mandag 24. august 2015

Roadtrip Finnmark.

Det nærmet seg natt - årets siste med midnattssol.
Rasteplass ved Tana bru - grytidlig morgen

Så feil kan man ta!
Nydelig handarbeid - fra museet på Strand i Pasvik.
Veggmaleri i Vadsø, ett av flere.
 Grense Jakobselv
 Kong Oscar 2. kapell i Grense Jakobselv.

 Værbitt!

 Gjestene markerer seg på Norges eldste fjell  - små varder overalt.
 Tilbake på gamle trakter, Utnes i Pasvik.
 Kapellet på Svanvik.
 En av bamsene som ønsker velkommen til Pasvik Folkehøgskole.




 Detaljer fra Bugøynes.


Deler av Kongsfjord og utsikt på Kongsfjordfjellet.
 Deler av Kautokeino.
 Juhls sølvsmie.
Kautokeino kirke

- eller med all respekt: deler av Finnmark.  Fylket er større enn Danmark, og har både fastland - Norges nordligste og østligste punkt - det finnes mennesker i Norge som bor øst for Istanbul. I tillegg ligger deler av Finnmark sør for min hjemplass som befinner seg langt nord i Nordland.
Vel, med en stående invitasjon til Pasvikdalen og erkjennelsen av at nå var det faktisk 4 år (jeg trodde det var 5, så feil kan jeg ta) siden sist, la jeg avgårde.  Det skal også nevnes at jeg liker å kjøre bil - det er en absolutt forutsetning for slike innfall.
Og når jeg har fått tilbrakt tid hos venner, sett igjen steder og mennesker jeg setter pris på, sovet i bilen midt på Ifjordfjellet (uten mobildekning - jippi!)  og endelig også kommet meg til Kongsfjord, da senket roen seg. 
Værsågod, jeg deler noen bilder - flere kommer sikkert senere. Og: Finnmark anbefales!

tirsdag 18. august 2015

Tett på.

Jeg er opptatt av lys, landskap og refleksjoner og jakter stadig på slike motiv; de åpne landskapene med alle sine farger og stemninger. Andre ganger går jeg tett på, holder pusten og krysser fingrene for at motivet ikke forsvinner... 

onsdag 12. august 2015

Vi fikk en sommerkveld - endelig!














Sommeren 2015 har vært særdeles ustabil her jeg bor.  Egentlig har jeg mest lyst til å si at vi ikke har hatt sommer så langt! Langtidsvarselet har lovet oss godt og varmt sommervær siden i mai, men alltid 7 - 10 dager frem i tid. Og den varmen har hele veien forflyttet seg, og så langt ikke dukket opp - før i går. Da var det plutselig over 20 grader, vindstille og helt nydelig. Og da kvelden kom fikk vi en solnedgang vel verdt å minnes.
(Og i dag? Tja, plaskregn... Planter og møbler sletret rundt på plenen, vinden hadde til og med snudd den hvite hagebenken laget av tre da jeg kom hjem fra jobb. Jeg velger og minnes gårsdagen).