flaggprydet, møtt av korpsmusikk, flagg og et folkehav på kaia - sikkert et minne for livet for de som sto om bord og vinket.

TEST!

2011-05-16T20:20:00.002+02:00

Noe gikk galt på mitt forrige innlegg - kommentarfeltet "virker ikke"... - hjelp! Noen gode ideer? Jeg prøver meg på et lite innlegg med fjæras skatter, bare for å se om det virker på dette innlegget.

Oppdaterte Windows her om dagen, kanskje ligger feilkilden der? Uansett - ikke mulig å komme inn på kommentarfeltet nå = stort behov for hjelp!

Midnatt.

2011-05-15T10:25:00.009+02:00

Nå, folkens, er det ikke lenge igjen! Igjen til hva? Til årets lengste dag - den som varer fra 21. mai til 21. juli. Som vever polarlandskapet sammen med gulltråder døgnet igjennom og reduserer månen til statistrollen på himmelvelvingen. Jeg gleder meg!

"Mitt" landskap.

2011-05-10T22:08:00.008+02:00

Noen plasser er det mer himmel og hav enn andre plasser. Jeg kjenner at jeg trives i åpent landskap, med alt det blå rundt meg. Det er "mitt" landskap, her hører jeg hjemme. Hvordan er ditt landskap?

Jeg vant!

2011-05-03T20:17:00.005+02:00

Heldige meg! I postkassen lå det villmarksbestikk og trivelige ord på nydelig kort fra Stubbetufsa. Tusen takk!

Uten kommentarer forøvrig!

2011-04-23T14:57:00.002+02:00

- annet enn: takk for gjestfriheta! Samt: kan man noen steder bedre ha det?

God påske!

2011-04-20T09:17:00.008+02:00

Etter en lang vinter, endelig påske! Værmeldinga lover formålstjenelig vær = noe sol og gode muligheter for fregner på nesen. Appelsin og kvikklunsj, i det hele tatt. Og skulle "han" ombestemme seg, så har vi scrabble, bøker, kaffe og påskestemning inne. God påske, folkens!

Lettrørt, voksen dame.

2011-04-16T11:55:00.006+02:00

Han kom fykende inn, 9 år gammel, med en bitteliten, rosa post - it lapp i hånda. Klistra den opp i venstre hjørne på dataskjermen, sa "deinn e t dæ" og føyk ut igjen...

Kvaliteten på bildet er ikke god, men det blåser jeg i. Hvilke gleder de bringer, disse "lånebarn"... Den lappen skal få henge til den ramler ned av seg selv! God helg!

Fremdeles vinter...

2011-04-03T10:10:00.007+02:00

I går avla vi en by i nabofylket et besøk. Jeg hadde med kamera, og tenkte at jeg skulle fotografere litt - primært gamle bygninger, for det synes jeg er spennende. Vakre håndtverksdetaljer fra tiden slikt arbeid virkelig ble gjort for hånd.

Men: det regnet på tvers! Og det fristet mye mer med kafébesøk og venninneprat. Så slik ble det! Ingen bilder fra byturen...men bilder fra uka som gikk, det kan jeg by på. Det skifter fort her nord...

Kan du se hva fjellet har?

2011-03-29T21:15:00.003+02:00

I fjellet vest på Andøya sitter det noen og ser på oss. Jeg var og så etter henne i dag, men det ligger fremdeles litt for mye snø. I fjor vår, derimot - da satt hun lenge der og så på oss... Kan du se hva fjellet skjuler?

Det er Norge i rødt, HVITT og blått!

2011-03-27T12:14:00.005+02:00

Kunne ikke dy meg, selv om overskrifta kanskje burde vært spart til en dertil egnet dag i mai? Og så beklager jeg "kalddusjen" etter sommerminnet! Her handler det om å se fremover, før jeg hiver meg over spaden for å grave frem trappa ute, slik at folk kommer seg til gårds på et vettugt vis.

Værmelding for yttersida av Vesterålen!

2011-03-23T21:30:00.012+01:00

I går kveld kunne jeg lese at det var meldt sterkt storm, og at vi måtte surre fast søppelboksen, bruke vett og helst holde oss innendørs. Jaja, sikring av løse gjenstander kan vi her ute, jeg er mer opptatt av om alt folk har kommet seg på land når meteorologene sier at det skal bli "skavær" (forunderlig ord, forresten - skal tro om "ska" kan være en forkortelse som skade? Språkfolk som vet?)

Men: holde oss innendørs? Jeg hadde en avtale jeg nødig vil avlyse, i nabokommunen vår. Jeg "kikket i været", studerte barometeret ("en familiær svakhet" - nedarvet i generasjoner) og tenkte at: "Shit, så ille blir det ikke, iallefall ikke her!" Vi har de siste årene hørt en del værmeldinger som kunne skremme styggen selv på flatmark, og som har vist seg ikke å slå til. Vel skal vi ha respekt for vind og vær, men dog... Jeg la ut på tur. Glatt var det, litt vind i rossene, litt fokk, jada, men - på hjemveien titta sola frem - og jeg er glad jeg dro.

Ikke alle dager og netter kan være som denne jeg fant på nettet, fra en del av landet jeg setter utrolig stor pris på og har tilbrakt mye tid i. Nå traff Finnmarks - lengselen med full kraft! Skavær? Who cares?

Snart vårjevndøgn.

2011-03-20T10:19:00.006+01:00

Ute er det surt. Vi er lovet vind så det holder og regn i bøtter og spann, men enn så lenge har ikke det slått til. Inne blomstrer det, jeg "jukser" med liljer i kjøkkenvinduet, og nyter synet av orkidéene. Nå skal det i sannhet sies at enkelte av dem er nyinnkjøpte... MEN: det finnes også noen som har kommet med nye blomster. Stolt? Ja! Akkurat det hadde jeg ingen tro på skulle skje, jeg er bedre på grønne planter enn på dem som blomstrer.

Men; lyset gjør at det er ekstra lett å gå bananas i utvalget hos blomsterforhandlerne. Og så skal det jo plass til alt inne også, og nå begynner det faktisk å bli ganske så fullt i enkelte vinduer. Min datter spurte her forleden om hvor jeg hadde planer om å plassere nyanskaffelsene... Vel, det ordnet seg det også...

Vårtegn i nord...

2011-03-12T09:41:00.011+01:00

Det drypper og ryr av fjøstaket - uten at det er mildvær!!! ( = nå er sola så høyt på himmelen at den faktisk varmer opp disse takene noen timer).

Like sikkert vårtegn: best som vi tror at nå er det bare velstand, så våkner vi til gjenklistra vinduer og de snøelingene. Da filtrerer jeg verden gjennom blått. Blå fisker fra BlåsIdé (tips: noensinne i Vesterålen, ta turen innom), og fjøsen blir finere gjennom blå kule fra Gjøvik Glassverk (tips: noensinne der? Også vel verdt turen innom).

Så tar jeg mot til meg, vasser ut i alt dette hvite og tenker med meg selv at: "OK, jeg vet hvor jeg bor!"

God helg! Jeg skal ut og fjerne nattas snøelinger fra bilen, mens jeg spekulerer på hvorfor jeg ikke kjørte den i garasjen i går kveld? Kanskje fordi stjerneklar himmel og en liten måneskalk fikk meg til å fortrenge det jeg faktisk hadde lest på yr.no. Med et lite forsiktig ønske om og tro på tidlig vår ;-)

Jeg kunne ikke dy meg -

2011-02-26T10:05:00.008+01:00

Huset trenger absolutt en helgevask, det blir IKKE i dag. Så kom jeg over denne dama her, og da slo det meg at noen har utviklet mer effektive metoder for renhold enn andre!

Se og le! God helg!

Maritimt? Her på gården?

2011-02-23T23:31:00.003+01:00

Fatter ikke hva det snakkes om?!? VærHANE - hva er det? Værbåt er tingen!

Søndagstille i værret.

2011-02-22T19:58:00.009+01:00

Eventyrlig vinterfiske! Aktivitet døgnet rundt, folk på havet og folk på land for å berge sesongen og verdiene. Så kom søndagen, og vi tok med kameraet og rusla litt i værret. Søndagsstille? Ikke helt. En og annen tungeskjærer, en og annen båt på landtur, folk på brygga, trailere klar for lasting - det blir nok ikke riktig stille på en del uker ennå. Og godt er det, både for folk på havet og folk på land. Og på hersjene henger det fisk - kystens katedraler er i ferd med å få tette vegger igjen. Det er sesong i værret!

I natt mens vi sov...

2011-02-20T14:25:00.003+01:00

- har noen rusla over markene her, oversett de nedsnødde gjerdene, tatt snøskavlene mellom gang- og sykkelstien og veien i ett byks, passert veien og rusla nedover myra...

Det er synd at vi nesten aldri får sett dem, og godt at vi ikke treffer dem på veien. De er tross alt store, og de har særdeles dårlig kunnskap om trafikkreglene!

Godvær i vente!

2011-02-14T22:40:00.007+01:00

Sjekka yr.no - og fant til min store glede en hel uke med godvær! Fantastisk; måtte prognosene slå til. For nå blir dagene merkbart lysere, og batteriene lades. Og jeg er jammen ikke sikker på om det er slik at sola faktisk varmer fysisk..? Psykisk varmer den iallefall, det er hevet over enhver tvil!

Og når dagene blir klare og lyse, så kommer gjerne bonusen på kvelden. Var ute og gikk tur ganske sent i går, men måneskinnet gjorde det slik at jeg kunne gå på skogsveier uten å bringe med ekstra lys. Jeg så alle fjellene klart og oppi alt flammet nordlyset over himmelen. Det var rett og slett vakkert!

Trekkfullt på mark!

2011-02-09T22:23:00.003+01:00

I går morges våkna jeg, lettere i ørska, og tenke: "Svarte! Det er alt for tidlig i dag også!" Så jeg holdt øynene lukket, konsentrerte meg om å finne roen og nøt varmen under dyna. Enn så lenge - for med et brak gikk det opp for meg at det snødde faktisk inn i senga mi. Slik blir det når jeg klistrer senga inntil veggen under vinduet, lar vinduet være åpent og sover bedre enn gjennomsnittet, slik at jeg ikke våkner av at det er nord - norsk vinter av den gode, gamle sorten ute.

Opp i et vanvidd, rist snøen av dyna, bruk hendene til å måke ut den snøen som ligger i vinduskarmen, og konstatere at joda, det trengs skift av sengetøy. Og ja, det ble tidlig i går også, og NÅ lengter jeg etter sommeren!

Ikke mye jevnt fordelt...

2011-02-05T12:56:00.010+01:00

I min stue befinner det seg - blant mye annet - en julestjerne fra 2009 og en julestjerne fra 2010. Her om dagen tok jeg en nøye kikk på disse 2 plantene (eller restene av de to plantene, for å si som sant er!)

Det er med dem som med mye annet her i verden; det er mye som ikke er jevnt fordelt... Men egenart har de, og ikke om jeg kaster dem ut. For så lenge det er liv, er det håp. Så tenkte jeg videre: hva om jeg hadde hatt muligheten til å sette dem sammen til en plante, ville jeg gjort det? Tror ikke det, til tross for at jeg da kunne hatt en "perfekt" julestjerne. Kanskje skal jeg plante dem sammen i ei større potte, og fryde meg over at de supplerer hverandre?

Som det varmer!

2011-02-03T19:32:00.004+01:00

Et litt uventet jobbskifte, med masse utfordringer som jeg ikke klarte å si nei til. Etter mange år i samme sektor, riktignok med noen skifter i tjenestested, kom det er mulighet som jeg kjente at jeg ville gripe. Litt skal jeg våge i livet mitt...

Da varmer det med hilsen fra den arbeidsplassen jeg forlater. En gjeng som jeg vet vil klare brasene, og som sporty stiller opp for meg og hverandre. Og midt i det hele, ei lita trollkjerring som jeg har fått klar beskjed om bærer mitt navn. Kanskje et aldri så lite hint?

Endelig!

2011-01-24T20:07:00.003+01:00

Egentlig er ord overflødige. Etter 2 måneders fravær titta endelig sola frem. De første strålene minnet oss om at nå "går det rette veien". Deilig!

Og aldri er snøen så hvit, himmelen så blå og solstrålene så gule som i dette øyeblikket...

Kan du også se det?

2011-01-13T12:27:00.006+01:00

Snufsete, småfeber, hoste og kråkestemme, med andre ord: ikke verdens beste dag for meg. Men så: hva ser jeg? Kan du også se det?

Mens vi venter på lyset.

2011-01-09T22:25:00.006+01:00

Det er ikke til å komme bort ifra; når jula er pakket vekk og alle ekstralysene fjernet, DA kommer lengselen etter sola. Bare et lite glimt mellom fjellene i sør, det er nesten slik at vi kan kjenne den varme.

Fremdeles er det noen dager til den viser seg her hos oss. Selv om vi merker at dagene er blitt litt lengre, så er sol - dagen spesiell. På jobb har vi solfest, med gule boller og gul saft med appelsinskiver på glasset! Neste merkedag er når sola skinner hjemme her når jeg drar på jobb kl. 0700. Da er vi kommet litt ut i mars og mørketida er definitivt over.

Så skal det i rettferdighetens navn sies at månen (med solas hjelp) har gjort sitt for å lyse opp denne mørke vinteren! Selv om den mye omtalte måneformørkelsen forsvant bak skyene, og den minst like omtalte solformørkelsen bare var å glemme for oss her nord (selv om vi hadde ypperlige værforhold!) - så er jeg mer enn takknemlig for det fantastiske lyset vi faktisk har!

Julepynt med sjarm.

2011-01-02T21:15:00.009+01:00

Nå, når nyåret er kommet og det er like før all julepynt havner i esker og opp på kvisten igjen- så tenkte jeg at jeg skulle dele litt av det som vekker minner her hos oss.

Jeg liker det som ikke nødvendigvis er "helt A4" - så "spritnese - engelen" har fulgt meg helt siden jeg handlet min første julepynt da jeg var nesten 19 år. De fleste engler i handelen har jo lyse lokker og perfekt hud, mens denne har brunt "rettned" hår, fregner og spritnese, og er helt bedårende!

Høyt i kurs stiller også nøtte - englene som en nevø av meg laget for noen år siden. En valnøtt, en hasselnøtt, en sløyfe og fingerferdighet - de hører hjemme på treet. Jeg blir i godt humør av dem!

Julepynt som mine barn laget da de var små, kommer også frem hver jul og finner sine plasser. Så kan mor i huset gruble litt på hvor årene ble av, og se for seg disse små hendene som slet med å lage julepynt og julegaver. Nå har begge de unge vokst mor godt over hodet ;-)

Og så til sist, svibler i hopetall! Jeg treffer aldri helt med blomstringa, så det er sjelden denne julelukta er i huset vårt på julaften. Men kom igjen til nyttår! Da nyter jeg duften, priser meg lykkelig over at ingen av oss er allergisk og tenker at til neste jul, ja, DA skal jeg kjøpe og pynte dem litt tidligere!

Godt nytt år!

2010-12-31T10:14:00.005+01:00

En fortreffelig nyttårsfeiring ønskes dere alle. Pass godt på barn og kjæledyr, hus og heim og egen og andres helse = vis respekt for fyrverkeri.

Alle gode ønsker for det nye året, måtte 2011 bringe gode dager og passelige utfordringer til oss alle.

Nissebyen vår.

2010-12-30T20:47:00.008+01:00

Hva må til for at det skal bli jul i huset? Noe er selvfølgelig knyttet til mat, pakker og juletre, det er ikke til å komme bort fra. Men hos oss er det er sak til som må på plass før julefreden senker seg, nemlig nissebyen vår.

Mor i huset har samlet den sammen over år. Den utsettes for nøye overvåkning hver gang den tennes, vi vet noe om desember og branner. Husene blir glovarme og krever høy årvåkenhet. Men; den hører til!

Hus av ymse slag, noen funnet i utlandet, noen på brukthandel, noen i ordinær butikk. Små nisser har funnet sine plasser, utenfor puben ligger det hvert år 2 som har sine faste plasser; den ene ruller og den andre sover. En gresk - ortodoks prest hører også til. Helt ærlig, hele byen er "harry så det holder", men jul uten den kommer ikke på tale!

God jul.

2010-12-23T22:21:00.004+01:00

Nå har roa senket seg i heimen, vi har spist grøt og spekemat sammen med våre gjester, treet er pyntet, pinnekjøttet satt i vann og kjøttrullen kokt. Rundt om i huset brenner det lys. Nå kan jula bare komme.

God jul!

Min farmor lærte meg...

2010-11-30T22:41:00.014+01:00

- å brenne mandler. Siden da har brente mandler alltid hørt julen til.

Egentlig er prosessen nesten for risikosport å regne, iallefall når det kommer til kjøkkenaktiviteter uten kjemikalier involvert.

Like deler vann, sukker og mandler has i en gryte/kjele. Settes på svak varme og kokes til vannet er brunt og nesten kokt inn. Så tas kjelen av varmen, frem med tresleiva og rør til det hele er tørt. Dette er tungt arbeid og tar sin tid. Mer enn en advent har jeg hatt ordentlige vannblemmer etter denne røringa. Der lønner seg heller ikke å lage for store porsjoner, da skal det mye til for å klare å røre det hele tørt. 4 desiliter av hvert kan være passende.

Før neste trinn i prosessen er det lurt å ordne seg med noen stekeplater med bakepapir på, slik at det finnes en plass å legge det ferdige produktet. For nå skal varmen på igjen, og så skal det fortsatt røres mens sukkeret smelter og blir blank, mørkebrunt og som en sukkersaus som mandlene putrer i. Det hele er rykende varmt, så pass på to- og firbeinte små venner som måtte befinne seg i nærheten.

Har jeg fremdeles ikke brent meg, så skjer det definitivt på dette stadiet! For nå skal mandlene ut av gryta og legges utover platene. Kjekt hvis jeg klarer å spre dem såpass at de blir i "spisende størrelse" etterpå. De skal kjøles ned, og etterpå oppbevares i tett boks.

Nå er julens knallharde, søte, velsmakende mandler i boks og på vei til sikker laring frem til jul.

Månekvelder.

2010-11-24T21:56:00.005+01:00

Mørketid til tross, hos oss er det ikke mørkt. Månen sørger for at vi ser, selv på kvelden. Og i går var det et fantastisk nordlys som danset over himmelen. Jeg er like fasinert hver gang. Alt dette lyset og disse fantastiske fargene. November er ikke så ille, iallefall ikke når verden er som nå.

Og i dag fant jeg, på nrk.no, følgende:

http://www.nrk.no/vitenskap-og-teknologi/1.7395229

Se og nyt, folkens! Mørketid? Pyttsann!

Minner fra fjorårets november.

2010-11-13T09:22:00.007+01:00

Bare slik at det er sagt, jeg er ikke glad i sne. Kaldt og upraktisk, og når verken bortover- eller nedoverski er favorittaktiviteter, så synes jeg egentllig at dette hvite er i veien. Jeg skjønner alle argumenter med at det blir lysere ute, og til jul er det greit med en høvelig mengde av sorten. For ungene er jo sneen ofte en drøm som gir uante muligheter for lek og moro, og den gleden unner jeg dem.

For meg derimot, var fjorårets november en drøm. Barfrost, klar himmel og vi kunne gå hvor vi ville uten ski på beina. Med kamera i lommen rusla jeg rundt i heimkommunen og foreviget motiver som jeg ikke ser hver år. Jeg har lyst til å dele noen av disse inntrykkene. Så om enn sneen har lagt seg, regnet plasker ned, tåka ligger tjukk eller sola skinner fra skyfri himmel - slik kan også november være!

God helg!

Bråstopp!

2010-11-10T20:01:00.009+01:00

Ja, det var akkurat det det ble hos meg :-( Det kom travle dager, og travle ettermiddager, regn og dårlig fotolys, og da ble det bråstopp i blogginga. Men: nå "tar jeg meg på tak" og håper at inspirasjonen har kommet for å bli.

Vi nærmer oss advent, og snart forsvinner sola under horisonten. Snøen er kommet, i løpet av 10 dager gikk vi fra + 9 grader, via en forrykende høststorm, snefall og til i dag da gradstokken viste minus 14 grader. Elgene er kommet på innmarka, de trekker til folk når det blir kaldt og sne. Ikke alle av gårdens folk er like begeistret for disse svære dyrene, iallefall ikke når de går rundt flaggstanga og beiter ned det treet som står nesten på trappa.

Men: vi vet hvor vi bor - mørketid og frost hører til livet nord for polarsirkelen. Og det er nå fremdeles slik at frosten kan gi oss de vakreste motiver. Som når kulden tegner hvite kanter på tangen i fjæra...

Mye eller lite snø?

2010-10-11T21:48:00.005+02:00

Noen plasser heter det seg at dersom det er mye rognbær, så vil det bli mye snø. Rogna sørger for vinterprovianten for småfuglene som "ikke har vett" til å forlate dette kalde nord.
Andre plasser heter det at dersom det er mye rognebær, så vil det bli lite snø, for rogna skal ikke bære to bører samme sesong.
Ikke vet jeg, men de siste årene med mye rognebær her har det vært snøfattige vintere. For meg, som ikke er noen tilhenger av verken bortover- eller nedoverski, så håper jeg at siste ordtak gjelder.

Uansett, vinteren nærmer seg med stormskitt. I løpet av en uke har vi hatt "sommer" (+ 15 grader), etterfulgt av plaskregn og løvfall; i går kom piggdekkene på bilen og i ettermiddag snødde det på tvers! Kjedelig kan det IKKE kalles!

En vill tanke.

2010-10-09T09:50:00.006+02:00

Det slo meg da jeg rusla i fjæra en kveld. Vakkert vær, vakre omgivelser og vakkert lys, i det hele tatt god anledning til å filosofere litt. Da kom tanken, nesten ut av ingenting: Skal tro hva Hovig var inspirert av da han tegnet Tromsdalen kirke, bedre kjent som Ishavskatedralen? Jeg vet at det har vært snakket om både isfjell og naust, men kan det være slik at...?

Jeg følger stafetten.

2010-10-03T09:49:00.010+02:00

Fredag lå det pakke i postkassen min. Ikke er det jul og ikke har jeg bursdag, men pakke til meg likevel ;-) Koselig - tusen takk BirtH! Innhold til nytte og glede, noen trivelig ord og praktisk veiledning - nesten sånn Kinderegg.

Jeg kom til å tenke på hvor lenge det er siden jeg har fått brev. Som ung var jeg en flittig brevskriver, med brevvenner både nært og fjernt. Det lå brev i postkassen rett som det var, og jeg fant stor glede også i å skrive tilbake. Nærmeste brevvenn befant seg i mitt hjemfylke, fjerneste i Auckland på New Zealand.

For en del år siden hadde jeg meg en skikkelig oppydding i gamle brev, jeg kan jo ikke gjemme på alt til evig tid. Noe tok jeg vare på, men det meste gikk på bålet. Litt synd egentlig, men det er jo ikke sikkert at alle ville synes at det er like festlig å tenke på at hele ungdomstida deres ligger skriftlig dokumentert hjemme hos andre...

Nå er det telefon, facebook, blogg, mail, mms og sms som gjelder. Det skal gå raskt og effektivt. Kanskje det er i kveld jeg skal lage meg kaffe, tenne et stearinlys og sende et brev til noen jeg ikke har hatt kontakt med på lenge?

Og: jeg følger stafetten. De tre første som kommenterer dette innlegget, vil få en overraskelse i sin postkasse.

"Å stå han av"

2010-09-28T22:58:00.007+02:00

Vi sier det ofte: "Vi står han av". Når livet svinger, motbakkene er bratte og motvinden sterk: "Vi står han av". Når vi har fått litt i overkant av runder "i livets tørketrommel": "Vi står han av". Når vi knapt henger med: "Vi står han av!"

Disse "steinbitfæran" (færan = oppførsel) er gode å ha. Noen av oss har fått utdelt slikt i rikelig monn!

Litt av kunsten med dette livet er kanskje å vite når vi skal stå og når vi skal vike? Når vi kan stå beint i skoene og vite at her står vi med all verdens rett, om ikke annet, så på ren overbevisning og stahet! Andre ganger er det kjekt å vite at dersom vi viker unna nå, så blir det i det lange løp rett. Og atter andre ganger handler det om å bruke vettet: skal vi komme gjennom dette, så må vi vike - rett og slett fordi det er det valget vi har.

Men: vi kan gjøre som blomsten på bildet: noe avblomstret, noe falmet, noe vindskjev, men stolt og rak i ryggen - vi "står han av"!

Når alt går i ett...

2010-09-27T16:51:00.006+02:00

Rart det, men enkelte dager er det som om alt går i ett. Det ene avløser det andre, og før jeg vet ordet av det, er det kveld. Enkelte ganger kan jeg rett og slett ikke gjøre rede for alle dagens hendelser.

Noen ganger er uka slik. Det er mangt og mye, og plutselig er det fredag og (iallefall som oftest) helg. Nå på høsten, når alt starter opp igjen, er det alltid mye som skal følges opp.

Da handler det for meg om å finne de små rommene i livet som gir anledning til å fylle lungene med luft, puste ut og så gjenta flere ganger. Det kan handle om å finne rette utsikten å hvile øynene på, rette melodien å lytte til, en god bok å lese eller noen å ringe til for å dele tanker og få nye synspunkter. Og innimellom handler det rett og slett om å sove!

I dag så jeg gjennom en del bilder fra denne høsten. Og da så jeg det helt klart: enkelte ganger går alt i ett også der ute!

Alle disse varme farger.

2010-09-20T15:00:00.004+02:00

Vi har vært heldige! Etter en begredelig sommer har vi så langt hatt en fantastisk september. Og da kommer alle disse varme, vakre fargene. Skogen er bortimot gullfarget, blomkarsen viser seg fra sin beste side og jeg har fremdeles ikke pakket bort sandalene! Derimot prøver jeg febrilsk å få mest mulig ut av disse dagene, det er energi til kommende mørketid.

Her ei natt før helga våknet jeg og så ut av vinduet. Da flammet et helt fantastisk nordlys over hele nordhimmelen. Joda, høsten er definitivt her!

Nyksund 2

2010-09-10T23:10:00.002+02:00

Ei lita kveldsstund, bare for ¨senke skuldrene" og nyte indian summer. Det skifter fort her nord. Noen ganger vet jeg bare hvor jeg må for å finne roen og nyte lyset og fargene. Tenk at vi skulle få slike dager og kvelder!

Fargespill.

2010-09-04T12:06:00.007+02:00

Høstens farger er vakre. Tenk å få slikt fargespill før det hvite teppet legger seg... Ha en fantastisk helg, alle sammen!

Nattefrost.

2010-08-29T00:13:00.007+02:00

Sist fredag, grytidlig på morgenen, startet jeg ut av huset for å komme meg på jobb. Klokka var bare 0615, og det var et nydelig sensommervær, med sol fra skyfri himmel.

Jeg er en av disse "barfot - indianerne"; jeg kaster sokkene i april og går barfot (med eller uten sko) frem til oktober. Denne morgenen var det sandalvær, iallefall så himmelen slik ut...

Jeg kunne ikke dy meg, jeg måtte ut og gå på den hvite og grønne plenen med sandalene på. Om ikke annet, så for å sjekke at det ikke var noe som feilet øynene mine. Men nei, det gresset var fullt av rim og iskaldt! Nattefrost, solskinnsmorgen og bare tær = noe underlig kombinasjon!

Jeg var urettferdig!

2010-08-28T11:56:00.011+02:00

Slik ser huset øverst i værret egentlig ut. Ei venninne av meg har sagt at den dagen jeg eier det huset, så skal hun komme hver eneste sommer og tilbringe hele sommeren på verandaen hos meg. Lite sannsynlig at vi noensinne vil få en sommer som i sin helhet er egnet til verandasitting her ytterst på kysten! Det er også lite sannsynlig at jeg noensinne vil komme til å eie dette huset, men hun er hjertelig velkommen til å tilbringe sommeren i det huset jeg eier.

Ellers undrer og forsker jeg litt i denne bloggverden. Jeg registrerer at en del bilder ser mørkere ut på andre dataskjermer enn på min her hjemme...? Og så har jeg registert at på maskinen på jobb kommer enkelt innlegg opp med "krigstyper"; kjempetykk skrift. Hjemme ligger alle innleggene med samme skrifttykkelse, så ikke skjønner jeg. Og ikke vet jeg hvordan dette ser ut der dere sitter.

Tips mottas med takk. Ha ei flott helg!

Hus.

2010-08-26T22:15:00.005+02:00

Jeg liker gamle hus, de har sjel. Og så undrer jeg alltid; hvem levde her? Hadde de det bra? Hvorfor er det ingen som bor her nå?

I distriktet har vi gamle hus til nedfalls og gamle hus som er som smykker der de befinner seg. Hus som er gjennoppstått etter fraflytting og hærverk. Ja, vi har endatil ett helt fiskevær som inntil for noen år siden lå øde og ødelagt. Nå blomstrer det, kulturlivet er rikt og ei kveldsstund her er sjelebot.

Huset øverst i værret skulle jeg gjerne hatt. Det ligger der, som en perle, med full oversikt over hele plassen, hus og kaier, himmel, hav og horisont. Ikke til salgs! Skjønner jeg godt!

Høsten kom brått i år.

2010-08-25T22:42:00.010+02:00

Sist mandag satt en venn og jeg og snakket over en kaffekopp. Vi hadde begge sett det underlige. Skolestart og ingen gule blad på trærne! Sikkert belønningen for en regnfull sommer, men likevel: forunderlig. Det skal være noe gult å skimte når vi er i siste halvdel av august.

Tirsdag tok jeg bærspannet med meg og gikk for å se etter blåbær. Litt ble det, men ikke mye å skryte av. Men: da var plutselig høsten kommet, sånn helt over natta. Fargevrimmelen trer frem, vi kan se månen (noe vi ikke gjør når sommeren er på sitt lyseste), og sola går i havet kl. 21 - på "feil plass".

Høstens skygger er lange, og når sola legger sine siste stråler inn over land, legger hun gullfargen på naustveggene. Så takker hun for seg vest i havet, mens månen tar over i øst - og det på en solrosa himmel.

Så var dagen kommet.

2010-08-21T21:44:00.006+02:00

Eldstebarnet flytter hjemmefra. Ikke skal hun så langt; jeg når henne på 40 minutter når jeg kjører lovlig. Ikke er hun av de mest "pirrevirre" heller, sannheten er at hun er en stødig 16 - åring. Hun har godt med familie i nærområdet, og har alle forutsetninger for å klare seg fint. Hjem til helgene vil hun også komme, iallefall nå i starten.

Men: det er rart å pakke bilen full av stort og smått som hybeltilværelsen krever. Og når hun er klar på at det er transport og proviantering hun trenger hjelp til, å komme i orden skal hun klare aldeles utmerket på egenhånd, ja, da er det bare å kjøre hjemover igjen. Misforstå meg rett, det er godt å ha oppdratt en selvstendig datter. På mange måter har jo det vært et av målene underveis.

Et ordtak sier at det er 2 ting vi skal gi våre barn: RØTTER OG VINGER. Nå foldes vingene ut. Røttene vet jeg er der. Så da er vel alt rett fatt..

En sommerkveld på Kråknes.

2010-08-17T23:15:00.008+02:00

Takk til gode venner som ringer en sen sommerkveld og lurer på om vi kan være helt sprø og komme til dem og spille kort? Ja, så sprø er vi!

Det ble langt på natt før vi var ferdige med spillet. Da var vi voksne trøtte, og de yngste nærmest avsvimt. Men trivelig? Ja, det var det virkelig!

Idyll.

2010-08-14T11:27:00.014+02:00

Sånn cirka midt i Norge, hvis vi tenker nord - sør retning, ligger Mosjøen. Byen er Nordlands nest eldste, med bysstatus fra 1875, og har i underkant av 10000 innbyggere. Og så har Mosjøen Sjøgata, en vakker idyll!

Sjøgata er Nord - Norges lengste, bevarte, sammenhengende trehusbebyggelse. Å rusle her er som å bli hensatt til en annen tid. Det er nesten slik at den bilen som dukker opp på bildet, er feilplassert; den hører ikke til i disse omgivelsene...

Blikket åpnes og skuldrene senkes mens jeg går. Kamera brukes flittig. Og "høflighetshjernen min" tenker: "Husk, det bor folk her! Det er grenser for hvor nært du kan gå!" Jeg har bl.a. en svakhet for vinduer, og perspektiver og refleksjoner som disse kan gi. Men: jeg klasker ikke linsa rett på stuevinduene til menneskene som bor midt i idyllen. OK; jeg skal innrømme at jeg var frista!

PS: etter å ha sett dette innlegget publisert, ser jeg at det ble en "noe alternativ plassering" av tekst og bilder her (les: det ble "søkkanes rotåt!!!). Her må det noe litt mere forskningsarbeid til for at jeg skal klare å få det ryddigere. Bær over med meg.

Statusrapport fra en forvirret vesteråling.

2010-08-12T21:06:00.003+02:00

SOL??! Både i går kveld og i dag!!? Jippi!!!

Tillit.

2010-08-09T13:32:00.007+02:00

Farende folk trenger plass å overnatte. Og enkelte ganger frister det ikke å slå opp telt bare for en enkel natt og noen timer høyst påkrevd søvn. Da vi var på vei nordover, og var kommet godt inn i vårt nabofylke i sør, begynte jakten på et egnet overnattingssted. Det var lørdagskveld, det begynte å bli seint, og teltliv fristet ikke.

Alt ordnet seg, vi fant Bunesset camping. Noen hytter, et lite servisehus, ingen resepsjon... Men, på et oppslag kunne vi lese at vi var velkomne og at dersom nøkkelen sto i hyttedøra, så var hytta ledig. Eieren ville komme innom senere for betaling! For en tillit til sine medmennesker! Kloss i E6, mange farende folk. Vi kom sent og skulle dra tidlig, og jeg tenkte at kommer de ikke, så får vi legge igjen en lapp med alle nødvendige opplysninger, slik at vi kunne få overført pengene. Heldigvis kom mannen innom, sen lørdagskveld til tross. Og han var helt klar på følgende: "Folk flest er greie!"

Mor og datter "på byen".

2010-08-07T20:13:00.018+02:00

Husets sønn var heldigvis også med,

slik at hele vår lille familie

kunne storkose oss på

Sommerslagere på Gjøvik.

En kjempeflott kveld!

Alle som er i Mjøsområdet om sommeren, anbefales på det varmeste å legge en tur til Gjøvik gård. Vi har vært der før, og kommer garantert tilbake. Nå i sommer var det tredje gangen vi fikk med oss dette sommershowet.

Det var noen som sa til meg at hadde man gjort noe tre ganger, så var det nærmest som en tradisjon å regne. Vel, det er litt tungvint med tradisjoner som ligger drøye 130 mil hjemmefra, men pytt...

Mens vi satt der, kom jeg til å se på føttene til min datter og meg selv. Og plutselig gikk det opp for meg at det ikke lengre er jeg som går i lekre, høye sko. Jeg er blitt en generasjon eldre, og velger lave sandaler. Den unge damen, derimot... hun kler seg slik jeg kan minnes at jeg selv gjorde en gang i tiden. Jaja, det er vel slik som det skal være?

Til minne om...

2010-08-04T11:37:00.006+02:00

Deler av sommeren ble tilbrakt i Lycksele, en liten by i Lappland med ca 8500 innbyggere. Den er, som svenske småbyer flest, velhold og ryddig. Det svenske folket er flinke til det; nesten uansett hvor man kommer, så finnes det gågate, parker, gode parkeringsmuligheter og god skilting.

Ved E12 over Ume elv står det et minnesmerke over de første menneskene som valgte å bosette seg i området i og rundt Lycksele. Jeg kan formelig se dem for meg, der de vandret endeløs strekninger i tett skog, på leting etter en plass å bo og skape seg en fremtid. Hvilket mot de må ha hatt!

Nå er det juli igjen, ja, nå er det juli igjen...

2010-08-03T11:12:00.009+02:00

...neida, jeg er ikke gått helt i tull, men det VAR juli da dette bildet ble tatt. På Rognan, i området ved campingplassen, dukket det opp noen fasinerende stolper. Kreativ hjerne, god tilgang på skikkelig trevirke, fingerferdighet og en stor dose tålmodighet må nok til for å utføre dette handarbeidet. Og dette er da en juli - nisse, eller hva?